Landslagsutøvere skader seg selv

Selvskading er det siste innen toppidretten. Det er psykiater Finn Skårderud som røper at norskelandslagsutøvere har begynt å skjære opp seg selv.

Det var i gårsdagens utgave av Dagbladets Sportmagasinet at Finn Skårderud fortalte om fenomenet. Han har kontor på Toppidrettsenteret der han tar imot utøvere på landslagsnivå som trenger hjelp.

– Det siste som har dukka opp nå, er selvskading, sier Skårderud til Sportmagasinet.

Og utdyper:

– Utøverere risper og skjærer seg opp. Og trening kan også brukes som selvskading. Trening handler om å bli bedre. Men det kan også være noe lystfylt, eller for å dempe en uro. Hos den som skader seg selv kan treningen også fungere som en form for straff. Av og til kan slik atferd også leses som et skjult budskap om å ville komme seg ut av idretten. Det er flere jeg har hjulpet ut av idretten.

Klesklyper i huden 

Tidligere har spiseforstyrrelser og seksuelle overgrep vært omtalt som baksiden av medaljen. Skårderud var i 1998 var med og skrev den toppidrettskritiske boka Toppidrettens pris. Han forteller til Sprotmagasinet at han har behandlet en utøver som spiste 600 avføringstabletter den uka hun vant NM. An langdistanseløper satte et titall klesklyper i huden, brystvortene og klitoris for å herde seg mot smerte.

– Jeg har også merket meg at mange med anlegg for eller allerede utviklede spiseforstyrrelser eller pyskiske problemer, søker seg mot idretten, sier han.

Han utdyper:

Sportspsykiatri: Psykiater Finn Skårderud tar en gang i uka imot norske idrettsutøvere som sliter hardt. Foto: Aleksander Nordahl
Sportspsykiatri: Psykiater Finn Skårderud tar en gang i uka imot norske idrettsutøvere som sliter hardt. Foto: Aleksander Nordahl Vis mer

– Disse menneskene finner idretten som en ok arena å søke til for å påføre seg vondt.

Hyperaktive
Toppidrettssjef Jarle Aambø ser selvskading som et aspekt av toppidretten som gjenspeiler samfunnsutviklingen.

– Toppidretten er en del av samfunnet for øvrig. Og vi er opptatt av åpenhet - også på områder der vi har mulighet til å jobbe med tyngre psykologiske utfordringer. Det er derfor vi har knyttet til oss folk som Finn Skårderud, Jorunn Sundgot Borgen og Britt Tajet-Foxell, sier Aambø til Dagbladet.

Han forteller at psykologiske og mentale faktorer er et av få områder Olympiatoppen har økt ressursbruken i en periode med betydelige innstramminger ellers. For Aambø er det helt fint at denne saken kommer opp nå like før OL.

– Nettopp i disse dager er det bra å minne oss alle på trykket og utfordringene rundt topputøverne, sier han.

Hyperaktive

Finn Aamodt har bred bakgrunn fra flere norske vinteridretter. Han mener det er typisk at de beste utøverne grenser mot hyperaktivitet.

– De som har prestert på høyt nivå, har gjerne vært superaktive. For dem kan idretten være ren terapi, slik at de også kan fungere på skolen.

– Kan dere nok om selvskading?

– Selvskading og anoreksi må nesten legene ta seg av, sier Aamodt.

Idrettsekspert Johan Kaggestad har gjennom sitt lange liv innen idretten til gode å se noen som har skåret seg opp.

– Det finnes selvsagt noen som har godt av å komme seg ut av toppidretten. Men jeg vil si det er unntakene som representerer ustabil mental helse. De fleste får økt selvinnsikt og bevissthet på sine styrker og svakheter. Med idretten har en del blitt reddet, i stedet for å gå til grunne, mener Kaggestad.

Ikke overraskende
Siri Halle er i Davos der hun i dag går sitt første distanselangrenn i verdenscupen på 12 år. Hun har gjort comeback i toppidretten. Hun hoppet av på grunn av grumset satsing på toppnivå kan medføre. I 1999 skrev hun boka Sporet Fanger der hun forteller om et miljø som trykket henne ned. Hun skrev om slankepress, spiseforstyrrelser, seksuelt misbruk, depresjoner og tapt ungdom. Men selvskading har hun ikke hørt om - før nå.

– Men det overrasker meg ikke, og jeg er sikker på at det er en realitet når Finn snakker om det, sier hun.

Halle tror selvskading først og fremst rammer de som strever med å ta steget helt til topps.

– For mange utøvere har idretten en utrolig stor kraft. Folk går veldig langt og mange strever intenst for å komme seg opp, sier hun.

Jarle Aambø
Siri Halle
Finn Aamodt