I 1991 dokumenterer en studie at én av tre langrennsjenter lider av spiseforstyrrelser.

17 år seinere, i 2008, satte skiforbundet i verk de første organiserte tiltakene mot farlig slanking.

Ekspertene er kritiske.

- Litt lite og litt seint

Publisert
Sist oppdatert

I november 1982 står det å lese i Dagbladet: «Norges idrettsforbund tar opp slankehysteriet. Problemet med uvettig slanking og sykdommen anorexia nervosa (spisevegring) vil bli tatt opp i full bredde innen idretten».

Etter høstens debatt om spiseforstyrrelser i langrenn, svarer skiforbundet på Dagbladets spørsmål at de vil ta med et kapittel om «restitusjon, ernæring og spiseforstyrrelser» i trenerlæreboka. Det vil i så fall skje 40 år etter problemet først ble kjent.

Fra seint på 1980-tallet og fram til i dag har minst ti grundige, norske studier, to FIS-rapporter (Det internasjonale skiforbundet) og to kartlegginger vist det samme: Spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd er et omfattende problem innen langrenn.

- Visst om

Man kjente altså til det helt fra 1980-tallet, men etter en undersøkelse i 1991 var det ingen tvil: Skadelig slanking var et omfattende problem. Likevel så toppidrettssjef Jarle Aambø så seint som i 2012 ingen grunn til å sette i gang noen spesielle tiltak.

- Langrenn jobber bra med dette, sa Aambø til VG, etter at Kristin Størmer Steira fikk startnekt «fordi hun var for tynn».

Vi kommer tilbake til den startnekten.

- Skiforbundet har visst om problemer, men har ikke gjort nok. De har visst og oversett utfordringer, sier Trude Fixdal, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og avdelingsleder ved BUP Vest i Oslo.

Dagbladets spørreundersøkelse fra i år, blant skielever på videregående skoler og tidligere topp 30 i Norgescupen i langrenn, viser at 1 av 3 langrennsjenter sliter med vanskelige tanker rundt mat og kropp. Dagbladets undersøkelse viser en økning fra forrige kartlegging, som ble publisert i 2016.

- Vi gjør mye nå gjennom trenerløypa vår, men det er tydelig at det kan jo aldri bli bra nok. Så lenge du har tilfeller, så er det jo aldri bra nok, sier Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet.

Trenerløypa er Idrettsforbundets rammeverk for trenerutdanning.

- Fortsatt for mye

Til tross for at tiltak som Sunn idrett ble satt inn i 2008, og økt kunnskap innad i idretten, ser det ut til at det ikke har skjedd så mye med andelen skiutøvere som har et problematisk forhold til mat og vekt.

- Det blir for enkelt å si at det ikke har skjedd noe, men det vi alle er enige om, er at det fortsatt er for mye spiseforstyrrelser. Ett tilfelle er ett for mye. Jeg mener det er skjedd en hel del. Vi snakker om det på en helt annen måte og det er mye mer hjelp å få, sier styremedlem i Trenerklubben og leder for administrasjon og utdanning i Norges Skiforbund (NSF), Pål Rise, til Dagbladet.

LEDER: Pål Rise i Norges Skiforbund leder deres arbeid med utdanning. Her på konferanse før sesongstart langrenn på Beitostølen. Foto: Terje Pedersen / NTB
LEDER: Pål Rise i Norges Skiforbund leder deres arbeid med utdanning. Her på konferanse før sesongstart langrenn på Beitostølen. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
  • I starten på 1990-tallet finner professor ved Norges idrettshøgskole (NIF) Jorunn Sundgot-Borgen at én av tre på langrennslandslagene sliter med spiseforstyrrelser (se tidslinja øverst i saken).
  • Men det går 17 år og minst fire studier til med sammenfallende resultater før noe gjøres.
  • Og det går 22 år før spiseforstyrrelser kommer inn på læreplanen for trenerutdanningen i langrenn.

Skiforbundet er kjent med kritikken som kommer fram i denne reportasjen. De har ikke ønsket å svare på om de har gjort nok, tidsnok.

- Alle er enige om at det som har blitt gjort, har ikke hatt ønsket effekt. Det viser dagens situasjon, sier tidligere langrennsløper og TV-personlighet Øystein «Pølsa» Pettersen til Dagbladet.

