Lite å le av, Ståle

LEICESTER (Dagbladet): Leicester- Wimbledon 0-1. Før pause satt Ståle Solbakken (29) på benken og så Wimbledon på sitt verste. Så kom scoringa med en påfølgende innføring i emnet hvordan beholde en ledelse. Det var ikke vakkert, bare veldig wimbledonsk. Og kanskje grunn til å angre?

- Jeg har ikke vært i klubben mer enn ei drøy uke, så akkurat det har jeg ikke hatt tid til å vurdere, sier Ståle Solbakken til Dagbladet etter 90 minutter i treningstøy.

- Men så vidt jeg forstår skal vi ikke spille så ekstremt som i denne kampen. For her møtte vi et lag som opptrer som gamle Wimbledon.

- Jeg tror det er mye av årsaken til da kampen ble som den ble.

18 måneder før han endelig kunne gå til Liverpool i mai, begynte Øyvind Leonhardsen å snakke om hvor møkklei han var av Wimbledon-stilen. Han følte han så himmelen mer enn ballen, at nakken ofte var stivere enn beina etter en kamp, og at manager Joe Kinnears taktikk - mæl ballen fram, få den ned i hjørnene, skaff innkast og cornere og bann gjerne litt mens dere holder på - ikke hadde noe med fotball å gjøre. Og så går finspilleren og tilretteleggeren Ståle Solbakken rett inn i det samme huset.

Kan gutten - som har finstudert Wimbledon på hjemmevideoen - være riktig vel bevart?

- Det man har sagt til meg er at jeg er hentet til klubben for å bringe dem et skritt videre. Det er jeg derfor sjølsagt nødt til å tro på inntil det motsatte er bevist. Og de beskjedene som ble gitt i dag var at laget også skulle spille på bakken når muligheten bød seg.

Men:

- Det ble bare ikke noe av.

Stor utfordring

Ståle Solbakkens ønskeposisjon i Wimbledon holdes av Vinnie Jones. Det er som bakerste mann på midten han kan gjøre den beste jobben for laget. Men jeg tror det er lettere å få kona til Vinnie enn den plassen han mener å eie i klubben.

Det betyr at Ståle Solbakken står foran en enorm utfordring.

- Den må jeg ta, sier Ståle.

- Jeg må vise at jeg er god nok på treningene. Men nå kan det jo tenkes at manageren velger å legge om til 4- 4- 2 og da er det ikke noe problem.

- Da kan jo både Vinnie Jones og jeg spille sentralt.

Grei innføring

Ståle Solbakkens største utbytte av de nitti minuttene på Filbert Street var at han endelig fikk se lagkameratene i aksjon.

- En grei innføringskamp, sier Ståle.

- Jeg har jo nesten ikke sett A-lagspillerne før i dag. Men det er klart det er mye å ta tak i. Wimbledon skal ikke spille sånn resten av sesongen.

Borteseieren mot Leicester var stor og viktig før landskampavbrekket. Nå skal Ståle forsette å trene seg i form med reservene - A-gutta skal ha fri - og så skal han være klar til neste serierunde.

- Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å spille denne kampen hvis jeg hadde fått beskjed om det. Men fordi jeg ikke har spilt mer enn en reservekamp siden den nest siste serierunden hjemme i Norge, var det like greit at jeg satt der jeg satt. Og nå får jeg et par reservekamper til før det er i gang igjen.

- Det skal gjøre veldig godt.

Headinga til Marcus Gayle fem minutter ut i andre omgang var det beste i går kveld. Crossballen kom fra Carl Cort, og avslutninga handlet om å være best i lufta. Og det er Wimbledon - stort sett over hele banen.

Ståle Solbakken er best på bakken.

- Gi meg tid, ber Ståle.

- Det er håpløst å snakke om andre ting nå. Og gi laget kreditt for at de vant her på Filbert Street. Så vidt jeg vet er det ikke så mange andre som har gjort det før i år.

Ståle Solbakken