Kvinnelist og hodespill

BALLPLASSEN PÅ GRÜNERLØKKA (Dagbladet): Det heter seg at ballen er rund. Mulig det.

På mitt lag foretrekker vi uansett å spille med den eggformede fotballen. Ikke fordi den har form som et egg, men fordi den er så myk. Myke baller mot nybarberte legger er langt å foretrekke foran harde. Det vet alle kvinnelige bedriftsfotballspillere som ikke har rukket å gå til anskaffelse av leggbeskyttere. Enda.

Vi er noen sånne på Hedda Gambler, et relativt snartenkt bedriftsidrettslag med knottene planta i forlagsbransjen. Når vi vinner hodeduellene, er det sjelden takket være de gode headingene, for å si det på den måten.

For det er ikke bare i Rotterdam det skjer. Hva var vel toppidretten uten en sydende grasrot? Vi gjør alle vårt for nasjonens beste, det skal vi ha. I går var det kadaverdisiplin i bedriftstroppen foran kveldens toppoppgjør på Ekebergsletta. Med påfølgende tørsteslukking på nærmeste brune bar:

- Det finnes ikke noe bedre enn øl etter trening. Nå er'e se og lær, jenter!

På storskjermen har Italia akkurat satt inn første mål mot Belgia, til hengiven begeistring. Laget liker ikke «De røde djevlene». Uttalt på nynorsk høres det ut som en dårlig australsk tv-serie, og hva har Belgia egentlig fostret, annet enn fantasifostret Hercule Poirot?

Gambler er nemlig nøye med oppladningen, og gir oss ikke på bartrikset til Myggen og Berg så lett. Dessuten er vi smittet av Spania-kampen. Høye på pæra som vi er, er det luftrommet som skal erobres. Etter oppskrift fra Flo har vi brukt hele ettermiddagen på å treffe mellom de j.... stengene.

Målet er å vinne serien. Og hadde det ikke vært for et knusende nederlag mot Lærerlaget , ville vi ligget temmelig godt an.

Feilen? Vi undervurderte motstanderen. Vi hadde sett for oss en gjeng nevrotiske mattelærere, og fikk bank av en gjeng velorganiserte gymlærere. Våre faste, tre tilhengere trøkka seg sammen under Ekebergslettas minste paraply og heiet:

«Hedda Gambler,

mål vi sæmler»

uten at det hjalp på annet enn målene som kom baklengs. Dem skulle det etter hvert bli mange av. Det var ikke det at Lærerlaget truet bakrommet. De okkuperte det. Og noen gjenerobring kom vi aldri i nærheten av, selv om laget presset så lavt at Drillo kunne sopt grusbanen med oss.

Men nå har Hedda Gambler lært. Alt for Norge. Så om bokhøsten skulle vise seg å bli noe tynn, får dere ha laget unnskyldt. Forlagsbransjen har faktisk viktigere ting å holde på med.