FORTSATT IDYLL I LØYPA:  Mens Therese Johaug og Charlotte Kalla koser seg sammen i løypene på Sognefjellet, leter verdens langrennsledere på FIS-kongressen i Cancun etter nye regler som kan begrense den norske dominansen i sporten FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FORTSATT IDYLL I LØYPA: Mens Therese Johaug og Charlotte Kalla koser seg sammen i løypene på Sognefjellet, leter verdens langrennsledere på FIS-kongressen i Cancun etter nye regler som kan begrense den norske dominansen i sporten FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Lager nye regler: De prøver alt for å stoppe Norge

Og sjekker du resultatene, er det ok grunn for det.

CANCUN (Dagbladet): Når verdens skilederne denne uka setter seg ned for å forhandle om langrennsportens framtid, er det bare en agenda som gjelder:

•• Den norske dominansen må stoppes!

Alle; våre egne ledere inkludert, har tilsynelatende sine gode grunner for det. Langrenn har lenge vært en norskpreget idrett, men aldri så tydelig som nå. Sist sesong vant norske løpere tredobbelt i begge verdenscupene, og hadde henholdsvis sju gutter og fem jenter blant de ti beste i sammendraget. Det siste til og med uten tidenes beste skiløper Marit Bjørgen i løypa.

Bare seieren til italienske Federico Pellegrino i sprintcupen var igjen av heder til konkurrentene. I lengden gir en så skjev konkurranse for dårlig underholdning til å sikre langrenn økonomisk som en internasjonal idrett. Derfor går skilederne igjen løs på de mulighetene som finnes i konkurranseoppsett og regelverk for å pynte vekk virkeligheten i langrenn.

Altså den at Norge egentlig vinner det meste.

SELVE agendaen er også en reprise. Allerede på fjorårets samling var langrennsjef Vegard Ulvang tydelig på retningen for sporten:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- From supporting the best, to supporting the nations, lød overskriften på det innledningsforedraget hans som skapte tiltrengt optimisme blant konkurrentene våre. Sist vinter ga det mindre reisestøtte til mektige Norge og færre norske ledere, trenere og smørere i løypa.

Poenget var å begrense den norske overlegenheten i støtteapparatet. Denne gangen gjelder det å begrense antall norske utøvere i løypa ved å lage nye maksvoter for den enkelte nasjon.

HVORDAN STOPPE NORGE?  Norsk langrenn har de siste årene fosset fra konkurrentene. Her er det Stina Nilsson og Justyna Kowalczyk som møter en flokk norske jenter. Må det heretter skje med nye regler for å stoppe den norske dominansen? FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
HVORDAN STOPPE NORGE? Norsk langrenn har de siste årene fosset fra konkurrentene. Her er det Stina Nilsson og Justyna Kowalczyk som møter en flokk norske jenter. Må det heretter skje med nye regler for å stoppe den norske dominansen? FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

SAMTIDIG blir det umulig å innføre særregler for Norge. Det store antall norske løpere i verdenscupen skyldes at våre utøvere som vinnere av verdenscupen har hele tre av fire friplasser. I tillegg kommer bonus til hvert land for antall plasseringer blant de 30 beste sammenlagt. Til sist gir også resultatene i de kontinentale konkurransene som for eksempel  Skandinavisk Cup, sjansen til å få gå verdenscup. Med to norske seiere der, blir det automatisk mye norsk i de viktigste rennene.

Den største reduksjonen kommer nok på bonusplasser og nasjonale kvoter til arrangørene av verdenscupen, men det siste er ikke enkelt. Alle nasjonene med store renn ønsker i utgangspunktet et best mulig utstillingsvindu for sporten sin på hjemmebane.
Det betyr at Finland, Frankrike, Italia, Russland, Sveits og Sverige som alle har en viss bredde med egne løpere og arrangerer vanlige verdenscuprenn til vinteren, kanskje ikke er så lystne på å kutte kvoter likevel.

Sannsynligvis ender kuttene med en grense på maksimalt 8 løpere, og det løser ikke alt for konkurrentene våre. For sist vinter var den åttende beste norske herreløperen, Sjur Røthe, helt oppe på 14.plass sammenlagt. Blant jentene hadde Norge sju blant de 20 beste, og nå kommer Marit Bjørgen tilbake.

SLIK skjønner også de andre skinasjonene at det å stoppe Norge med reduserte makskvoter er en kortsiktig strategi. Utfordringen er å skape store skistjerner selv.

Det er mulig. Russiske Sergey Ustiugov kan godt bli best allerede til vinteren, en skadefri Dario Cologna vinner fort igjen i VM, de ekstremt hurtige franskmennene fortsetter nok framgangen i sprint og det er tegn på utvikling blant de beste finnene før de endelig skal sette strek over den nasjonale dopskandalen med et nytt mesterskap hjemme i Lahti. Blant jentene har stadig sterkere Stina Nilsson svært gode forutsetninger for å bryte den norske dominansen.

Går alt dette inn, blir regelendringene på denne FIS-kongressen bare et mellomspill.

Men sånt må uansett spilles for å sikre at vi får mange nok å konkurrere med i langrenn.