DET er vanligvis ikke så mye raushet når Molde og Rosenborg smeller sammen på fotballbanen, men etter utklassingen i går var det lite sipping å høre hos de overspilte gjestene. De klokeste spillerne skjønner gjerne når de kommer til kort.

RBK-spillerne er vant til å sette standarden i norsk klubbfotball. Det gjør de forsåvidt fortsatt som serieledere, og den posisjonen glipper neppe til tross for 0-5 i cupen på Aker Stadion.

Men selv for landets kanskje beste treningsgruppe er det noe å plukke opp hos den argeste rivalen.RIKTIGNOK er Moldes mer og mer eventyrlige angrepsfotball nært knyttet til ekstreme individuelle ferdigheter hos Mame Biram Diouf og Makhtar Thioune, men det er lett å se hvordan tryggheten med ball har spredd seg til resten av laget.

Det er en slik medgang som i fotball ofte blir plassert i den lett udefinerbare boksen for «flyt»; det vil si at du selv oppnår suksess fordi spillerne rundt deg har det.

Så enkelt bør det imidlertid ikke være å forklare forskjellen på et lag som for ett år siden lå like over nedryksstreken, men som nå jakter både seier i NM og Tippeliga.MYE ble forandret da Molde-ledelsen sist februar plukket opp den bortgjemte diamanten Makthar Thioune fra 1. divisjons-glemselen i Sarpsborg og fikk en spiller som kunne vende forsvarsslit til magiske angrep med noen få ballberøringer, men også Thioune ble satt inn i en filosofi.