Pettersen er en av dem som har gått ut og kritisert manglende åpenhet og en hysj-kultur rundt spiseforstyrrelser i langrenn. Han er også helt åpen om at han selv har vært en del av problemet. En kultur skapes ikke bare av ledelsen, men av alle som er i miljøet, mener han. Fra 2003 til 2014 gikk langrennsprofilen verdenscup for Norge. Pettersen har tidligere tatt selvkritikk på at han ikke spurte lagkamerater han mistenkte at slet.

SER FRAMOVER: Langrennsprofil Øystein Pettersen mener det bare er vinnere ved å nå sammen finne de beste tiltakene. - Det hjelper ikke å kaste på mer køl, vi må gjøre det som virker, mener han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SER FRAMOVER: Langrennsprofil Øystein Pettersen mener det bare er vinnere ved å nå sammen finne de beste tiltakene. - Det hjelper ikke å kaste på mer køl, vi må gjøre det som virker, mener han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Vi er en del av problemet alle sammen, men vi er også en del av løsningen. Nå har vi begynt å prate om det, og da setter man flomlys på problemet. Nå er idretten tvunget til å ta et standpunkt. Selv om det er ubehagelig, er det bare vinnere av å løse dette, sier Pettersen.

- Ikke tidsnok

Forsker Marianne Martinsen, førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet, er helt klar i sin dom: det har ikke vært gjort nok, og ikke tidsnok. Men viktigere: Hun er usikker på om det som gjøres faktisk forebygger spiseforstyrrelser.

- Jeg har derfor stilt spørsmål ved hvorfor man ikke tar mer i bruk det vi vet har effekt, sier Martinsen.

Hun sikter da til sin egen forskning fra 2014. Da viste en av hennes og medarbeideres studier at forebyggende tiltakene, blant annet gjennom kursing av trenere, har dokumentert effekt. Forebyggingsprogrammet er tilpasset elever, trenere og lærere ved toppidretts- og skigymnasene. Programmet er laget for å tas i bruk i en normal skolehverdag, uten bruk av eksterne ressurser. Faktisk var det i løpet av oppfølgingsperioden ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ved de skolene som mottok tiltakene (se tidslinje øverst i saken).

STILLER SPØRSMÅL: Tiltaksprogrammet for å forebygge spiseforstyrrelser i idrett som forsker Marianne Martinsen lanserte i 2014, har vunnet priser internasjonalt. Likevel har ikke de som finansierte forskningen, som Kulturdepartementet og Olympiatoppen, satt tiltakene i system. Foto: Privat.
STILLER SPØRSMÅL: Tiltaksprogrammet for å forebygge spiseforstyrrelser i idrett som forsker Marianne Martinsen lanserte i 2014, har vunnet priser internasjonalt. Likevel har ikke de som finansierte forskningen, som Kulturdepartementet og Olympiatoppen, satt tiltakene i system. Foto: Privat. Vis mer

Etterpå er ikke programmet tatt i bruk.

- Jeg har vært forundret over at verken NIF, Olympiatoppen eller Kulturdepartementet, som alle bidro med viktige midler til dette arbeidet, ikke har vist mer interesse tidligere i hvordan dette kan bygges videre på. Her mener jeg at myndighetene også har et viktig ansvar i å følge opp sine egne investeringer og bidra til at forebyggende tiltak blir satt i system, sier Martinsen.

Konfrontert med kritikken viser Idrettsforbundet (NIF) til Sunn idrett:

- Sunn idrett i NIF tar i bruk oppdatert og etablert forskning i vår tilnærming. Tiltakene våre baserer seg på forskningen som Martinsen viser til, men da med en tilnærming som kan nå ut til og brukes av hele idretten, ikke intensive forskningsprogrammer som bare er gjennomførbart i mindre grupper og med store krav til ressurser, sier Kristin Lundanes Jonvik, fagansvarlig rådgiver ved Sunn idrett. Hun legger til:

- Toppidrettsgymnasene er selv ansvarlig for sine studieplaner, og det kan være nyttig å vurdere hvilke elementer fra Martinsens forskning som kan være hensiktsmessig å implementere.

Olympiatoppen og Kulturdepartementet er også gjort kjent med kritikken. De har ikke ønsket å kommentere.

