UTKLASSET: Johannes Høsflot Klæbo ble utklasset av konkurrentene i tenårene, fram til han var 18 år. Nå er han 21 år og desidert best i verden for øyeblikket. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
UTKLASSET: Johannes Høsflot Klæbo ble utklasset av konkurrentene i tenårene, fram til han var 18 år. Nå er han 21 år og desidert best i verden for øyeblikket. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Johannes Høsflot Klæbo utklasset i ungdommen

Liten og spe ble Klæbo ydmyket i tenårene: - Hvem er Klæbo? Hvor kom han fra?

Det er ikke mange år siden Johannes Høsflot Klæbo ble knust av sine jevngamle konkurrenter. Han var sjelden topp 50 i sin klasse og konkurrentene ante ikke hvem denne lille 16-åringen var. Så endret alt seg.

(Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo (21) vinner, vinner, vinner og vinner.

Og vinner.

Langrennsunikummet har på rekordtid blitt en seiersmaskin som verden knapt har sett maken til.

Det har skjedd så raskt at mange fortsatt gnir seg i øynene.

For vi skal ikke så langt tilbake i tid før Klæbo ble utklasset og ydmyket av svært mange i sin aldersgruppe.

Vi kan eksempelvis skru tiden tilbake til Hovedlandsrennet i mars 2012. Sprint i Harstad sto på programmet. Øystein Tallhaug Engelstad vant foran Simen Nordhagen og Tølløv Trønsdal Lyngstad.

Klæbo ble på sin side nr. 58 i sprinten og plasserte seg der han brukte å være på denne tiden: langt ned på resultatlistene og en halv evighet bak de beste 16-åringene.

«Hvor kom han fra?»

HERJER: Johannes Høsflot Klæbo har tatt usannsynlig store steg de siste sesongene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HERJER: Johannes Høsflot Klæbo har tatt usannsynlig store steg de siste sesongene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Konkurrentene anet ikke hvem Johannes Høsflot Klæbo var på denne tiden.

- Nei, jeg visste ikke hvem han var på den tiden. Det må jeg innrømme. Det var først da Johannes ble 18 år at han virkelig begynte å markere seg i toppen. Jeg husker at han i det første rennet som førsteårs junior plutselig gikk helt til topps, forteller Simen Nordhagen til Dagbladet.

- Da tenkte jeg: «Hvem er dette? Hvem er denne Klæbo? Hvor kom han fra? Er dette et blaff og en som bare traff med alt denne helga?» Etter det vant Klæbo det meste. Han var liten og spe, men plutselig sa det pang. Johannes ble fryktelig god da han begynte å vokse mer og bygge på seg mer muskler, sier Nordhagen, som nå har lagt skiene på hylla.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Husker ikke Klæbo

Han ble nr. 2 i det ovennevnte rennet hvor Klæbo ble nr. 58 og Øystein Tallhaug Engelstad vant.

- Jeg husker ikke Johannes fra den tiden. Jeg visste ikke hvem han var da, men Johannes tok store steg som førsteårs junior, uten at jeg tenkte så mye over det. Det var mange gode, og hvem som helst kunne ta steget, sier Engelstad til Dagbladet.

Selv beskriver Klæbo seg som liten og veik på denne tiden.

- Jeg var ingen barnestjerne. Jeg var utrolig liten fram til jeg begynte på videregående og ble nr. 80 i Hovedlandsrennet. Etter det har det gått jevnt oppover. Det har hjulpet at jeg har vokst en del, forteller Klæbo til Dagbladet.

- Det er ikke så lett å gå fort når man er liten og litt seint utviklet. Det er et signal til alle de som er litt seint utviklet: Man kan ta store steg når man først begynner å vokse. Man bør ikke gi opp, men fortsette å trene, sier 21-åringen som for øyeblikket er verdens klart beste langrennsløper.

- Kjipt å tenke om

Å gi opp gjorde aldri denne unggutten, som framfor alt var et ekstremt talent mentalt. Gradvis ble han bedre og bedre. Og kort tid seinere var han aller best.

- Hvordan er det å se at en du brukte å slå klart nå er best i verden?

- Det er litt kjipt å tenke at en du hadde et solid forsprang på, har rykket så langt ifra og nå er best i verden. Det viser at en tenåring som er litt bak, aldri bør gi opp, fordi man utvikler seg i ulikt tempo. Jeg var relativt stor og sterk tidlig og dro nytte av det, mens Johannes utviklet seg litt seinere, sier Nordhagen.

Klæbo fører an en helt unik 1996-årgang. Russerne har mange gode løpere fra denne generasjonen med Aleksandr Bolsjunov i spissen, mens også en rekke øvrige norske unggutter født i 96 har vist seg som svært store talenter, deriblant Mattis Stenshagen, Erik Valnes og Jan Thomas Jenssen.

- 96-årgangen er ekstremt god med alle disse. Jeg vet ikke hvorfor, men vi har vel hatt gode forbilder. Ikke minst Petter Northug har vært viktig for mange for å ta det siste steget, når man har vokst opp med å se hvordan han har forandret sporten. Det har fått denne generasjonen til å trene spesifikt mot egenskapene som behøves i moderne langrenn, Engelstad.

Han er fortsatt aktiv og satser fullt ved siden av studiene. Unggutten som herjet med Klæbo i tenårene, er nå rundt 40-50 i sprintene i norgescupen og nærmer seg nivået som skal til for å gå videre fra prologene. Han gir ikke opp drømmen og vet at hardt arbeid over tid kan gjøre at også han tar det siste steget.

Klæbo: - Jeg var sent utviklet

Det er nemlig bare unntakene som når verdenstoppen i langrenn på så kort tid. Unntak nr. 1 er Johannes Høsflot Klæbo. Etter mange år i skyggen i sin aldersgruppe, tok han sin første seier i juniorklassen som 18-åring. To år seinere vant han sin første verdenscupseier på det aller høyeste nivået.

- Det var stort da jeg vant for første gang i juniorklassen som 18-åring. Sesongen før hadde jeg en 4. plass som best, men var stort sett mellom nr. 10 og 20. Jeg var seint utviklet og begynte å vokse skikkelig da. Jeg hadde gjort ting riktig lenge og fikk endelig igjen for det da jeg begynte å vokse ut, forteller Klæbo til Dagbladet.

Fredrik Riseth, som er ett år eldre enn Klæbo og U23-verdensmester i sprint fra forrige vinter, er klubbkamerat med Klæbo i Byåsen og gikk på samme videregående skole. Han hadde heller aldri trodd at kompisen skulle bli så god på den tiden.

- Johannes kjenner jeg veldig godt. Vi er fra samme treningsgruppe i Byåsen og har gått på videregående sammen. Han var ikke den beste på den tiden, men har utviklet seg enormt siden tidlig junioralder. Johannes ble ekstremt god overraskende raskt, sier Frederik Riseth til Dagbladet.

- Jeg tenkte ikke at han var slik på videregående, men Johannes må ha vært utrolig moden og nytenkende allerede da for å ha tatt de stegene han tok. Det er slik jeg ser på han i dag i hvert fall. Han har en tanke om det metste.