Kvartfinale Frankrike-VM 2019: Norge-England

Ler jentene sist, blir det medalje

England er det siste hinderet på veien til fotballjentenes drøm om to kamper for VM-medalje. Det er nesten ikke til å tro.

HAR TRUA: Det er ingenting i Martin Sjögrens tankesett som ikke tilsier at Norge slår England. Sånn er det for jentene også. Det har skjedd noe alvrlig godt med Norge kvinner A her i Frankrike. Det kan ta dem til Lyon og kampene om VM-medaljene. Foto: NTB/Scanpix
HAR TRUA: Det er ingenting i Martin Sjögrens tankesett som ikke tilsier at Norge slår England. Sånn er det for jentene også. Det har skjedd noe alvrlig godt med Norge kvinner A her i Frankrike. Det kan ta dem til Lyon og kampene om VM-medaljene. Foto: NTB/ScanpixVis mer
  • Norge-England TV2 i kveld kl. 21.00

LE HAVRE (Dagbladet): Det er ikke all møkka i sosiale medier som er bærende for den smule skepsisen Norge kvinner A tok med seg hit til Frankrike. Det er mest fakta.

MENS FOTBALLJENTENE HELE tiden har snakket om VM-medalje, har de fleste på utsida av Martin Sjögrens stadig mer framgangsrike lag valgt en mer forsiktig tilnærming til mulighetene i Frankrike. Kan hende vi ikke vet hva det vil si å være sterkere sammen. Kan hende vi ikke evner å få hodene våre rundt hva det vil si å bli sterkere sammen. For selv om det fotballmessige ikke er like bra som resultatene og kvartfinalen tilsier, du må nesten være på innsida for å si at jentene har gjort et spillemessig fantastisk mesterskap, så er det ikke det dette handler om.

I mesterskap er greia å gå videre.

Norge har så langt i VM gjort det to ganger.

DET VAR IKKE mye som pekte i retning av en semifinale før avreisen til mesterskapet. Så kom effektivitetens omgang i åpningskampen mot Nigeria. Norge scoret tre ganger på to og en halv målsjanse. Det utgjorde forskjellen. Laget som scoret null mål på tre EM-kamper i 2017 var plutselig i flytsonen.

Der er de blitt værende.

DET ER IKKE først og fremst innholdet i de fire første VM-kampene som gjør at jeg plutselig skjønner hva jentene snakker om, skjønner drømmen og målsettingen. Det er faktorene som vinner fotballkamp som har tippet meg over. Flaksen du må ha for å komme ut på topp i jevne sluttspillkamper er på Norges side. Marginene er røde, hvite og blå. Og det holder å nevne sjølmålene til Nigeria og Frankrike, de to straffene som vant elendigheten mot Sør-Korea, VAR-avgjørelsen som fratok Australia et straffespark, og den marginale offsideavgjørelsen som fratok dem en scoring.

Hver gang det bare skal ei fjær til for å vippe vekta i den ene eller andre retningen, lander den på vår side.

Hver gang det skjer blir Norge kvinner A enda sterkere sammen.

CAROLINE GRAHAM HANSEN var usikker før åttendedelsfinalen. Hun spilte sin beste landskamp på mange år. I ekstraomgangene tok hun Norge til nye høyder. I straffekonken la hun vi-er-uslåelige-grunnlaget gjennom å ydmyke Australias keeper. Og summen av alt dette så du da Guro Reiten, Maren Mjelde og Ingrid Syrstad Engen i tur og orden prikket sine straffer som den enkleste ting i verden.

Og så ble de enda sterkere sammen.

Enda litt mer.

NORGES VEI TIL semifinalen i Lyon er plutselig veldig mye kortere enn den var for bare noen uker siden. Det handler om én kamp. Om 90 eller 120 minutter, kan hende straffer. Men det er ingenting å frykte, de norske fotballjentene har bevist at de behersker alt.

Australia-kampen fortalte det.

Måten de sto opp fra de døde mellom andreomgangen og første ekstraomgang fortalte at det alltid finnes en reservetank bare viljen er sterk nok.

CAROLINE GRAHAM HANSEN er nøkkelen til norsk suksess i Le Havre. Er «Caro» god, vinner Norge. Tar «Caro» med de engelske jentene på fortvilte løpeturer mot eget mål vil entusiasmen spre seg i det norske laget. Og når fotballag er entusiastiske, løper hver og en gjerne den ekstra kilometeren for laget.

Slik Isabell Herlovsen alltid gjør.

En annen viktig signalspiller.

VELDIG MANGE SIER at Norge har vært meget gode defensivt. Dem om det. Faktum er at Norge har vært skjøre og sårbare, spesielt ute til venstre. Men i alt det usikre har det vokst fram en slags sikkerhet om at Maria Thorisdottir og Maren Mjelde rydder unna det som må ryddes unna når det virkelig trengs.

De slipper unna når de misser.

De ser ut som verdensstjerner når de lykkes.

FOR FIRE ÅR siden var det England som sendte Norge hjem fra VM. Nå er det deres tur til å måtte snu lua. Det har skjedd noe med denne utgaven av Norge kvinner A. Selv om usikkerhetsmomentene er der, oser spillerne av selvtillit. Og hvorfor ikke, så langt har det gått akkurat som de spådde på forhånd.

De er her for vinne medalje.

Slår de England har de to sjanser til å realisere drømmen.