Ingen flere ansatte

Idrettens eget tiltak mot spiseforstyrrelser - Sunn idrett – ble startet etter initiativ fra Norges Skiforbund (NSF) i 2008. Da var det bare for jentene, og het Sunn jenteidrett. Særforbundene for langrenn, skiskyting, orientering og friidrett sto bak. Siden da har organisasjonen fått stadig større oppgaver.

I 2016 tok Sunn jenteidrett med seg gutta også og ble til Sunn idrett. Året etter økte de til to årsverk, opp fra halvannet. I 2020 gikk det fra å dekke fire til 55 særforbund - hele idretten. De fikk ikke flere ansatte i takt med at de fikk flere oppgaver. Faktisk var det én ansatt i 70 prosent stilling første halvår i år. Nå er de tilbake til to årsverk.

Til sammenlikning med Sunn idretts to stillinger, har Antidoping Norge 29 fulltids ansatte, hvorav 20 jobber opp mot idretten. Antidoping Norge er en selvstendig stiftelse opprettet av NIF og Kulturdepartementet.

- Idretten har forstått at det har vært viktig å gjøre noe, men det har ikke vært øverst på prioriteringslista. Det har vært litt lite og litt seint, mener psykiater Fixdal.

Hun understreker at spiseforstyrrelser i idrett og langrenn er et tema det har vært forsket mye på, både i Norge og internasjonalt. Derfor mener hun det faglige grunnlaget lå der, og at idrettens organisasjoner burde satt i verk kraftige tiltak før.

- Da kan lure på om de har et holdningsproblem, for det har ikke vært mangel på kunnskap, sier hun.

MANGLER IKKE KUNNSKAP: Trude Fixdal, avdelingsleder ved Barne og undomspsykiatrisk poliklinikk, BUP Vest, sier det har vært mye forskning både i Norge og internasjonalt på hvordan spiseforstyrrelser rammer i idrett og langrenn. Når idretten da ikke har satt i verk kraftigere tiltak før, kan man lure på om de har et holdningsproblem, mener hun. Foto Kristin Svorte / Dagbladet
MANGLER IKKE KUNNSKAP: Trude Fixdal, avdelingsleder ved Barne og undomspsykiatrisk poliklinikk, BUP Vest, sier det har vært mye forskning både i Norge og internasjonalt på hvordan spiseforstyrrelser rammer i idrett og langrenn. Når idretten da ikke har satt i verk kraftigere tiltak før, kan man lure på om de har et holdningsproblem, mener hun. Foto Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Usikker effekt

To årsverk i Sunn idrett synes altfor lite, påpeker førsteamanuensis Martinsen; særlig når forebygging av spiseforstyrrelser framheves som et av satsingsområdene til NIF, og mye av ansvaret virker å bli skjøvet over på Sunn idrett.

- Jeg er usikker på om det Sunn idrett gjør i dag faktisk forebygger spiseforstyrrelser. Jeg tror for eksempel ikke foredragene de reiser rundt og holder overfor de yngre utøverne, er de rette tiltakene. Og fram til nå foreligger det heller ingen dokumentasjon fra NIF på at tiltakene faktisk fungerer, sier Martinsen.

Hun forklarer:

- Med sine to stillinger har de ingen mulighet til å gjennomføre dette i alle klubber, selv om de også benytter nettverkene sine. Ut fra hva vi vet fra forskningen, er det også liten grunn til å tro at slike enkeltstående foredrag har nevneverdig for seg. Å holde et foredrag, for så å reise igjen og ikke ha mulighet til å følge opp hva som skjer i etterkant, kan i verste fall gjøre mer skade enn nytte. Jeg tror Sunn idrett ville ha langt mer igjen for sitt arbeid om de i enda større grad retter seg mot trenerne i de ulike klubbene og veiledet disse, sier Marianne Martinsen.

Dagbladet spør skiforbundet om de måler effekten av tiltakene de gjør mot spiseforstyrrelser, som Sunn idrett.

- Det er vanskelig å måle noen effekt, svarer utviklingssjef Brit Baldishol.

Skiforbundet henviser til Sunn idrett når det gjelder spørsmål om det er satt av nok ansatte til dette arbeidet. Sunn idrett svarer at de gjerne skulle hatt mer ressurser, men at de ikke føler seg nedprioritert.

