LEGGER VEKK SKIA:  Petter Northug har avsluttet sesongen. Forhåpentligvis stiller han igjen til neste vinter, men i mellomtida har den norske langrennsporten lært at det finnes et liv også uten sin største stjerne. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
LEGGER VEKK SKIA: Petter Northug har avsluttet sesongen. Forhåpentligvis stiller han igjen til neste vinter, men i mellomtida har den norske langrennsporten lært at det finnes et liv også uten sin største stjerne. FOTO: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.Vis mer

Liv i langrenn også etter Petter

Men det beste ville uansett vært om han slo tilbake.

PETTER NORTHUG er ferdig med skisesongen. For bare noen måneder siden ville det vært en nyhet som hadde snudd opp ned på det meste i norsk langrenn. Nå er det bare en forventet konklusjon på en trist sesong for Petter. Resten av langrennsirkuset setter opp en ny forestilling i Falun med andre norske løpere i de fleste store rollene som om ingen ting har skjedd.

Det har det jo egentlig heller ikke i det store bildet. For dette ble vinteren da norsk langrenn skjønte at det finnes et sportslig liv også etter Petter Northug.

DET er greit å bli minnet om det. Selv om Petter uansett framtida si i sporet vil bli husket som en av de aller viktigste løperne i denne sportens historie, er langrenn på norsk stort nok til å stå alene. For å snakke hans eget språk; dette er ikke lenger noen barneskirenn.

Gjennom de seks sesongene Petter Northug forandret både de skrevne og uskrevne reglene for livet som langrennsløper, er rammene for det å være med blitt radikalt endret. Det er flere enn markedsjefen i Norges Skiforbund som har grunn til å være takknemlig for det.

DERFOR er det lett ironisk at Petter fra Samvirkelaget må si nei til å starte i Falun på grunn av dårlig form, samtidig som de norske landslagene rapporterer om mer etterspørsel enn noen gang for å bli med på moroa som sponsor:

•• Et landslag til 66 millioner med Petter, er blitt til 73 millioner uten.

Samtidig er dette et haltende regnestykke med en x på ville veier. For disse inntektene ville ganske sikkert vært enda større om ikke Petter Northug hadde forlatt landslaget og rotet bort formen i forkant av OL.

HELLER ikke de sistnevnte faktorene hører nødvendigvis sammen. Foreløpig framstår Northugs private OL-fiasko som et resultat av et langt, uheldig sykdomsavbrekk. Der han også som landslagsløper hadde vendt seg til en sesongsyklus med en forholdsvis rolig sommer i forkant av et ekstremt treningskjør på høsten, ødela denne sykdommen alt. Selve treningsplattformen ble for skjør da det gjaldt i Sotsji, og Petter fant aldri krefter til å følge de sterkeste.

Det er heller ikke gitt at opplegget med en roligere sommertid er feil i seg selv slik flere av sportens eksperter mener. Selv i en ekstrem utholdenhetsidrett som langrenn er det ulike veier til suksess. Nettopp den store variasjonen i treningsbelastningen etter VM-suksessen i 2011, kan ha vært forutsetningen for at Petter lyktes både i 2012 -og 2013-sesongene.

AKKURAT dette får Petter Northug og privattrener Eirik Myhr Nossum finne ut av. I beste fall skjer det sammen med landslagstrenerne. Nettopp det å dele mest mulig erfaring og kunnskap er fordelen ved å holde de beste langrennsløperne nær et landslag. Her er det ingen grunn til å lage konflikten større enn den er:

•• Ønsker Petter å komme tilbake i toppen til neste sesong, er det all grunn til å gi ham maksimal hjelp.

Det har han fortjent, og det fortjener norsk langrenn. Så viktig er han fortsatt for sporten.

Sannsynligvis er veien opp til Dario Cologna, Alexander Legkov, Marcus Hellner og Martin Johnsrud Sundby ganske kort for en riktig trent Petter. Selv etter en mislykket sesong ligger han på fjerdeplass totalt i verdenscupen før helgas finaler i Falun.

Utfordringen er selve treningen. Ganske enkelt om han har lyst nok.

FOR det er denne store norske lysten på langrenn som gjør at sporten uansett går ganske ubemerket videre også uten Petter.

På lørdag arrangeres den ikoniske Birkebeineren med 17 000 løpere. Det rennet ble fulltegnet for ti måneder siden på under et døgn med de aller største gutta først i køen.

I mellomtida har ulike barneskirenn landet rundt meldt om rekorddeltakelse, mens de fleste voksne skistjernene får oppjustert markedsverdien sin i takt med denne sportens stadig høyere leser -og seertall. Slik har langrenn en større sportslig bredde og et bredere kulturelt gjennomslag i samfunnet enn på lenge.

I verste mister Norge en sjelden stor langrennsløper, men vi holder fast på vår egen identitet.