HOLDER LIV I DET: Denne scoringen, Frode Kippes (40) utlikning til 2-2 mot Strømsgodset i Drammen, holder Lillestrøm over nedrykkstreken med tre poeng igjen å spille om. LSK har aldri vært nærmere stupet med bare en seriekamp igjen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
HOLDER LIV I DET: Denne scoringen, Frode Kippes (40) utlikning til 2-2 mot Strømsgodset i Drammen, holder Lillestrøm over nedrykkstreken med tre poeng igjen å spille om. LSK har aldri vært nærmere stupet med bare en seriekamp igjen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

LSK har spilt 44 sesonger på det øverste nivået

Lillestrøm har mange grunner til å frykte nedrykk. FFK, HamKam, Bryne og Lyn er noen av dem

Det finnes ikke realisme i påstanden som hevder at det nødvendigvis ikke er så dumt å rykke ned. Bare trøst.

EN ELLER ANNEN gang klarte en eller annen å si at det kan være sunt å rykke ned. For en klovn. Det henger ikke på greip. Ingenting ved et nedrykk, i hvert fall ikke fra de to øverste nivåene, er sunt.

Det er bare trist.

For mange begynnelsen på slutten.

FOR SEKS ÅR siden (2012) rykket Fredrikstad ned fra det øverste nivået. I år spilte de på nivå tre. Der spiller de i 2019 også. Er det noen i Plankebyen – først og fremst blant dem som trøstet seg med at det sikkert bare var bra å ta den turen ned, få opp øynene liksom og få orden på økonomien – som føler nedrykket gjorde klubben noen tjenester?

Jeg tror svaret er ingen.

HAMKAM RYKKET NED for ti år siden (2008) etter å ha vært et topplag i flere perioder siden det første opprykket til det øverste nivået i 1969. Jeg vet ikke hvor kjekt det har vært selv om Briskeby (kunst)Gressbane ser stadig bedre ut. For ikke å snakke om Bryne, et slags HamKam fra Jæren, som mistet fotfestet i toppen i 2003.

I 2016 rykket de ned til nivå tre.

Der er de fortsatt.

MEN INGENTING SLÅR fotballtragedien Lyn, fra nivå en til nivå sju på ett år. Først falt bunnen ut av laget gjennom nedrykket fra Tippeligaen i 2009. Så gikk butikken konkurs sommeren 2010. I dag spiller Lyn på nivå fire, og det er absolutt ingenting som er sunt ved det.

Det er bare trist.

Selv Vålerenga savner Lyn.

VÅLERENGA, SOM KAN alt om å rykke ned, kommer til å savne Lillestrøm også om alt går galt på Åråsen. Klubben som har vært på det øverste nivået i 44 sesonger på rad, det nærmeste du kommer en garanti mot nedrykk, er nærmere stupet enn noen gang. Ja, det har vært krise før, mange ganger, seinest i fjor, men aldri siden opprykket i 1974 har Lillestrøm Sportsklubb stått i fare for å rykke ned i siste serierunde.

Det gjør de nå.

Det er ingenting sunt ved det heller.

JEG MENER IKKE å gjøre vondt verre, og det finnes heller ingen dekning for å si at Lillestrøm kan bli det neste Fredrikstad, HamKam eller Bryne, men det er heller ingen ting som garanterer at de ikke kan bli det. Kassa er skrapa på Åråsen. Lillestrøm er en relativt liten klubb fra et lite sted med et begrenset potensial i markedet. Så det er egentlig ingenting som tilsier at Lillestrøm skal være en toppklubb.

De siste ti åra, selv om femteplassen i 2014 og åttendeplassen i 2015 kunne tyde på noe annet, er det mest en status klubben har klamret seg til.

NEDRYKKSFAREN 2018 KOMMER derfor ikke som julekvelden på kjerringa på Åråsen. Den kan ikke gjøre det. Der andre har investert og vokst har Lillestrøm spart og krympet. Nedrykket de frykter mer enn noe annet har ligget i kortene lenge. Og nettopp derfor er det å rykke ned verre enn noe annet på Lillestrøm.

Jeg vil påstå verre enn noe annet sted.

FOTBALL ER PREGET av klisjeer. Alle lag skal orke mest. Det er gratis. Alle lag skal være vonde å spille mot. Det er også gratis. Vi skal være best på kosthold og restitusjon. Også gratis. Vi har ikke så god råd, men vi skal være best. Alt fordi vi hjemmebanen vår skal bli et fort og vi skal blø for drakta og supporterne.

Vi har jo Norges beste supportere.

Vi rykker aldri ned.

VEL, DENNE LØRDAGEN kan det skje. På Lillestrøm, i Bærum (igjen), i Kristiansand (igjen) og i Drammen (igjen). Stabæk, Start og Strømsgodset vet godt hvordan det er. Lillestrøm, som ikke har vært nede på 44 år, har ingen anelse. De vet bare at de har en nabo som heter Strømmen, en klubb de har hevet seg over i en mannsalder, og et hatobjekt i Oslo de vil savne mer enn noe annet.

Uansett hvor nedrykket kommer blir det trist.

På Lillestrøm kan du gange det med hundre.