Kan få slankehjelp

Treningslæreboka «Utviklingstrappa i langrenn» kom i 2013. Der står det to setninger om spiseforstyrrelser. Det er også ett avsnitt om slanking: I kapittelet for juniortrenere – 17- 19 år står det at «eventuell vektreduksjon bør bare foregå i samarbeid med ekspertise (..)», fordi, som de skriver, det kan føre til «utvikling av spiseforstyrrelser». «Slanking på egen hånd bør ikke forekomme», skriver trenerboka. Men det er altså ikke noe i veien for at juniorer kan slanke seg, med kyndig hjelp.

- Det avsnittet legitimerer at idrettsutøvere mellom 17 og 19 år kan slanke seg. Fysiologisk sett er ikke kroppene deres ferdig utviklet ennå. Hvis de får beskjed om at du kan få profesjonell hjelp til å gå ned noen kilo – da er du ute på et veldig farlig område, sier barnepsykiater Fixdal, før hun slår fast:

- Gitt det man vet om hva som trigger en spiseforstyrrelse, så tenker jeg det er uansvarlig å ha et sånt avsnitt i en sånn bok. Det bør de ta bort.

I en rapport fra det internasjonale skiforbundet FIS fra 2003, er det å gå på diett tidlig, som ung utøver, listet som en trigger-faktor for spiseforstyrrelser.

- Du skal ikke slanke barn og ungdom i det hele tatt – de er jo i vekst. Særlig ikke idrettsungdom, som er så fysisk aktive. Slanking er for voksne, sier Fixdal.

MÅLER IKKE: Det er vanskelig å måle effekten av de tiltak skiforbundet har satt i verk, forteller utviklingssjef Brit Baldishol. Oppmerksomheten problemet får, kan føre til at flere oppdages, uten at det er en økning, fortelelr hun. Her fra NM på Lygna i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB
MÅLER IKKE: Det er vanskelig å måle effekten av de tiltak skiforbundet har satt i verk, forteller utviklingssjef Brit Baldishol. Oppmerksomheten problemet får, kan føre til at flere oppdages, uten at det er en økning, fortelelr hun. Her fra NM på Lygna i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Medisinsk ansvarlig i Skiforbundet langrenn, lege Øystein Andersen, skriver i en e-post til Dagbladet at de er opptatt av viktigheten av et sunt kosthold og utfordringer det kan føre til om kostholdet blir mangelfullt.

- Dette er det svært viktig at utøverne på juniornivå lærer seg. Likevel er ikke formuleringen om vektreduksjon optimal, og noe vi ser på i en ny utgave av «Utviklingstrappa». På generell basis er vektreduksjon i denne fasen av utviklingen ikke anbefalt, sier han.

- Må prioriteres

Katja Smith Ødegaard, koordinerende rådgiver for Sunn idrett, mener det er helt nødvendig å prioritere arbeidet med å forebygge spiseforstyrrelser i idretten.

- Vi mener at spiseforstyrrelser er et stort problem i samfunnet, og idretten er en viktig arena for å treffe et stort antall barn og ungdommer. Det gir en unik mulighet for å bidra i det forebyggende arbeidet. Det skulle vi ønske vi hadde mer ressurser til å gjøre på en enda bedre måte, sier Ødegaard. Samtidig understreker hun at det er ikke bare de to som er ansatt i Sunn idrett som jobber med dette.

- Det er vanskelig å dekke hele idretten. Vi er helt avhengig av å jobbe sammen med særforbundene og gjennom dem som treffer ungdommen; som foreldre og trenere, legger hun til.

RÅDGIVER: Katja Smith Ødegaard, koordinerende rådgiver i Sunn idrett, som er en del av Norges idrettsforbund siden 2020. Foto: Sunn idrett.
RÅDGIVER: Katja Smith Ødegaard, koordinerende rådgiver i Sunn idrett, som er en del av Norges idrettsforbund siden 2020. Foto: Sunn idrett. Vis mer

Del av utdanningen

Ernæring og spiseforstyrrelser er siden 2013 tema i kursene for langrennstrenere. For det som heter Trener 2, som gjelder aldersgruppa 13-16 år, har Sunn Idrett tre kurssamlinger; to om idrettsernæring og ett om spiseforstyrrelser.

Trude Fixdal ved BUP mener det er en mangel på voksne som etterspør hvordan det faktisk går med de unge skitalentene.

