«Legene tror ikke jeg får varige mén»

VINSTRA (Dagbladet): - Ulykken lærte meg at ingenting er en selvfølge. Nå er jeg glad for å gjøre dagligdagse ting som å pusse tenner og skjære brød. Det viktigste er å bli helt frisk, så får skihoppingen komme etter hvert. Men innerst inne håper jeg å være i bakken allerede til vinteren, sier Kristian Brenden.

For seks uker siden gikk det helt galt da paraglideren klappet sammen under en flyvetur i Vågå. Ski-esset knuste det som var i lenderyggen, pådro seg brudd i fotroten og fikk armen ut av ledd. Etter 16 døgn på sykehuset og fire uker hjemme hos foreldrene på Vinstra i Gudbrandsdalen, ser 23-åringen forbløffende frisk ut - uhellet tatt i betraktning.

Kristian Brenden er klar over at han hadde flaks, tross alt, når først ulykken skjedde.

- Jeg er glad det ikke gikk verre og at hodet fungerer. Jeg kommer heller ikke til å miste førlighet, og tar hver dag som en utfordring. Som menneske tror jeg det er mulig å vokse på et slikt uhell, sier Kristian.

Trene styrke

Nå merker han framgang for hver dag. Sist mandag byttet han ut gå-stolen med krykker.

- Nå kan jeg greie meg sjøl. Det går ikke mange dagene før jeg kjører bil.

Allerede til uka kan Kristian begynne å belaste ryggen. Krykkene må han beholde ut måneden.

- Det er lett å bli utålmodig. Jeg har ikke vondt i foten og kan trå på den hvis det er tvingende nødvendig. Men legene har bedt meg ta det med ro for at alt skal gro skikkelig.

I samarbeid med fysioterapeut skal Kristian drive lett bevegelse- og styrketrening. For framdrifta har han satt seg flere delmål.

Ingen mén

- Jeg må få tilbake normale funksjoner i de skadde kroppsdelene. Først må kroppen bli slik den var før ulykken. Fortsatt er det litt usikkert, men legene tror ikke jeg får varige mén.

Bortsett fra krykkene og et korsett for å holde ryggen stabil, er det ikke mulig å se at Brenden har vært usatt for en alvorlig ulykke.

Men så har han hatt god anledning til å komme til hektene i rolige omgivelser i barndomshjemmet.

- Jeg er blitt veldig flink til å lese aviser og bøker. Dessuten får jeg godt med tid til å lese lekser. Jeg utdanner meg til byggeingeniør - et langtidsprosjekt som kanskje kan forseres slik situasjonen er blitt.

I bakken til vinteren

Og selvsagt har han god kontakt med kameratene i hopp-gjengen.

- Er det realistisk å komme tilbake i verdenstoppen som skihopper?

- Det er kanskje ikke det, men jeg må ha lov til å håpe og tro. Skaden i foten er alvorligst, fordi jeg kan bli hemmet i satsøyeblikket. Dessuten er noen nerver i ryggen kuttet over, og det vil trolig gi et litt annet følelsesbilde enn før.

- For å si det enkelt: Jeg må bli kjent med kroppen min på ny.

- Skal du hoppe på ski til vinteren?

- Det er jeg helt sikker på. Ikke i Planica, men i en 120-metersbakke. Hvor bra det går, er en helt annen sak.

- Men hoppinga betyr så mye for meg at jeg spenner på meg skiene så snart det er mulig, sier Kristian Brenden.