Lotta Udnes Weng

Langrennsjentene om vektdebatten

Tvillingsøstrene på det norske langrennslandslaget, Lotta og Tiril Udnes Weng, tror det største problemet med spiseforstyrrelser i idretten er at folk tror de blir bedre ved å slanke seg. - Kun en kortvarig boost, understreker de.

FOR ÅPENHET: Lotta Udnes Weng og Tiril Udnes Weng åpner opp om sine tanker rundt kosthold og trening.Foto: Torstein Bøe / NTB
FOR ÅPENHET: Lotta Udnes Weng og Tiril Udnes Weng åpner opp om sine tanker rundt kosthold og trening.Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer
Publisert

- Hvis man opplever en «boost» og gjør en endring og fortsetter med den endringen, så er ikke det så rart at man tror man gjør det riktige, sier Lotta Udnes Weng til Dagbladet.

Gjennom graveprosjektet «En syk skinasjon», har Dagbladet undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser langrenn – og skiskyting.

Dette har fått blant annet skiskytterne Johannes Thingnes Bø og Marte Olsbu Røiseland til å dele sine tanker rundt kosthold og trening, ovenfor Dagbladet. Flere langrennsløperne, som Emil Iversen og Hans Christer Holund, har også delt sine tanker rundt tematikken på Instagram.

Mandag gjorde Lotta Udnes Weng og Tiril Udnes Weng det samme.

Ovenfor Dagbladet utdyper tvillingsøstrene at de er glade for at spiseforstyrrelsesdebatten blir satt i søkelyset. De understreker at de syns det er bra med åpenhet.

- Vi syns også er det greit å komme med våre egne tanker. Det som står i avisene er ikke alltid det utøverne selv opplever og erfarer, sier Lotta Udnes Weng.

- Normalt å stagnere

De har fått med seg Dagbladet avsløring om skiløpere på 80-tallet, som viser at 35 prosent av de som besvarte undersøkelsen slet med spiseforstyrrelser.

Selv har de en mor som var juniorlandslagsløpere de åra. Og av den grunn har de fått bekreftet at det på ingen måte bare bra på den tiden.

- Sånne historier får man vondt i magen av å lese, på en måte, sier Udnes Weng som syns at det er trist å høre om utøvere som kan få det så fælt på grunn av trening.

Noe som egentlig skal være gøy.

Langrennsduoen tror imidlertid det er bedre i dag. Men tar man for seg funn fra nåtida viser Dagbladet undersøkelse at 29 prosent av skijentene ved toppidrettsgymnas, skigymnas og skilinjer har «forstyrret spiseatferd».

- Hvorfor tror dere det er sånn?

- Vi jentene legger på oss av naturlige årsaker. Det er veldig lett å havne i feil spor for veldig mange som er desperate etter å gå fort på ski. De takler kanskje ikke å stagnere litt, sier Lotta Udnes Weng, før hun fortsetter:

- Vi er opptatt å få fram at dette er helt normalt. Det trenger ikke å stagnere i skiløypa, det gjorde det ikke for vår del. Vi har egentlig alltid hatt utvikling. Vi ble bedre på noen ting og dårligere på andre ting. Totalt sett så gjorde det at vi ble bedre på ski. Det tror jeg mange kan prøve å lære av.

- Høyt tall

Undersøkelsen til Dagbladet viser også at 45 prosent av ski-jenter og -gutter sier at de har følt et press for å se ut på en spesiell måte for å lykkes. Sju av 10 langrennsjenter føler kroppspress. Landslagsjentene syns tallet er høyt, men de blir også litt overrasket over funnene.

- Vi vet jo at kroppspress finnes der ute. Også tror jeg at hvis man hadde stilt de spørsmålene til videregående elever som ikke driver med idrett, hadde også de kjent på et kroppspress. Selv om de ikke skulle prestert i en idrett.

- Men det er selvfølgelig et høyt tall.

Andelen langrennsjenter som har følt på presset om å se ut på en spesiell måte for å lykkes, er dobbelt så stor som andelen av skiskytterjentene som føler på det samme. Men Lotta Udnes Weng poengterer at skiskyting har andre arbeidskrav enn langrenn.

- Det er en helt annen idrett og jeg syns det bare blir vanskelig å sammenlikne de to egentlig, sier hun.

Hvordan man skal få ned antall idrettsungdom som føler på kroppspress syns Udnes Weng-tvillingene er vanskelig å svare på. Men de understreker det som er bra med langrenn:

- Det som er bra med langrenn er at det er mange forskjellige kroppsfasonger. Også må man bare ha den kroppen man har og heller prøve å optimalisere den så mye som mulig.

Ble fulgt opp

Selv påpeker de at de har et avslappa forhold til mat. Og at de gjør det enkelt. Selv om de erkjenner at det sikkert er ting de også kunne gjort bedre.

- Men vi setter trivsel først og for at vi skal trives så er vi avhengig av å kose oss litt med maten, sier Lotta Udnes Weng.

KNALLHARD: Tiril Udnes Weng slo knallhardt tilbake mot den svenske kritikken. Video: Ljosland Vis mer

Selv har de gått på NTG Lillehammer, før de gikk over fra rekruttlandslag til elitelandslaget. Hele veien har de hatt trenere som var flinke til å betrygge og berolige dem, om hvordan kroppen fungerer, forteller de.

- Når man begynner å bli 17-18 år så kan det hende man blir litt tyngre. Da er ekstra viktig å trene på andre egenskaper. Hvis man blir litt dårligere på å løpe motbakkeløp, så kan man trene på andre ting. Og det var nettopp det vi gjorde. Vi ble raskere, vi ble sterkere, vi forbedra oss teknisk og vi forbedra oss på veldig mange områder.

Selv valgte de den rette veien. Men rundt seg så de folk som slet.

- Vi kunne se at det var enkeltutøvere som hadde litt for dårlig selvtillit på akkurat det området. De klarte ikke å få i seg all den energien de trengte. De hadde kanskje ikke folk rundt seg med den kunnskapen som vi hadde. Hadde ikke vi hatt trenere som forberedte oss på det, og støtta oss, så kan det godt hende at også vi hadde blitt usikre på kroppen vår.

- Vi gikk jo opp i vekt fordi vi var i puberteten, rett og slett. Det er ikke noe man får endra, utdyper de.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer