La Pelé tenke skjørt

Så kan Marta ordne det med fotballen. Esten O. Sæther kommenterer.

PELÉ med skjørt, lyder Martas kallenavn. Hun er bare 22 år, men navnet har allerede blitt brukt i årevis. Likevel er det ikke derfor betegnelsen virker forslitt.

Det er selve tenkningen som ikke stemmer. Kvinnefotball er ikke en idrett som får sin verdi i sammenligning med guttas fotball; da vil den rent fysiologisk ikke strekke til. Sporten har sin verdi i seg selv, og må vurderes deretter.

Akkurat nå stiger den raskt med 26 millioner spillere i 150 land verden over, og det med Marta som frontfigur pluss Brasil som det vakrest spillende laget.


DEN
nivåhevningen var det ikke så lett å se i denne kvartfinalen. Til det var dekket alt for dårlig. Banen i Tianjin hadde hull i matta og løse gressflak som ofte ga etter idet spillerne tråkket til for å sette fart.

Resultatet ble en serie feilpasninger og flust av trøbbel for de mest eksplosive spillerne. De hadde Brasil flest av, og slik var det mulig for det norske laget å begrense ulikheten i fart og individuell teknikk ved å å ligge dypt og samlet.

Brasil hadde knapt sjanser før Daniela fikk kjempetreffet til 1 - 0. Etterpå ble det verre. Da Marit Fiane Christensen tidlig i andre omgang serverte Marta 2 - 0 med et slapt tilbakespill, var oppgjøret definitivt avgjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BORTSETT fra trøkket i forsvarsjobbingen før pause, var dette enda en svak norsk kamp. Tre av fire ganger har Bjarne Berntsens spilt langt under eget potensiale. Det er en intern utfordring for landslagsgruppa. Et lag som blir liggende lavt med to mål under og bare tjue minutter igjen å spille i OL, bør ta seg god tid til selvkritikken.

At Norge likevel kom til OL-kvartfinalen i den kvinneidretten som er i størst utvikling, er uansett et bra utgangspunkt for å være med videre.

STJERNA: Norges spillergruppe har ferdigheter for framgang som gjør at den norske måten å spille fotball på fortsatt vil prege kvinnefotballen. Men vi har ingen Marta, skriver Esten O. Sæther. Her lobber Marta inn Brasils andre mål i OL-kvartfinalen. Foto: AP/SCANPIX
STJERNA: Norges spillergruppe har ferdigheter for framgang som gjør at den norske måten å spille fotball på fortsatt vil prege kvinnefotballen. Men vi har ingen Marta, skriver Esten O. Sæther. Her lobber Marta inn Brasils andre mål i OL-kvartfinalen. Foto: AP/SCANPIX Vis mer

Underveis slo vi det ledende laget på verdensrankingen med et spill som pekte framover. Etterpå gikk det overraskende treigt i gruppespillet, men de problemene virket mer relatert til OL-nerver og individuelle taktiske feilvalg enn manglende fysiske og tekniske forutsetninger. Denne spillergruppen er ikke utdatert i forhold til sportens utvikling. Den har ferdigheter for framgang som gjør at den norske måten å spille fotball på fortsatt vil prege kvinnefotballen.

Men vi har ingen Marta.

DET HAR stengt tatt ingen av de andre OL-lagene heller. Bare Brasil. Det er derfor de fortsetter turneringen som favoritter, og at det skal en del ekstra for å stoppe dem.

Det er heller ikke alltid nok:

- Marta er i stand til å løse problemer på banen du ikke engang har fantasi til å forutse, utbrøt Brasils trener Jorge Barcellos begeistret forleden.

Det er naturlig. Både hun og laget har et spill som på sitt beste gjør alle glade. Men det er ikke alltid slik fotball vinnes. Seinest i forrige internasjonale finale i fjor høst stoppet det hele opp mot Tyskland.

Da blir ikke avstanden fram til sportens høyeste nivå så lang likevel. For noen uker siden var det jo Norge som spilte rundt med omtrent de samme tyskerne.

SÅNT er det lett å glemme når lite stemmer på banen, men avgjørende å holde fast på for å komme tilbake på vinnersporet.

La Pelé tenke skjørt

Denne kvartfinalen kunne på et normalt underlag blitt en kamp mellom fotballsivilisasjoner; den direkte britiskinspirerte norske stilen mot like tradisjonell brasiliansk lek. Hva som er vakrest er en smaksak, men hva som gir best resultater finnes det statistikk på.

Det var derfor den norske trenerduoen strammet til egen risiko i forberedelsene og heller satset på lange baller mot bakrom.

I kampgjennomgangen vil de se at dette taktiske grepet denne gangen ble for stramt. Da oppgjøret sett med mye norsk godvilje vippet på 0 - 0 utover i førsteomgangen, valgte de norske spillerne fortsatt ganske ukritisk å søke det brasilianske bakrommet direkte. Dermed ga de seg selv sjelden muligheten til å få opp mange nok spillere i avslutningsfasen rundt Elise Thorsnes, og ble aldri farlige.

Sluttresultat 1 - 2 lyver grovt.

Dette ble kampen der Norge egentlig ikke hadde sjanser nok til å vinne.

Det å skape flere muligheter offensivt blir avgjørende for å tette avstanden helt opp til Marta og verdenstoppen. Om det skjer med skjørt eller kortbukse er likegyldig. Det eneste som teller er at kvinnefotballen nå virkelig er blitt et sted for stor idrett, og vi har tradisjonen, rekrutteringen og økonomien til å være med videre.