Kristiansund-Vålerenga 0–1 (0–1)
EN VÅKEN SPISS i et lag som hadde bestemt seg for å være aggressive og jobbe til krampa tok dem ga Vålerenga tre bortepoeng i Kristiansund. Selv om Kristiansund også hadde sine muligheter er det fortjent belønning. Og en sesongåpning Ronny Deilas på mange måter uforløste fotballag trengte.
Noen ganger er det ikke mer som skal til.
Seieren i Kristiansund kan være resultatet som gjør at enda noen brikker faller på plass i Ronny Deilas byggverk.
DET VAR IKKE pent eller samhandlende fotball slik Ronny Deila ønsker Vålerenga skal spille. Det var stort sett bare dueller, balltap, dødballer og enda flere dueller. Men innimellom, når Vålerenga slipper ned skuldrene, beveger seg foran ballfører og bretter ut spillet, da ser du hva det kan bli om dette laget kommer på skinner.
Tre poeng i serieåpningen er drahjelpen laget trenger.
Fikk rødt kort etter kampslutt
KRISTIANSUND HADDE BALLEN minst i Eliteserien i 2017. Vålerenga hadde den i overkant mye. KBKs ballbesittelse var sånn den skulle være med tanke på spillestil og gjennombruddshissig filosofi. Vålerengas tversoverspill og kjæling med ballen hemmet altfor ofte framdriften. Men i en nervøs premiere, der Kristiansund gjorde som de pleier, hvilket ga Vålerenga en viss styring på kampen, gikk ikke Vålerenga i den balltrillende fella.
Jeg sier ikke at de fikk det til som ønsket.
Men de prøvde i hvert fall å være mer direkte.
DET ER STILT mange spørsmål rundt Daniel Fredheim Holms rolle som Ronny Deilas kaptein og ballsentral. Noen mener han bruker for mange berøringer og derfor bremser spillet. Andres ankepunkt er at han ikke dekker nok rom. Men i seriepremieren besto han prøven, distribuerte ballen kjapt og fant løsninger.
Men kanskje enda viktigere for Ronny Deila i en nervøs premiere, Daniel Fredheim Holm var flink til å plukke opp løse baller.
Brann-treneren mener Håvard Lorentzen har satt gull-standarden i Bergen
VÅLERENGAS MIDTFORSVAR ER også et spørsmålstegn og avhengig av en frisk og rask Jonatan Tollås Nation. Argentineren Luiz Felipe Carvalho, som pådro seg en stygg hodeskade i Marbella, er kjøpt for å være makker. Han var ikke savnet i Kristiansund. For de skapte ikke mye, hjemmelaget, mye fordi Vålerengas forsvarsrekka var flinke til å sette linja.
Derfor ble ikke KBK-kontringene den store trusselen.
Det ble mest offside.
DET ER GREIT at Vålerenga kom ut på topp i denne kampen. De var det minst stressa laget. I tillegg dukket Sam Johnson opp og scoret seiersmålet på den måten en målscorer skal score seiersmål. Med et langt bein etter en tilfeldighet i motstanders boks. For den som reagerer først vinner som oftest nedfallsfrukten, og da Vålerenga trengte noe ekstra var Sam Johnson der han skulle være.
Det var ikke KBK-keeper Sean McDermott.
Han reagerte ikke før det var for seint.
DEN ANDRE STORE tilfeldigheten, og når vi summerer sesongen vil den stå igjen som en av de største, gikk også Vålerengas vei. Et straffespark skutt i mål, men annullert fordi Benjamin Stokke brukte to berøringer. Kristiansund-spissen sklei med standfoten og skjøt ballen med venstrefoten via høyrefoten i mål. På toppen av alt ble han skadet. Jeg skal ikke påstå det er symptomatisk for noe som helst ut over selve kampen, men det påførte Kristiansund et sjelden hjemmetap.
Må de reise til Lerkendal uten Benjamin Stokke er mye av brodden borte.
