Spiseforstyrrelser:

Leger reagerer

- Det er veldig uheldig hvis fokuset i idretten er på vekt og prestasjon, sier overlege.

PRESTASJONSJAG: - Det er viktig for barn og unge å ha idretten som en mestringsarena, ikke at det blir et jag etter prestasjon, sier norsk overlege som jobber mye med spiseforstyrrelser blant barn og unge. Illustrasjonsfoto: NTB Shutterstock
PRESTASJONSJAG: - Det er viktig for barn og unge å ha idretten som en mestringsarena, ikke at det blir et jag etter prestasjon, sier norsk overlege som jobber mye med spiseforstyrrelser blant barn og unge. Illustrasjonsfoto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tidligere i dag, lørdag, fortalte Dagbladet historien om hvordan Sissel Bjerkenås led av spiseforstyrrelsen anoreksi da hun gikk på juniorlandslaget i langrenn på tidlig 1980-tall.

På det verste veide hun 36 kilo og som 30-åring fikk hun beskjed av legen at hun hadde skjelett som en 75-åring. Han hadde aldri opplevd noen med så lav fettprosent.

Historien om Bjerkenås er den første i et stort undersøkende prosjekt i Dagbladet, kalt en «En syk ski-nasjon».

Overlege Janne Jeanette Hassfjord er styremedlem i Norsk Barne- og ungdomspsykiatriske forening, som er en del av Legeforeningen. Hun jobber til daglig mye med unge pasienter som lider av spiseforstyrrelser.

Hun har gjort seg noen tanker, sier hun:

- Idretten bør være en god forebyggende arena, hvor barn og unge kan oppleve mestring, samhold og identitet. Det er viktig for barn å ha idretten som en mestringsarena, ikke at det blir et jag etter prestasjon, sier Hassfjord, før hun fortsetter:

- Det er veldig uheldig hvis fokuset i idretten er på vekt og prestasjon. Det burde være på fokus på lek og moro, en fri-arena.

STYREMELDLEM: Janne Jeanette Hassfjord, styremedlem i Norsk Barne- og ungdomspsykiatriske forening. Foto: Privat.
STYREMELDLEM: Janne Jeanette Hassfjord, styremedlem i Norsk Barne- og ungdomspsykiatriske forening. Foto: Privat. Vis mer

Forskning over de siste 20 år har vist at særlig estetiske idretter, som nettopp turn, vektavhengige idretter som bryting og utholdenhetsidretter som langrenn har høyere forekomst av spiseforstyrrelser og utøvere i disse idrettene er særlig utsatte.

- Trenger bedre forebygging

Hassfjord sier det er flere idretter enn langrenn hvor spiseforstyrrelser er et problem.

- Idretter som dansing, turn, sykkelsport og bryting er også utsatt, sier Janne Jeanette Hassfjord - og understreker:

- Vi som jobber i spesialisthelsetjenesten ser at det er absolutt behov for å styrke tjenesten for å få til å gi god nok hjelp til unge som rammes av spiseforstyrrelser.

Hun etterlyser også bedre forebygging for å hindre at barn blir syke med spiseforstyrrelser. I den forbindelse sier hun:

- Jeg mener det er et stort potensial for å kunne jobbe bedre med forebygging innen idretten.

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Dødelig

Ingvild Skogen Bauge, leder i Norsk Barne- og ungdomspsykiatriske forening, er helt tydelig på at anoreksi, som Bjerkenås ble rammet av mens hun var topputøver, er en forferdelig sykdom.

- Anoreksi er den mest dødelige psykiske lidelsen man kan få som barn og ungdom. Dette er en kjempefarlig, livstruende sykdom og de trenger behandling over lang tid. Det er hjerteskjærende at ungdom skal måtte være innlagt på tvangsparagrafer og må gå i behandling i lang tid når de egentlig skulle levd normale ungdomsliv, sier hun.

Slik Bauge sier, er anoreksi er den mest dødelige psykiatriske lidelsen. Tall FHIs Dødsårsaksregister har hentet ut for Dagbladet, viser at i 2020 var det fire dødsfall der én av dødsårsakene var anorexia nervosa. Fra 1980-2020 er det registrert 205 dødsfall der anoreksi er registrert som én av dødsårsakene.

Overlege Hassfjord har dessverre ingen gode nyheter her:

- Jeg jobber med de aller sykeste, som kommer inn til døgnbehandling, og vi ser at pasientene blir yngre og sykere. Trykket har økt ytterligere nå i pandemien, sier Hassfjord.

Overlege Hassfjord forklarer at økningen i antall rammede startet før pandemien, og mener dette skyldes en utvikling i samfunnet.

- Det som er skummelt i det samfunnet vi lever i nå, er at man skal hele tiden prestere, og levere på ett eller annet. Så tar man ikke hensyn til individets behov, og bygge eget selvbilde. Man skal heller tilfredsstille noen ytre verdier, sier hun.

- Det er derfor viktig at barn og unge har noen arenaer uten press. Det må også idretten ta hensyn til, mener hun.

TRENGER DU HJELP MED SPISEFORSTYRRELSER ELLER RELATERTE PROBLEMER, TA KONTAKT MED:

I neste et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn - og skiskyting. Det har altså resultert i graveprosjektet «En syk ski-nasjon».

Funnene blir å lese i Dagbladet de neste ukene og månedene.

KOMMER I MORGEN:

Jeg håpet at en bil skulle kjøre over meg, da jeg varmet opp til skirenn i en alder av 16–17 år.

To nye utøvere fra den samme epoken i norsk langrenn snakker ut om anoreksien og spise­forstyrrelsen som holdt på å ødelegge livet deres. Les historiene deres

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer