Like gode som Voss

To flotte gull, og så var Sverige like gode som Voss i vinter-OL. Esten O. Sæther kommenterer.

PRAGELATO (Dagbladet): Seint i går kveld i lystig lag fikk jeg en statistikk jeg hadde tenkt å kose meg med lenge utover i disse lekene.

Det var en sammenligning mellom Sverige og Voss i Vinter-OL fra 1992 fram til sist natt.

Oversikten ble levert av...., nåja; la oss bare si en svært sentralt plassert kilde i Norges Idrettsforbund.

Det var en tid da Idrettsforbundets formål var å slå svensker. Nå er sånt bare til broderlig glede; hvis i det hele tatt en så stygg statistikk kan omfattes av broderkjærligheten.

For tallene var fæle for svenskene.

Fra og med Albertville-OL i 1992 var stillingen mellom tettstedet Voss med noen tusen innbyggere og nasjonen Sverige med sine 9 millioner blågule følgende:

Voss: 5 gull, 2 sølv og 4 bronse

Sverige: 3 gull, 5 sølv og 9 bronse

ENDELIG GULL: Björn Lind spurtet inn svenskenes andre OL-gull i langrenn siden 1988. Tjue minutter tidligere tok Lina Andersson det første. Foto: Reuters/Scanpix
ENDELIG GULL: Björn Lind spurtet inn svenskenes andre OL-gull i langrenn siden 1988. Tjue minutter tidligere tok Lina Andersson det første. Foto: Reuters/Scanpix Vis mer

Men det var i natt.

NÅ SPILLES \'Du gamla, du fria\' sammenhengende utenfor vinduet mitt, og den lyder like vakkert hver gang.

Selvsagt ønsker vi svenske seire i idrett. Vi som er oppvokst med dem har forlengst lært oss at det å bli slått av svensker hører livet til. Da vi de siste årene holdt på å glemme de svenske tradisjonene i vinteridrett, manglet egentlig sportstilværelsen litt mening.

Som i idrett ellers, er leken ganske enkel:

Brødre skal slåss, og seirene blir alltid bedre når du nettopp er blitt banket.

I dag ble vi det ganske grundig.

SPRINTSTAFETT er en helt ny idrett der mye skal prøves ut.

Før start gjaldt det valget av utstyr. På stadion i Pragelato er ikke bakkene brattere enn at gutta vurderte om de skulle satse på skøyteski med bare glider i stedet for klassiske par med festesmøring.

Det ble klassiske ski og et par bakkerykk fra Jens Arne Svartedal som antydet at det kanskje hadde hjulpet med en annen taktikk.

Med hjelp av Oddbjørn Hjelmeseth kunne denne øvelsen vært avgjort i bakkene likevel.

TA FORBEHOLDET for akkurat det der. Det er like lett å skjønne at Tor Arne Hetland ønsket en ny spurtduell med Bjørn Lind, og at trenerne trodde på ham også i klassisk.

Det er all grunn til å tro på Hetland. Som taktiker og sprinter har han ledet utviklingen i flere år. Sannsynligvis gjorde han en ny topprestasjon på oppløpet i dag ved å distansere verdensmester Vassili Rotchev.

Utfordringen er bare at Bjørn Lind har satt en ny standard.

DET HAR neppe vært staket fortere enn det den svenske sprintkongen gjorde på de siste hundremeterne her.

For de som vil følge med på utviklingen, gjelder det å skaffe seg NRK-opptaket til læring. De bildene viser en hoppende staking utført med en kraft og rytme som dytter den klassiske langrennssporten et langt steg videre i utviklingen mot et enkelt mål.

Det gjelder å komme først inn.

MARIT BJØRGEN har ikke klart det ennå. Hun tok en sjanse ved å konkurrere i dag, men mistet sannsynligvis ikke annet enn en medalje.

Knyttneven i været etter seieren i semifinalen viste hvor usikker hun var. Muligens er hun det ennå siden kraften var borte på den avgjørende etappen i finalen.

UTEN de kalkulerte Bjørgen-gullene forsvinner også kraften i de norske ambisjonene om å bli beste OL-nasjon.

Det lever vi utmerket med. Langrenn er fortsatt den vintergrenen der de norske jentene hevder seg best, og nivået er så høyt at ingen utenom Marit trenger suksess her for å være fornøyd.

Det eneste som er trist, er at verdens beste jenteløper for tida ikke har helse til å vise hvor god hun er. Sånt er alltid leit uansett hvilken utøver det rammer.

Til og med enda tristere enn at Sverige nå altså har utlignet forspranget til Voss i gullkampen.

Sverige - Voss: 5 - 5.

• Klarer Liv Grete Skjelbreid Poiree å riste av seg skuffelsen og ta OL-gull?
Hva mener du? Send en e-post til
minmening@dagbladet.no