SKJØNTE IKKE ALVORET: Frode Kyvåg syntes først det var litt artig da agentene begynte å vise interesse for Norway Cup. Men så økte pågangen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
SKJØNTE IKKE ALVORET: Frode Kyvåg syntes først det var litt artig da agentene begynte å vise interesse for Norway Cup. Men så økte pågangen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB ScanpixVis mer

Guttene fra Afrika:

Kyvåg om den kyniske jakten i Norway Cup: - Det var nesten vemmelig

I august 2000 forsvant 21 foreldreløse 17-åringer fra Norway Cup. Samme formiddag begynte telefonen til Frode Kyvåg å ringe.

(Dagbladet): Agenter ble en stor del av hverdagen for Norway Cup-generalen etter hvert. De ivrigste var ute etter spillere helt ned i 13-årsalderen.

I august 2000 forsvant 21 av 22 spillere fra Norway Cup-laget Freetown Vikings i Oslo. Guttene var 17 år, foreldreløse flyktninger fra borgerkrigsrammede Sierra Leone. Plutselig var de borte fra skolegården der laget bodde.

Kyvåg om den kyniske jakten i Norway Cup: - Det var nesten vemmelig

Samme formiddag begynte telefonen til Norway Cup-general Frode Kyvåg å ringe. Det var fotballagenter som ville vite hvor spillerne var blitt av, og hvor de kunne finnes.

- Det var ikke hyggelig. I løpet av bare noen formiddagstimer så lurte agentene på hvor disse spillerne var. De visste at guttene var ute etter oppholdstillatelse og politisk asyl, forteller Kyvåg til Dagbladet.

- Noen var mer aggressive enn andre. De skulle vite hvor gutta var, hvem de var. Det var nesten vemmelig, sier han.

Så dem rundt banene

I år 2000 hadde Frode Kyvåg blitt vant til å få telefoner av agenter.

Midt på 90-tallet startet det, «pent og forsiktig», som den avgåtte Norway Cup-sjefen beskriver det.

Agentene var ute etter navn på spillere, de ville ha passdetaljer, de ville ha telefonnumre til klubbdirektører Kyvåg kunne ha hatt kontakt med.

- Det tiltok ganske betydelig. De var på jakt etter både klubbene vi hadde på besøk, og andre som ikke var på sletta engang. De mente vi hadde kontakter gjennom de ulike landenes forbund, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og vi så dem jo rundt banene. Vi visste de var til stede en periode. Men vi var helt kategoriske, dette ville vi ikke ha noe av. Agenter bisto vi rett og slett ikke, sier Kyvåg.

Så ble det stille noen år, før det eksploderte igjen.

Sugne på Vieira

Norway Cup hadde fått tett kontakt med Patrick Vieira og hans Diambars-prosjekt, akademiet som i senere tid har levert storspillere til toppen i norsk fotball. Dette var særdeles interessant for «de såkalte agentene».

- Det var svensker, men også norske, uten at jeg vil nevne noen navn. Det var en finne som var veldig ute etter meg. De ville bruke oss som døråpnere, at vi skulle bistå med nærere kontakt, hjelpe dem. Men jeg holdt dem langt unna Vieira, sier Frode Kyvåg.

- Det var veldig stor interesse rundt nigerianerne, de var jævlig opptatte av dem. Noen satte seg ned og forhandlet med guttene før foreldrene hadde snudd seg. De gikk og lette etter dem i skolegården omtrent. Og selv om jeg hadde satt foten ned, så var det ikke vanskelig å finne ut hvor guttene bodde, de var jo der på Abildsø Skole, for eksempel.

Ute etter de yngste

I samarbeid med Johann Olav Koss og Right To Play jobbet Frode Kyvåg også med prosjekter i et par flyktningleire i Afrika. Også der ville agenter ha formidlet kontakt.

- Der de så at det var fattige gutter med store talenter - da var de på meg, forteller Kyvåg.

- Og generelt var ikke de eldste klassene de var ute etter, det var de yngste. 13-14-15 år allerede. Jeg hadde jo lag fra flyktningeleire i Tanzania, de skjønte at dette var sårbare barn og lutfattige klubber som kunne la seg friste. I starten så jeg ikke faresignalene, men det gjorde vi definitivt etter hvert. Jeg håper og tror at de fleste var seriøse agenter som ønsket å gjøre skup på spillere ingen hadde sett så tidlig, men det året Sierra Leone-laget hoppet av, da var det ikke hyggelig.

16 av guttene fra Freetown Vikings endte med å søke politisk asyl i Norge etter forsvinningen fra Oslo i 2000. Fem valgte å bli med tilbake til Sierra Leone.

Et par av spillerne endte opp med å få kontrakt med norske toppklubber, blant annet Ernest Sesay i Viking.