- Hvis du som trener og voksenperson skal oppdage spiseforstyrrelser hos ungdom, må du vite hva du skal se etter og stille de riktige spørsmålene. Det krever kunnskap. Du må spørre: Hopper du over måltider, hva tenker du om mat, har du regelmessig menstruasjon?, sier Fixdal.

Skiforbundet sier de jobber med å få ut mer og ny informasjon til klubbene om hva trenerne kan og må gjøre.

- Vi prøver å få ut informasjon. Mange trenere sier at det er blitt veldig mange flere verktøy som gjør det lettere å ta den samtalen med utøvere om de er bekymret, sier Brit Baldishol i skiforbundet.

- Må gjøre mer

Ingen i skiforbundet vil svare direkte på om tiltakene er for små og om de kom for seint. Men de er klare på at det må gjøres mer.

Langrennssjef Espen Bjervig mener de bør være ekstra påpasselige med å informere gjennom de kanalene de har. Men de bør også gjøre mer for å forebygge spiseforstyrrelser i idretten:

- Jeg tror vi skal få dette inn i trenerutdanning, helt fra grasrotnivå, hos dem som trener små barn og opp til ungdomstrenere. Man må få det opp på klubb- og kretsnivå. Vi jobber tett med skigymnasene i dag, men jeg tror vi må intensivere den jobben. Og tørre å prate om temaet, sier han.

Dagbladet spør om dette vil skje i nær framtid.

MÅ INN TIDLIGERE: Espen Bjervig, skiforbundets langrennssjef, mener temaet spiseforstyrrelser må inn i trenerutdanningen «helst fra grasrotnivå». Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MÅ INN TIDLIGERE: Espen Bjervig, skiforbundets langrennssjef, mener temaet spiseforstyrrelser må inn i trenerutdanningen «helst fra grasrotnivå». Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Ja, noe må vi gjøre. Man kan si at man har helseattesten, men den måler bare at noe ikke er bra. Vi må jobbe før helseattesten, sier Bjervig.

Han etterlyser også større åpenhet rundt psykisk helse og spiseforstyrrelser.

- Vi er nødt til å tørre å prate om det. I Norge er det dessverre veldig få som prater høyt om at de skal gå til en psykolog. Psykisk helse prater vi ikke om. Vi prater om teknikk, vi prater om skileik og vi prater om utstyr. Ernæring er en viktig ting av det vi holder på med, sier han.

- Ser rart ut

I 2015 innførte Norges Skiforbund krav om godkjent helseattest for alle langrennsløpere som har ambisjoner om å delta i internasjonale renn. Dette som et tiltak for å sikre utøvernes helse og fange opp dem som sliter med ernæring, vekt og forstyrret spiseatferd.

Tre år før dette, i 2012, fikk langrennsløper Kristin Størmer Steira startnekt «fordi hun er for tynn». Tre uker seinere var hun tilbake på startstreken i verdenscupen.

- I klinisk praksis er undervektsreduksjon noe som skal skje langsomt, så kroppen får tid til å tilpasse seg ny vekt. Det må skje kontrollert og med tett oppfølgning. Aktivitetsbegrensning er viktig ved undervekt, sier Trude Fixdal.

Hun påpeker at ved for rask vektoppgang, er det fare for det som heter «re-ernæringssyndrom». Ved alvorlig underernæring, kan for mye mat på for kort tid nemlig være livstruende.

Fixdal sier tre uker høres raskt ut, men presiserer at hun ikke kjenner saken og derfor ikke kan kommentere den konkret.

- Jeg ser jo at det ser rart ut at jeg kunne friskmeldes etter bare tre ukers pause fra verdenscupen, sier Kristin Størmer Steira da Dagbladet spør henne om startnekten for ni år siden. Hun forklarer:

- Da de rundt meg bestemte at nok var nok, var jeg på vei oppover i vekt. Men vekt er bare en del av bildet, jeg hadde en lav vekt hele karrieren. Det var flere aspekter til startnekten, og jeg presterte jo heller ikke, jeg var sliten både grunnet for lav energitilgang over tid og mentalt, sier Størmer Steira.

