EVENTYRLIG ANGREPSFOTBALL: Molde har prioritert pasningsarbeidet på trening, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / SCANPIX
EVENTYRLIG ANGREPSFOTBALL: Molde har prioritert pasningsarbeidet på trening, skriver Dagbladets kommentator. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / SCANPIXVis mer

Landets beste ballspillere

Molde-suksessen er for viktig for norsk fotball til bare å bli et mellomspill

DET er vanligvis ikke så mye raushet når Molde og Rosenborg smeller sammen på fotballbanen, men etter utklassingen i går var det lite sipping å høre hos de overspilte gjestene. De klokeste spillerne skjønner gjerne når de kommer til kort.

RBK-spillerne er vant til å sette standarden i norsk klubbfotball. Det gjør de forsåvidt fortsatt som serieledere, og den posisjonen glipper neppe til tross for 0-5 i cupen på Aker Stadion.

Men selv for landets kanskje beste treningsgruppe er det noe å plukke opp hos den argeste rivalen.

RIKTIGNOK
er Moldes mer og mer eventyrlige angrepsfotball nært knyttet til ekstreme individuelle ferdigheter hos Mame Biram Diouf og Makhtar Thioune, men det er lett å se hvordan tryggheten med ball har spredd seg til resten av laget.

Det er en slik medgang som i fotball ofte blir plassert i den lett udefinerbare boksen for «flyt»; det vil si at du selv oppnår suksess fordi spillerne rundt deg har det.

Så enkelt bør det imidlertid ikke være å forklare forskjellen på et lag som for ett år siden lå like over nedryksstreken, men som nå jakter både seier i NM og Tippeliga.

MYE
ble forandret da Molde-ledelsen sist februar plukket opp den bortgjemte diamanten Makthar Thioune fra 1. divisjons-glemselen i Sarpsborg og fikk en spiller som kunne vende forsvarsslit til magiske angrep med noen få ballberøringer, men også Thioune ble satt inn i en filosofi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå blir Moldes grunnleggende fotballtenkning under Kjell Jonevret stadig mer interessant:

• • For Jonevret vil at Molde først og fremst skal kunne eie ballen.

Det betyr ikke at han praktiserer ekstremt ballhold som i favorittklubben FC Barcelona. I praksis har Molde de siste sesongene på bortebane ofte vært mer et kontringslag i pakt med spissenes høye tempo og spesielle dribleferdigheter. Det er selve treningsarbeidet som er radikalt endret. Der er alt  innrettet på å forbedre evnen til å kunne beholde ballen i laget.

DETTE
er en prioritering Molde-treneren deler med flere av kollegaene på de beste norske klubblagene. Jan Jönsson har utviklet Stabæk  på samme vis, mens Erik Hamren innledet som RBK-trener nettopp med å la laget spille lengre angrep. I fjor høst var trøndernes offensive spill kjennetegnet av lange perioder med ballkontroll høyt opp på motstandernes banehalvdel, og det systematisk ved bruk av sidebackene som breddeholdere i avslutningsfasen.

Denne satsingen ga imidlertid også flust med baklengsmål på kontringer imot, og nå har Hamren strammet inn den defensive organiseringen med godt resultat. 0-5 på søndag var et unntak, men det er såvisst ikke trenden med vektlegging av  pasningsferdigheter i treningsarbeidet.

FOR
endringen skjer på treningsfeltet. I stedet for de mer eller mindre tradisjonelle spilløvelsene, har Molde under Kjell Jonevret ensidig prioritert pasningsarbeidet i ulike firkanter.

Både størrelsen på firkantene og antall spillere på hvert lag kan variere, men treningsmålet er hele tida det samme:

• • Det gjelder å holde ballen i laget lengst mulig.

På det viset skjer det en systematisk utvikling både i den individuelle evnen til å ha ballen uansett presset rundt, samt i forståelsen av hva som kreves av kollektiv bevegelse for å beholde kontrollen.

I hvert fall hvis det prioriteres stramt nok.

HOS
Molde er fellestreningene blitt omtrent bare slike firkanter pluss spill med to mål, og resultatet er forbløffende. De økte pasningsferdighetene gjør at klubben etter hvert har spilt både den morsomte og den mest sjanseskapende kollektive angrepsfotballen.

Den endringen har lite med system å gjøre. Det viktigste er forståelsen av hvilken trening som må til for å få mange nok spillere opp på et nivå der det er mulig for laget selv å bestemme hvilken fotball det vil spille.

I nasjonal sammenheng er Molde kommet så langt. Utfordringen blir å holde på tankegangen også når de sengalesiske stjernene er solgt unna.

For dette er for bra tenkt og trent til bare å bli et mellomspill. Her er eksempelet norsk fotball trenger for å utvikle mer ballsikre spillere også utenfor Molde.

Esten O. Sæther er landslagssjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet