Langt mer enn fotballkrig

I det fripolitiske samfunn finnes det verken moral eller plikt.

Historien om de noe mystiske og lite tilgjengelige Hartvedt-brødrene har nådd et nytt nivå. Dagbladets kommentator, Esten Sæther, var ikke tidlig ute da han for noen uker siden tok et krast oppgjør med brødrene i kommentaren ”Lille speil på gulvet der”. For ingen må tro at brødrene Hartvedt har stiftet Fripolitisk Bevegelse bare for å ha et verdi-referansemateriale når de i disse dager knuser tilbake mot NFF og andre som har stått i veien for deres fripolitiske livs-joyride, i debatten på dagbladet.no. Sæther plukker opp en tendens som er videre og viktigere enn dette. Videre og mer alvorlig.

Den fripolitiske bevegelsen, som omtales som et politisk parti og en movement, er en viderebygging av det innendørsfotballen har bygget sin suksess på: det egoistiske budskapet. Denne gang handler det ikke bare om idrettsglade mennesker. Nå handler det om samfunnet som helhet.

Brødrene Hartvedts nedsabling av NFF, Drillo og deres kollektive verdier opp igjennom årene, byttes nå ut med en nedsabling av demokratiet og velferdssamfunnet.

Innendørsfotballens suksess skal en umiddelbart betrakte som et illevarslende omen. For den reflekterer en trist endring i tankegangen blant unge, som brødrene Hartvedt kommer til å utnytte for alt det er verdt i spredningen av sitt fripolitiske budskap. Brødrenes fripolitiske manifest er kanskje en ekstremvariant av det unge moderne sinn, der det slås fast at «egoisme er bra», «du skal og du bør ingenting», «du er den svake, hjelp deg selv», «ditt eneste mål er maksimal trivsel for deg selv» og «det finnes ingen historie». Men ikke tro at ekstremiteten vil tappe budskapets slagkraft. Tvert imot. Det er nettopp brødrenes ekstreme fotballideologi og debatt som har skapt futsalbevegelsens suksess. Dette vet Esten Sæther når han som en ansvarlig kommentator tar tak i dette før en svulmende unnfangelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det fripolitiske samfunn finnes det ingen moral, ingen plikt. Alle har liksom en metafysisk rett til å gjøre hva de vil. Tanken om at vi har et ansvar for hverandre som mennesker, omtales som et overgrep.

Sæther gjør imidlertid brødrene en tjeneste da han skriver at de har «tatt med seg kollektivets forbannelse fra gutterommet på Åsane utenfor Bergen til en av Norges raskest økende idrettsbevegelser». Det er da enkelt for brødrene å skaffe sympati ved å si at de selvsagt er for kollektiv, det valgte kollektiv, ikke det tvungne kollektiv - slik de gjør i et heftig forsvarsangrep på Sæther på innendørsfotballens offisielle hjemmeside denne uken.

Det fripolitiske budskap må heller tas ved roten. «Det eneste fripolitiske målet er maksimalt trivsel i nuet», heter det i manifestet. Når du dette målet i nuet, er du vellykket, heter det.

Det uforpliktende samfunn er godt for den som faktisk klarer å oppnå dette målet. De andre, som ikke har de samme forutsetningene for å klare det som de virile Hartvedt-brødrene, står igjen alene.

Karen Espelund skrev for noen dager siden at NFFs oppgave er «å skape et fotballtilbud til alle som ønsker det». Ja, NFF forlanger forpliktelser fra sine medlemmer, i motsetning til den svært uforpliktende innendørsfotballen.

SETT UTENFRA: - Brødrene Hartvedts fripolitiske manifest er en ekstremvariant av det unge moderne sinn, der det slås fast at «egoisme er bra», «du skal og du bør ingenting», «du er den svake, hjelp deg selv», «ditt eneste mål er maksimal trivsel for deg selv» og «det finnes ingen historie», skriver Hans C.L. Larsen. Foto: SCANPIX
SETT UTENFRA: - Brødrene Hartvedts fripolitiske manifest er en ekstremvariant av det unge moderne sinn, der det slås fast at «egoisme er bra», «du skal og du bør ingenting», «du er den svake, hjelp deg selv», «ditt eneste mål er maksimal trivsel for deg selv» og «det finnes ingen historie», skriver Hans C.L. Larsen. Foto: SCANPIX Vis mer

De gjør det fordi de har forståelse for at mennesker har ulikt utgangspunkt, og med forpliktende medlemskap og kontingenter kan de garantere alle et stabilt tilbud som vedvarer, også for dem som ikke når makspunktet i livet og som ikke lykkes helt.

Det er ikke NFF som trenger en fripolitisk omvendelse, som Hartvedt-brødrene etterlyser, det er brødrene som trenger et lynkurs i felles ansvar for menneskeheten, ulike forutsetninger og at det «tvungne fellesskap» er den beste løsningen etter flere tusen år med prøving og feiling.