VANT REINSDYR: Henrik Kristoffersen fikk med seg et reinsdyr i tillegg til verdenscupseieren i Levi i dag. Det kalte han Lars, etter sin far. Foto: REUTERS/Markku Ulander/Lehtikuva / NTB Scanpix
VANT REINSDYR: Henrik Kristoffersen fikk med seg et reinsdyr i tillegg til verdenscupseieren i Levi i dag. Det kalte han Lars, etter sin far. Foto: REUTERS/Markku Ulander/Lehtikuva / NTB ScanpixVis mer

Like tøff i nøtta som Aamodt, Kjus og Lund Svindal

I fjor ble vi overbevist om at Henrik Kristoffersen (20) er en fenomenal skiløper. Nå vet vi han er på vei til å bli vår neste alpine superstjerne.

FOR ET ÅR siden ble han nummer tre og inntok seierspallen for første gang i finske Levi. Etter jomfruseieren i Schladming og OL-bronsen i Sotsji - alt sammen i en sesong som til slutt endte med totalt seks pallplasseringer i verdenscupen - var grunnlaget lagt for en lysende karriere. Og da han vant igjen i dag, på samme sted som han kjørte ned til sin første topp tre for 12 måneder siden, ble jeg overbevist om at Henrik Kristoffersen har alt som skal til får å bli en ny Kjetil André Aamodt, Lasse Kjus eller Aksel Lund Svindal.

Ikke bare fordi han er glitrende på ski.

Men fordi han i tillegg til alt det fysiske og tekniske også har de mentale egenskapene som kreves.

I MANGE TILFELLER spiller det ingen rolle hvor god du er som idrettsmann hvis ikke psyken matcher fysikken og teknikken. Tviler du på deg selv er du sjanseløs. Uten klokkertro på egne ferdigheter kommer du ingen vei. Og da Henrik Kristoffersen skulle bygge videre på framgangen og følge opp den enorme fjorårssesongen med et godt resultat under sesongstarten i Sölden (storslalåm) for et par uker siden, så gjorde han ikke det.

Isteden gjorde han en feil han ikke kunne huske sist han hadde gjort.

Og kjørte ut.

DER OG DA var det ingen som forsto hvor tøft Henrik Kristoffersen hadde det. Fordi han ikke sa det til noen. Han hadde kjørt ut i et skirenn, hva så? Det skjer jo med alpinister hele tiden. Men det var ikke det faktum at han ikke lykkes i sesongpremieren som var Henriks problem, det var måten han mislyktes på.

Å bli felt av en klassisk innerski var nemlig utenkelig.

HENRIK KRISTOFFERSEN BEGYNTE å tvile på seg selv etter feilen i Sölden. Uten å si det til noen. "Er det sånn det skal bli nå? Skal jeg begynne å gjøre feil jeg ikke har gort siden jeg var guttunge?". Og hadde han ikke vært en av de absolutt beste, hvilket også handler veldig mye om hva du gjør utenfor skibakken, ville han sansynligivis fortsatt å gjøre sånne feil.

Hadde ikke Henrik Kristoffersen vært så tøff i nøtta som han åpenbart er, kunne innerskiproblematikken fort vært en av de tankene som ville ridd ham hele sesongen.

NÅR JEG HØRER han si hvordan han har brukt de siste 14 dagene til å jobbe med problemstillingene, og innrømme hvor knallhardt det også har vært de to siste dagene inn mot rennet, skjønner jeg at Henrik Kristoffersen er en sjelden idrettsmann. En type som ikke tar noen ting for gitt. En vinner som ikke tror ting forsvinner av seg selv bare man feier det under teppet. Og en alpin skiløper av det kaliberet som har gjort Aamodt, Kjus og Lund Svindal til noen av våre største idrettshelter.

En utøver som utfordrer sine demoner og overvinner dem.

SKIKJØRINGA TIL HENRIK er hans minste problem. Den er hel ved. Den sitter i hvert fiber i kroppen og blir stadig bedre. Som om alt kommer av seg selv. Og måten han til slutt knuste Marcel Hirscher på - verdens desidert beste alpine skiløper de tre siste årene - var ikke bare en overbevisende og isolert hendelse på en tåkete finsk søndag i november.

Det var en maktdemonstrasjon som fortalte at Henrik Kristoffersen fort kan blande seg inn i den totale verdenscupen også.