NØDVENDIG PAUSE: Startnekten i 2012 ga en nødvendig pause, forteller tidligere langrennsløper Kristin Størmer Steira. Her fra VM i Falun i 2015, det året hun ga seg. Foto: Terje Pedersen / NTB
NØDVENDIG PAUSE: Startnekten i 2012 ga en nødvendig pause, forteller tidligere langrennsløper Kristin Størmer Steira. Her fra VM i Falun i 2015, det året hun ga seg. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

Hun mener det var helt nødvendig med en pause, selv om det var tøft. Størmer Steira sier hun fikk veldig god oppfølging av både skiforbundet og Olympiatoppen. Dette var et par år før helseattest ble innført, men Størmer Steira sier hun ikke fikk klarsignal til å konkurrere før målingene var i orden, hun viste vektoppgang og ikke minst var frisk og skadefri.

«Taushetskultur»

NSF har ifølge utviklingssjef Brit Baldishol arrangert ni webinarer sammen med Sunn Idrett om temaet helse det siste halvannet året, men oppslutningen blant skiklubbene har vært dårlig.

I omtalen av webinarene som ligger tilgjengelig på skiforbundets hjemmeside, er ikke ordet «spiseforstyrrelse» nevnt én gang. Seminarene har titler som «Kommunikasjon rundt mat, kropp og vekt» og «Sunn Idrett-konferansen del 1». Flere tidligere og nåværende utøvere har overfor Dagbladet omtalt spiseforstyrrelser som et tabu, og noe det ikke snakkes om i skimiljøet. Ofte omtales det med andre ord, som «restitusjonsvansker» og «lav energitilgjengelighet».

Skiforbundet har ikke svart på Dagbladets spørsmål om hvorfor ikke ordet spiseforstyrrelser er brukt i slik kursomtale, og om det er et tabu.

Dagbladet spør psykiater Fixdal om det er nyttig å bruke andre ord for å ufarliggjøre spiseforstyrrelser, eller om det gjør tabuet større.

- Man kan snakke om det som noe positivt, som et sunt forhold til mat og kropp, men man må også snakke om det som er usunt. Det er viktig å få plukket opp disse jentene og guttene tidlig, så ikke de utvikler spiseforstyrrelser. Da må man snakke om hva man skal se etter, sier hun.

Øystein «Pølsa» Pettersen er opptatt av at idretten ikke dysser ned problemet med spiseforstyrrelser, og ikke går i forsvarsposisjon.

Pettersen sier han ikke er redd for å kalle en spade for en spade – spiseforstyrrelser er en av sidene ved toppidretten som ikke er sunn.

MÅ SNAKKES OM: Øystein «Pølsa» Pettersen, podcaster og TV-personlighet, mener spiseforstyrrelser er helt sammenliknbart med andre typer skader i idretten. - Men det ene er mer sosialt akseptert enn det andre. Jeg ser ikke noe forskjell på spiseforstyrrelser og andre typer idrettsskader som er utløst av et ønske om å prestere, men så har de strukket strikken for langt, sier han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MÅ SNAKKES OM: Øystein «Pølsa» Pettersen, podcaster og TV-personlighet, mener spiseforstyrrelser er helt sammenliknbart med andre typer skader i idretten. - Men det ene er mer sosialt akseptert enn det andre. Jeg ser ikke noe forskjell på spiseforstyrrelser og andre typer idrettsskader som er utløst av et ønske om å prestere, men så har de strukket strikken for langt, sier han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Dette må vi løse, sammen. Man kan diskutere i det vide og brede hva som burde vært gjort. Vi står uansett der vi er i dag, og da er jeg opptatt av hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen, sier han.

Vil utvide trenerboka

Norges Skiforbund, ved utviklingssjef Brit Baldishol, uttalte i november at de vil utvide kapittelet om ernæring, restitusjon og spiseforstyrrelser i trenerlæreboka. Dette i lys av blant annet høstens debatt om spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i langrenn og skiskyting.

I dagens utgave, som kom i salg i 2018, er det ikke noe eget kapittel om «restitusjon, ernæring og spiseforstyrrelser».

Dagbladet spør Baldishol om å «utvide kapittelet» betyr å lage et nytt kapittel.

- Det skal skrives/utvides tekst om; vekst og utvikling, søvn, restitusjon, hormoner og menstruasjon, kosthold og ernæring, prestasjonsernæring, prestasjonspress, idrett uten skade, doping, idrett og alkohol, helseattest, forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser. Om dette skal inn i eget kapittel eller legges inn som en del av andre kapitler, er ikke avklart ennå, svarer Baldishol i en e-post.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer