Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Lille speil på gulvet der

Kampen mellom deg selv eller fellesskapet er flyttet til innendørsfotballen, skriver Esten O. Sæther.

DENNE VINTEREN spilles den aller største kulturkampen i norsk idrett i haller og gymsaler landet rundt. Giganten Norges Fotballforbund har møtt utfordringen fra det lille private selskapet Indoor Football Scandinavia (IFS) når det gjelder styringen over moteidretten futsal, og i den duellen lønner det seg ikke å heie fram David. I hvert fall ikke hvis du tror at det tradisjonelle forpliktende fellesskapet i foreninger og klubber er noe som binder samfunnet vårt sammen på en god måte.

For det bergenske brødreparet Frank og Knut Hartvedt som står bak oppkomlingen IFS, er derimot forpliktelse et fy-ord.

I løpet av ti år har de tatt sine høyst lokale tanker om individets nær ubegrensete rett og kollektivets forbannelse fra gutterommet på Åsane utenfor Bergen til en av Norges raskest økende idrettsbevegelser. Nå er det nesten 30 000 unge menn og noen kvinner som velger å drive idretten sin på denne måten, og med en slik innflytelse på den unge voksengenerasjonen, går det an å speile en samfunnsutvikling på parketten i fotballhallene: Du skal først se deg selv.

EN SLIK speilvinkel er en grunnleggende utfordring for den norske idrettsbevegelsen som historisk er forankret i bygging av lokale fellesskap. Mens spillerne i den private futsalen uforpliktende stikker innom IFS-turneringene og kan være med for 150 kroner pr. gang, er forutsetningen hos landets flere enn 12 000 idrettsklubber at et medlemskap innebærer et ansvar som går lenger enn til egen kropp eller egen moro. Du blir med for å gi og få noe ekstra sammen med andre.

Idrettsbevegelsen har i et par tiår møtt en liknende utfordring fra de private helsestudioene, og tapt. Retten til å drive mosjon bare for seg selv, er for lengst blitt en selvfølge. Det gjelder særlig treninga til de voksne jentene. Her har de tradisjonelle idrettsklubbene hatt lite å by på, og sånn er denne jentegruppen blitt et lett bytte for det lokale glass -og stålglinsende helsetempelet i et samfunn som stadig tydeligere definerer lykke og menneskeverd etter kroppsform og vekt.

DEN MEKTIGE norske fotballen stiller i en helt annen vektklasse. Aldri har noen frivillig organisasjon hatt større kulturell innflytelse og bedre økonomi enn dagens utgave av Norges Fotballforbund. Det er den kraften som forbundet nå bruker for å hente tilbake spillerne som de siste åra har brukt tida på de private turneringene. I vinter spilles en landsomfattende kvalifisering for en ny nasjonal eliteserie i futsal, og snart følger et offisielt landslag for å representere Norge i internasjonale FIFA-sluttspill i denne motesporten.

Disse nye sportslige mulighetene har hjulpet. De beste spillerne og de beste lagene har dels byttet fra den private serien til forbundets tilbud, eller så spiller de dobbelt. I så måte har Goliat festet nakkegrep på David, men ikke fastere enn at kampen fortsatt er åpen.

FOR DAVID spreller med tidsånden og styres av et brødrepar med sterk tro på drømmene bak det nye sportsriket de har klart å bygge opp. Det som ved stiftelsen for ti år siden ble presentert som en motvekt mot den strengt kollektive Drillo-fotballen som regjerte Norge på 90-tallet, har underveis fått en miks av new age, herlighetsteologi, vestlandsk sekt og kjapp lykke for alle. Under fotballsatsingen sin har brødreparet Hartvedt dyttet et fundament de kaller «fripolitisk bevegelse» med et eget fripolitisk manifest.

NFF FUTSAL: Helge Heen fra Haugerud Futsal i kamp med Solør Futsals keeper Vidar Arntzsjøn i desember. Kampen markerte startskuddet for NFFs futsal-satsing. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX
NFF FUTSAL: Helge Heen fra Haugerud Futsal i kamp med Solør Futsals keeper Vidar Arntzsjøn i desember. Kampen markerte startskuddet for NFFs futsal-satsing. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Vis mer

ALL DENNE IDEOLOGIEN er svært tilgjengelig på IFS sitt godt besøkte nettsted, men sannsynligvis er den store trafikken der mer knyttet til fotballresultater enn politiske studier. Som speil er imidlertid brødrenes svevende tenkning vel anvendelig der de i manifestet slår fast at «Plikt er meningsløst. Du skal ingenting, du bør ingenting. Du sanser og veier i nuet. Og velger alene».

I DENNE HØYST private politiseringen av norsk futsal finnes imidlertid tankene bak kravet om den maksimale valgfriheten som går igjen på langt mer sentrale politiske agendaer. Det denne politikken skal lede til har du også hørt før. Som brødrene Hartvedt uttrykker det i sin fripolitiske erklæring: «Ditt mål blir maksimal trivsel i nuet; fokuset på å oppnå så mye trivsel for deg i ditt nu, blir ditt eneste fokus. Trives du maksimalt i nuet, har du nådd ditt mål. Du er vellykket.»

I denne sammenhengen gjelder striden om denne nye sporten hva det er som gir oss et bra samfunn. Sånn er det flere enn 30 000 fotballspillere som kan titte mot gulvet for å speile seg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media