Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Kveld for magi

Håndballgutta har sutret seg selv i et hjørne. Mot Kroatia blir bare det beste bra nok, men det er vel mulig?

DET er kort tid mellom kampene i dette Europamesterskapet. I hvert fall hvis du bruker flere av de 24 timene på å sutre over internasjonale dommere som ikke heier på Norge, påstått slemme kampobservatører som ikke bare ser men også snakker og resten av håndball-livets urettferdigheter.

Nå ser det ut som om det norske laget omtrent får som fortjent. Begredelighetene mot Slovenia har ingen ting med medaljekamp å gjøre, og da gjenstår bare en mulighet:

** Litt magi mot stormakten Kroatia.

På dette laget vil det si Kristian Kjelling i maksimal utbrett pinup-blad-form, kameratene Glenn Solberg og Frode Hagen såpass geografiforvirret at de tror de fortsatt spiller hjemme i Drammenshallen, en gjeng med spillere som bryr seg om hva de leverer, pluss målvakt Steinar Ege akkurat så bra som han pleier.

Det siste kommer i hvert fall garantert.

I VENTETIDA får vi som trodde selve troppen var bra og bred nok til å nå semifinalen, ta selvkritikk.

Det er lett. Det er ikke i våre drømmer, forventninger og håp problemet sitter; det sitter i et landslagsmiljø som ikke klarer å renske opp i grumset som alltid kommer underveis i en lang turnering.

Og det selv ikke på hjemmebane.

TRENGER MAGI: Det betyr blant annet en Kristian Kjelling i maksimal utbrett pinup-blad-form, skriver Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: THOMAS FOSSE/SCANPIX
TRENGER MAGI: Det betyr blant annet en Kristian Kjelling i maksimal utbrett pinup-blad-form, skriver Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: THOMAS FOSSE/SCANPIX Vis mer

REAKSJONENE etter Polen-kampen som innledet nedturen i Stavanger er egentlig ganske pinlige for denne delen av det norske idrettsmiljøet. Den minner om en fjern historie da Norge pleide å tape i konkurranse med utlendingene i det meste bortsett fra våre egne lokale vinterøvelser, og vi ikke helt skjønte at det skjedde fordi vi var for dårlige.

Bare det å forestille seg at det eksisterer et slags komplott mot norsk suksess i en sport som nettopp er styrt av en norsk president, forteller om innbilte spøkelser for rullende TV-kameraer.

Mot Slovenia var disse onde skapningene ikke til å se. Derimot så resten av oss et norsk lag uten evne til å spille en kollektiv angrepshåndball og uten lyst til å flytte armer og bein i forsvar.

Det har ingen ting å gjøre med at konkurrentene ikke unner oss en etterlengtet topp-plassering i herrehåndball. Bare med egne, svake prestasjoner.

MIDT OPPE i denne elendigheten har trener Gunnar Pettersen stått ganske så støtt. Også han brukte noen minutter på å bearbeide skuffelsen fra fadesen mot Polen, men så tok han bedre og bedre tak.

Som han sa det til spillerne i lagets andre planlagte time-out mot Slovenia:

_Nå har vi valget selv om vi vil eller ikke. Nå synes vi veldig synd på oss selv.

Men så trist ble det uansett kampen ut. Den var en nesten sammenhengende ikke-planlagt norsk time-out.

ELLERS er det for ofte vrient å se sammenhengen i det norske angrepsspillet. Gjennom hele mesterskapet har det vært langt mellom den kollektive bearbeidelsen av motstanderforsvaret. Mye har dreid seg rundt kameratskapet Glenn Solberg/Frode Hagen og bakspillernes forbindelse inn mot Frank Løke på streken.

Det siste var det eneste som fungerte i denne kampen, og nå er dette glansnummeret definitivt tatt av plakaten. Med Løkes leddbåndskade forsvant en av de beste grunnene til at Norge likevel sikrer seg semifinaleplass med seier mot Kroatia i det siste oppgjøret i mellomrunden.

DA ER det bare å ta sats midt i det aller enkleste i all lagidrett:

** Viljen til å gjøre noe ekstra for fellesskapet.

Den var fraværende mot Slovenia, og det irriterte flere enn oss som så på:

_Jeg er fly forbanna. Vi taper på dårlig innstilling, sa Kristian Kjelling da han gikk av banen.

DET VAR vanskelig å se at han var like sinna på banen. Mot Polen tirsdag kokte laget over. Denne gangen putret det ikke engang utpå der.

_Fighter vi ikke, er vi null verdt, fortsatte Kjelling selverkjennelsen.

Der er han nærmere; men neppe helt framme.

Den siste matchballen for å nå målet om semifinale, avhenger av mer enn viljen. Uten Frank Løke ute på brytematta, blir satsingen på den fine samfølelsen mellom Glenn Solberg og Frode Hagen for ensidig mot et topplag. Norge trenger at Kristian Kjelling når sitt sportslige maksnivå. At han går maksimalt på enkle avslutninger i bevegelse fra dyp posisjon og at tempoet generelt presses opp for å utnytte bredden i angrepet mye bedre.

Akkurat nå framstår denne egentlige ganske beskjedne framgangen tilnærmet magisk.

Men den er fortsatt ikke mer enn en enslig håndballkamp unna.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media