GOD: Rosenborgs Birger Meling er en av spillerne som dro godt av å ha to seriekamper i skoa før landslagskampene mot Australia og Albania. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
GOD: Rosenborgs Birger Meling er en av spillerne som dro godt av å ha to seriekamper i skoa før landslagskampene mot Australia og Albania. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Fotballåret 2018

Landslagenes resultater holder varmen i norsk toppfotball

I ly av kulde, frost og avlysninger faller brikkene på plass for norsk landslagsfotball. Fortsatt uenig i at tidlig seriestart er meningsløst?

I SLUTTEN AV februar var Åråsen vinterstrøken og klar for mesterfinalen mellom Rosenborg og Lillestrøm 5. mars. Ei uke nærmere vårjevndøgn kom sibirkulda krypende, ga Romerike og Norge en vinter til og avlyste kampen med et iskaldt pust.

RANHEIM-BRANN VAR terminfestet som årets første seriekamp og derfor også den første som ble avlyst i Eliteserien. Undervarmen virket ikke som den skulle på Extra Arena, og plutselig var kunstgresset humpete istedenfor spillbart.

STABÆK-START OG Sandefjord-Ranheim led av bunnfrosne naturgressårsaker tilsvarende skjebner i serierunde to. Det samme skjedde da en snøstorm ble for sterk for måkebilene i forkant av Tromsø-Strømsgodset på Alfheim. Og allerede på langfredag ble det klart at Tromsdalens serieåpning mot Jerv i OBOS-ligaen andre påskedag også falt for vinterens harde grep.

Som om kulda og frosne supportere ikke var nok.

Bare der har du en, to, tre, fire, fem, seks gode grunner til å flytte seriestarten 2019 minst tre uker fram i tid.

MANGE MOTSTANDERE AV tidlig sesongstart bruker våre breddegraders klima som argument for seinere seriestart, og sier det av alle nevnte årsaker er meningsløst å spille fotball i Norge i mars. Bare så det er helt klart; det er ikke klimaet (gjennomsnittet av temperatur, nedbør, vind og så videre, gjennom tretti år eller mer) som har tatt fotballen de siste ukene. Det er været. For det var ikke det vi forventet i mars (klimaet) som har ødelagt mye av de første ukene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var det vi fikk da vi skulle på kamp (været).

DET VI OGSÅ fikk i måneden som har hatt en tendens til å koste oss sluttspill og videre muligheter for sluttspill - var dette

Norge-Australia 4–1 Albania-Norge 0–1 i herrelandslandslagets to første kamper for året.

Norge-Tyskland 2-2, Norge-Skottland 2–1 og Norge-Hellas 3–0 i G17-landslagets sensasjonelle vei til EM-sluttspillet.

Norge-Nederland 1-6, Norge-Tyskland 5–2 og Norge Skottland 5–4 i G19-landslagets veil til EM-sluttspillet.

I sum er det et stykke norsk fotballhistorie og resultater vi aldri har opplevd i løpet av ei drøy uke.

Og for ordens skyld, det var den siste uka i kuldemåneden mars 2018.

NÅR JEG HØRER G19-lagets trener Pål Arne Johansen nevne tidlig seriestart som et argument for skarpere spillere i mars er det grunn til å lytte. Hvis resultatene er det viktigste – og det er vi jo enige om at de er, i hvert fall så lenge vi ikke fryser på øra og tærne – må noe ofres for å oppnå dem. Og derfor bør vi tåle en avlysning eller seks, for ikke å snakke om noen gufne tribuneopplevelser, fordi været ikke er på fotballens side.

Gode resultater vil alltid holde fotballen varm.

FOR DE ALDERSBESTEMTE landslagene sier det seg selv at den framskutte seriestarten spisset formen inn mot landslagstiltakene i mars. Spillerne var tre uker nærmere kampform enn de ville vært om den første søndagen i april hadde vært dato for serieåpning. Og selv om herrer A har de fleste spillerne i utlandet så du det på RBK-spillerne Tore Reginiussen (Australia) og Birger Meling.

De var gode fordi de allerede hadde to seriekamper i skoa.