Kyvåg hyllet

Det var den lengste feiringen av en aktør i norsk håndballhistorie. Kona gråt da mannen tok avskjed som BSK-trener.

Frode Kyvåg fikk et nachspiel med gavesjekker fra sin klubb og motstanderen LHK - en tur for to til Larvik! pluss blomster og medaljer og en tur rundt banen i sulkyen trukket av spillere.

Hovedpersonen klarte å holde tårene tilbake gjennom hele seremonien. Men når det hele var over, tok vemodet overhånd.

- Jeg føler dyp vemod når jeg nå forlater dette laget. De spiller min håndball, den lette, tekniske som får motstanderen å føle seg svimmel.

- Det er for dumt at vi tapte borte mot Sola og mistet sjansen til å avgjøre serien. I dag er vi 10-12 mål bedre enn Larvik, sier Frode til Dagbladet.

Så kommer en innrømmelse på en uforglemmeloig kveld.

- Det er bare en spiller jeg savner her i kveld. Susann Goksør.

- Hun er drømmespilleren for min type håndball, sier en særdeles åpenhjertig Frode Kyvåg.

Briljanten

Han nevner ikke Anja Andersen i denne sammenheng, først litt seinere når han ramser opp alle de spillertypene som han for alltid vil huske.

- Susann har vært den største hele tida. Hun er briljanten. Anja har vært kunstneren. Kjersti Grini den pålitelige.

- Men den som jeg setter mest pris på i dagens BSK-lag er Siv Heim Sæbøe. Hun er verdens mest undervurderte spiller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Siv har stått som en bautastein, med sin vilje, lojalitet og seiersinstinkt. Hun er helt uunnværlig for et lag som vil nå toppen, sier Frode.

Vunnet alt

- Jeg har vunnet alt som kan vinnes. Jeg følte at jeg ikke har mer å bevise som trener.

- Jeg tok beslutningen om å gi meg allerede før jul. Likevel var det vemodig å ta avskjed her i kveld.

Jeg vil gjerne jobbe med videreutviklingen av håndballen, forteller Frode, som neste uke inviterer hele BSK-laget til kjellerstuen sin for skikkelig feiring.

vaclav.pletanek@dagbladet.no

VEMODIG: Kona Monica gråt da Frode Kyvåg tok avskjed som BSK-trener.