Lekte de med oss?

Når vi blir utklasset midt i vårt eget norske skimuseum, har vi kanskje noe å lære?

DET HADDE vært spennende å høre hva de norske langrennsgutta diskuterer når alle mikrofonene etter dagens Tour de Ski-etappe er slått av. Jeg håper de helt innerst i gruppa er ekstra selvkritiske, selv om vi fikk en resultatliste norsk og god som noen i vår nasjonale paradegren.

For i langrenn er det ikke lenger bare å paradere og telle opp hvem som til slutt marsjerer først over mål. Med bonussekunder i innlagte sprinter avgjøres like mye underveis.

Akkurat som det skjedde da Lukas Bauer gjorde alt klart for sammenlagttriumfen i Tour de Ski ved å stake seg inn til 45 sekunder spart før de norske gutta vant dobbelt på gamlemåten.

Er det bare vi som ikke lenger henger med taktisk?

DET SPØRSMÅLET får henge i lufta for løpernes eget svar.

Utenfor sporet er det ingen grunn til å være bombastisk. I hvert fall ikke hvis du har testet egne melkesyregrenser opp de bakkete jordene rundt langrennsstadion i Tesero. Det er virkelig bratt der.

Dessuten er Lukas Bauer virkelig god. Det er bare verdens desidert beste løper forunt å dra opp tre spurter på rad uten at noen av de andre internasjonale toppene eller hjelpeløperne deres klarer å følge farten.

Sånn fikk kanskje det norske laget maksimalt ut av dagen ved å ta sine bonussekunder og sin differanse i sluttspurten.

NORSK DOBBELSEIER: Odd-Bjørn Hjelmeset (til høyre) vant, og Jens Arne Svartedal sikret norsk dobbelttriumf på 20 kilometer klassisk langrenn i Tour de Ski i italienske Val Di Fiemme i dag. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
NORSK DOBBELSEIER: Odd-Bjørn Hjelmeset (til høyre) vant, og Jens Arne Svartedal sikret norsk dobbelttriumf på 20 kilometer klassisk langrenn i Tour de Ski i italienske Val Di Fiemme i dag. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer

MEN samtidig er det nettopp ved å utfordre slike tradisjonelle konklusjoner at løpere blir bedre. Bortsett fra Tord Asle Gjerdalens selvpining på yttergrensen i sin svakeste stilart, var det vrient å se at de beste norske klassikerne tilpasset taktikken sin denne nye konkurranseformen.

Bare da Bauer slet med barnåler i klisteret på åpningsrunden, klarte det brede norske herrelaget å dominere de innlagte spurtene med den felles styrken sin. Ellers kom Hjelmeseth med en eneste gang, mens Lukas Bauer og italienerne stakk av gårde i det raske sporet opp til bonussekundene gang etter gang.

Da minnet ikke Tour de Ski om norsk lagsport.

FOR LAGSPORT er langrenn blitt, og det gir denne tidligere så ensformige idretten en flott, ny dimensjon.

I hvert fall når den blir angrepet offensivt.

De siste dagene har mange av leserkommentarene til Tour de Ski på Dagbladet.no dreid seg om manglende angrepsvilje hos de norske herreløperne. Det har satt seg et inntrykk av at utlendingene får gjøre drajobben, mens nordmennene sparer kreftene for å vinne på sin større hurtighet inn mot mål.

Den tilnærmingen er for enkel. I løpet av denne konkurransen har vår bestemann Tord Asle Gjerdalen prøvd sitt maksimale sammenhengende, mens den ellers så utspekulerte spurteren Petter Northug egentlig lurte bort sine egne vinnersjanser ved nettopp å satse alt fra start på en etappe midtveis i Touren.

VI HAR ingen defensiv løpergruppe, men samtidig er det grunn for aktive og ledere til å gå spesielt offensivt inn i mulighetene som de nye konkurranseformene gir sporten.

Akkurat det er ingen norsk tradisjon. Klassisk langrenn er blitt oppbevart bak uknuselige nasjonale panserglass blant de helligste norske skiskattene helt siden skøytingen på 1980-tallet ble oppfunnet av en rekende amerikaner som den raskeste måten å gå på ski på.

I dag gikk gutta våre fortsatt fortest i Norges paradegren, men kanskje ikke smartest?