SAMME VANSKELIGE SPORT: Internasjonal langrenn er like utsatt for svindel som da Therese Johaug for to år siden ble plukket ut av sporet etter å ha brukt en leppesalve med et anabolt innhold. Her er hun med olympiamester Ragnhild Haga i forberedelsene til VM-sesongen. FOTO: Andreas Lekang / Dagbladet.
SAMME VANSKELIGE SPORT: Internasjonal langrenn er like utsatt for svindel som da Therese Johaug for to år siden ble plukket ut av sporet etter å ha brukt en leppesalve med et anabolt innhold. Her er hun med olympiamester Ragnhild Haga i forberedelsene til VM-sesongen. FOTO: Andreas Lekang / Dagbladet.Vis mer

Therese Johaug leppesalve Livigno

Like ille to år etter at Therese ble plukket ut: - Hun gjorde det jo ikke

Etter to år er Therese Johaug tilbake i en langrennsport der det ikke har skjedd noe som tyder på bedre kontroll.

THERESE JOHAUG er tilbake i den lille italienske grenselandsbyen Livigno der alt startet med en feil leppesalve fra et lokalt apotek. Det ble en av de mest sensasjonelle dopingsakene i skisportens historie, men heller ikke noe mer.

For der andre store dopsaker som de med Lance Armstrong eller Johan Mühlegg har bidratt til endring i kontrollsystemene både i sykkelsporten (ny ledelse) og de andre utholdenhetsidrettene (innføring av blodpass), har utestengelsen av Johaug ikke noe å gjøre med sånt:

  • Det å ha en 2-års markering for dopingsaken til Therese Johaug, framstår dessverre som en meningsløs oppgave.

Den internasjonale dommen mot henne; som i beste fall var ment å markere lik strafferettslig behandling for alle skiløpere uansett nasjonalitet og stjernestatus, har foreløpig ikke gjort sporten noe renere.

Det er heller ikke så mange tegn på bedring.

DEN egentlige årsaken til at det internasjonale skiforbundet (FIS) anket den nasjonale dommen mot Johaug på 13 måneders utestengelse, var jo ikke for å holde den norske toppløperen unna skisporet.

I denne rettsprosessen har det aldri vært snakk om at Therese bevisst holdt på med doping. Den anabole leppesalven som den norske legen hentet ut fra apoteket i Livigno og ga til henne, var en ubevisst feil der og da. Isolert sett skulle feilen vært straffet som det. Altså med en etter idrettens lovverk kortest mulig utestengelse.

At FIS likevel anket selve den norske straffeutmålingen, var politisk motivert. Kanskje ville de internasjonale skilederne skaffe seg et grunnlag for det oppgjøret med Russland som de trodde skulle komme; kanskje hadde noen av dem personlige grunner for å legge seg på en linje som de trodde passet med holdningen til IOC-president Thomas Bach?

Det foreløpige resultatet av anken er uansett nedslående. Å gi Therese Johaug ekstra lang straff for såkalt «objektiv skyld», har tilsynelatende ikke hjulpet til å begrense dopbruken i langrenn.

Om det da var målet.

FOR i løpet av disse nær to årene der Johaug ikke har fått konkurrere, har vi sett en internasjonal skisport i full forvirring:

  • Russiske løpere er blitt utestengt fra OL, men har fått konkurrere i vanlige FIS-renn.
  • Finske Kari-Pekka Kyrö, en av hovedmennene bak Lahti-skandalen i 2 001, ble benådet, og er tilbake ved skisporet etter å ha vært utestengt for livstid.
  • Den langvarige rettsprosessen etter retestingen av den estiske langrennsdronningen Kristina Smiguns positive prøver fra Torino-OL 2006 ble avsluttet. Det skjedde uten at offentligheten har fått høre hva som virkelig har hendt bak kulissene.

Ikke i en eneste av disse sakene jobbet FIS offensivt for å forklare skipublikummet hvordan avgjørelsene hang sammen med den store kampen for en dopingfri sport. Dopjakten i langrenn preges derimot av fortielse og fortrengelse.

Det er en selvvalgt lidelse. I samme periode har friidretten gjennom en bevisst uavhengig kontroll av enkeltutøvere før mesterskap, vist at det er mulig å skaffe seg et helt annet vern mot dopingsvindel.

SEINEST i går kom nyheten om at den unge amerikanske stjernen Jarrion Lawson med sølv i lengde fra sist OL, er blitt stoppet av den nye integritetsenheten i det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF) for spor av anabole steroider. Det er uansett endelig resultat en viktig påminnelse om at kampen mot doping er mye mer enn å holde Russland unna sport.

Derfor kommer også 18-årige Selemon Barega som i går sjokkerte friidrettsverdenen med 12.43,02 på 5000 meter under Diamond League-finalen i Brüssel, til å bli kontrollert nøye før han får løpe i VM neste år. IAAF har satt Etiopia på en verstingliste, og innført nye kontrollrutiner for VM -og OL-deltakere derfra.

Selemon ble slått av jevngamle Jakob Ingebrigtsen på samme distanse under U-20 VM i sommer, men behøver slett ikke ha gjort noe galt for å oppleve denne raske framgangen. Poenget for sporten er bare å få likest mulig kontrolltiltak for alle uansett kvaliteten på antidopingarbeidet i det enkelte land.

Men det forutsetter igjen at internasjonale lederne ønsker dette vernet.

NETTOPP usikkerheten om viljen til å rydde opp, henger tungt over FIS. Nå er man riktignok i gang med å utrede et system for en uavhengig domsbehandling, men ennå har ikke noe konkret skjedd.

Saken til Therese Johaug var en av flere som med fordel burde vært belyst i FIS av en slik selvstendig domskomite i en åpen høring. Hun måtte jo bli straffet fordi idrettsjussen tillegger utøverne ansvaret for å holde forbudte stoffer borte fra kroppen. Likevel er det så vanskelig å skjønne hvorfor et såkalt «objektivt ansvar» beskytter en renere idrett, at en åpen rett i seg selv hadde hjulpet oss til å forstå reglene.

FORDI både uavhengigheten og åpenheten manglet i FIS sin ankesak, blir Johaug-saken i stedet stående på et sidespor. Mest viser den svakheten ved et kontrollsystem der selv Verdens Antidopingbyrå ikke stoler på at de ulike nasjonale antidopingbyråene egentlig har lyst til å avsløre eventuell svindel hos sine egne utøvere:

. - Vi må skille mer mellom bevisst doping og uhell. Utøvernes rettssikkerhet må ivaretas, samtidig som vi må slå knallhardt ned på dem som doper seg bevisst, sa Travis Tygart; lederen av Antidoping USA (USADA) og mannen bak den viktige avsløringen av Lance Armstrong, til Dagbladet etter at FIS hadde anket denne saken.

Da var Tygart rasende på feigheten blant de internasjonale skilederne:

- Hvis Johaug hadde gjort det, hadde 48 måneders utestengelse vært greit. Men hun gjorde det jo ikke, fastslo Tygart, og fortsatte:

- Det som er feil med systemet, er at statsstyrt doping går fritt uten konsekvenser, mens ei jente som er uheldig, får 13 måneders utestengelse. Det gir ingen mening. Hvorfor er systemet sånn, spurte Tygart den gangen.

må dessverre dette spørsmålet stilles på nytt, og svaret er foruroligende:

  • Skisporten klarer ikke å beskytte seg mot svindel fordi for mange av sportens ledere rett og slett ikke vil det.

Så lenge denne felles viljen mangler, blir det ingen ren langrennsport.

Derimot blir det garantert flere Therese Johaug-saker.