Lær leksa i hoppbakken

Det var en gang alle skulle overføre alt fra den norske idrettssuksessen. Nå holder det å lære litt av hopperne.

DET VAR ikke akkurat rundt hoppbakken folk hang for å få med seg hvordan de aller glupeste moret seg i fritida. De skoleflinke drev helst med andre idretter; friidrett, orientering eller langrenn; alle de krevende utholdenhetsgrenene som krevde striglet struktur i treningsarbeid og livsførsel dag ut og dag inn for å bli virkelig god. Hos hopperne gjaldt mer det spontane. Det å kunne ta sjansen der og da, og dra ut villskap meter for meter i stadig nye unnarenn.

Hopperne var de gærne blant oss; omtrent som keeperne i fotball. De som sjelden kalkulerte hva og hvordan alt skulle skje neste dag. For ikke å snakke om neste sekund da tida stoppet opp mot den hardpakkete snøen ved overgangen eller tuppen på motstanderspissens støvel.

Det er ok å se hva som er skjedd med den rasen, nå som noen vil at vi helst bare skal se læring og samfunnsnyttig vekst etter karakterene fra europeiske standardundersøkelser.

FOR INDIVIDUELL utvikling er sjelden en så begrenset personlig sak som du kan få inntrykk av fra rikspolitikernes konkurranse om hvem som raskest mulig skal gjeninnføre pugg, plikt og alvor i den norske skolen.

Det hører hjemme der alt sammen for å få resultater i samfunnets basisferdigheter, men best i den sammenhengen som gjør at det norske fellesskapet forblir et spesielt godt sted å være. For før fjorårets skakke PISA-resultater i lesning, skriving og matte skal rettes opp i en fei, lønner det seg å sjekke opp om det er en sammenheng mellom det enhetlige norske undervisningssystemet og det stabile samfunnet vi alle nyter godt av.

Kan det til og med tenkes at vårt ganske enhetlige undervisningsopplegg er en forutsetning for at vi lever i et fellesskap som fungerer? At all stabiliteten vår ikke bare skyldes rikdommen fra oljepumpene, men også de usynlige rørgatene med en skolert felles forståelse av at den enkeltes ve og vel henger sammen med at alle har det bra?

DE NORSKE hopperne har i hvert fall lært seg å tenke sånn. Det til og med av en finne som kommer fra en skole der de både leser, skriver og regner bedre enn oss. Men for Mika Kojonkoski er det de enkelte hoppernes bidrag til fellesskapet som er grunnlaget for individuell framgang.

Det ligger ikke noe bevis på hva som er god undervisning i noen års hyggelige norske resultatlister fra hoppbakkene, men den siste omgangen fra den tyskøsterrikske hoppuka i Bischofshofen i går kveld gir noen ettertanker.

LÆR AV DISSE GUTTA: Esten O. Sæther mener skolen har mye å lære av Tom Hilde og de andre hoppgutta. Foto: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX
LÆR AV DISSE GUTTA: Esten O. Sæther mener skolen har mye å lære av Tom Hilde og de andre hoppgutta. Foto: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Vis mer

DET VAR ikke mye spontan individualisme å høre fra de norske hopperne den kvelden. De var egentlig mest opptatt av hverandre. Roste lagkameratene i stedet for å spinne i egne miss.

Selv da vinterens norske overraskelse Tom Hilde ødela sammenlagtsjansene fordi han ikke mestret de vanskelige vindforholdene i førstehoppet, klarte han å framheve hvor bra de andre norske hadde fikset utfordringene. Det var som fjorårets Hoppuke-vinner Anders Jacobsen oppsummerte hele konkurransen:

- Jeg har vært mer i bakgrunnen denne gangen, men akkurat det har gjort at jeg har forstått mer av hva som foregår. Man må ha vært nedom der, for at det virkelig skal kunne gå framover.

HOPPKOMETEN Anders Jacobsen er blant de som grunnleggende har skjønt hvilken kraft det ligger i fellesskapet for alle som søker individuell framgang. I så måte er han et godt eksempel på den lagbyggingen som de siste årene har preget nesten all suksessrik individuell norsk idrett.

God kunnskap er noe du verken tilegner deg eller drar nytte av i et vakum. Det meste dreier seg om hvordan du utnytter det du har lært i samarbeid med andre.

Det er den forståelsen som har forandret tilnærmingen til utviklingsarbeidet i den norske individuelle idretten og som er det er nødvendig å ha med seg for alle som vil individualisere skoleverket i jakten på bedre karakterer.

Nå om dagen er det kanskje mer kunnskap om nasjonal utvikling å hente rundt hopptårnet enn rundt PISA.

Lær leksa i hoppbakken