La Rosenborg overta jobben

ULLEVAAL (Dagbladet): Norge har tapt fem av seks poeng mot fotballnasjoner Rosenborg hadde slått. La et Rosenborg-lag med fire forsterkninger - to av dem har spilt på Rosenborg tidligere - gjøre resten av EM-jobben.

Rosenborg er et produkt av år med lagbygging. Ikke et produkt av Norges 11 beste fotballspillere. Det er viktig å merke seg når Dagbladet lanserer et forsterket Rosenborg som løsningen på Norges enorme startproblemer i EM-kvalifiseringen.

Derfor ryker også kapasiteter som Ronny Johnsen og Henning Berg ut av et norsk landslag.

Veldig forenklet kan man si at alle eller ingen Rosenborg-spillere må spille for Norge. Isolert sett er naturligvis både Berg og Johnsen gode nok for et norsk landslag.

Men de er ikke så gode at de kan gå inn og splitte et midtstopperpar som kjenner hverandre og medspillerne i detalj etter daglige treningsøkter gjennom mange år.

Det er det både Rosenborg og gårsdagens begredeligheter handler om: Trygghet, samhandling og entusiasme. Eller mangel på det samme - avhengig av hvilket lag det snakkes om.

Dyttes for mange forsterkninger inn på Rosenborg, så ender man opp med motsatt effekt: Laget svekkes. Og det er da heller ikke på midtstopperplass Rosenborg trenger eventuelle forsterkninger.

Har du storspilt i Mesterligaen mot Real Madrid og Juventus, så gjør du det også i EM-kvalifiseringen mot Albania eller Latvia.

Flere sjanser

Dagbladet forsterker Rosenborg på fire plasser:

  • Frode Grodås i mål.
  • Vegard Heggem på høyreback - tidligere Rosenborg-spiller.
  • Tore André Flo på høyreflanken.
  • Steffen Iversen på venstreflanken - tidligere Rosenborg-spiller. Da legger vi inn forbeholdet om at Iversen omsider kommer i toppform i løpet av vinteren.

Få, men viktige endringer. Rosenborg får inn fire bedre fotballspillere, uten at Rosenborgs kollektive ferdigheter svekkes.

Rosenborg hadde aldri oppført seg som Norge i går. Norge spilte feigt og uten den troen på egne ferdigheter som Latvia-kampen faktisk burde ha skapt. Rosenborg ville brukt Ullevaal-matta til å brette ut ferdighetene mot en så defensiv og lite villig motstander.

Og Rosenborg ville garantert kommet til flere og større sjanser enn Norge var i stand til.

Flausene i kø

Norges opphenting i sluttminuttene mot Albania rokker ikke ved et bedrøvelig faktum:

  • Dette var Norges svakeste fotballkamp på 90-tallet. Og da inkluderer vi en rekke ubetydelige treningskamper med middels norsk innstilling.
  • Et lavt press uten aggressivitet.
  • Liten bevegelse.
  • Overfokusering på Flo-pasningen.
  • Dårlig presisjon.
  • Gale løsninger.

1-3-tapet mot Latvia lå prestasjonsmessig på et langt høyere nivå. Latvia-kampen kunne forklares og langt på vei unnskyldes med summen av ekstreme tilfeldigheter og uheldige omstendigheter.

I går handlet det om feil taktikk, feil spillere - og et helt riktig resultat. Alt sammen er like urovekkende.

Norge gjorde en rekke av de feilene og tabbene det er mulig å gjøre i går - uten i etterkant å kunne skylde på andre enn seg selv. Plutselig var all defensiv trygghet og offensiv effektivitet borte. Kvaliteter som har kjennetegnet Norge under mesteparten av 90-tallet.

Mot Albania sto de taktiske og individuelle flausene i kø:

På hælene

  • Et lavt press uten aggressivitet slår aldri feil i forhold til egen destruktivitet. Alle naturlige instinkter hos en fotballspiller kveles effektivt. Man blir mer opptatt av å holde igjen enn å satse. Og mer opptatt av å tenke enn å utføre de impulshandlingene som ofte avgjør fotballkamper.

Som ved 0-1-målet: Med normal aggressivitet ville Henning Berg aldri slått tremeterspasningen til Erik Hoftun, og Hoftun ville aldri vært så på hælene at han ikke hadde maktet å kline ballen ut over sidelinja.

Feilvalg

  • Det viktigste med Flo-pasningen er ikke at Norge vinner i lufta, men at vi vinner de ballene som detter ned. Det krever bevegelse, engasjement og en aggressiv innstilling.
  • I perioder jobbet Norge nærmest panisk for å få muligheter til å slå langt mot Flo. Strevet skyldte naturligvis at Albania visste akkurat hva Norge jobbet for - og stresset bevisst Norge i oppspillene.
  • Aldri før har vi opplevd så høy feilprosent hos pålitelige pasningsspillere som Kjetil Rekdal og Ståle Solbakken.
  • Overfokuseringen på Flo-pasningen er nevnt som eksempel på gale løsninger. Det kom flere. Både stilbrudd i form av støttepasninger og tversoverpasninger, og åpenbare feilvalg i avslutningssituasjoner.

Men: Albanias oppførsel åpnet for andre løsninger - langs bakken både sentralt og på flanken til Heggem. Det ble aldri registrert.