Slankepress og spiseforstyrrelser. Benskjørhet og barnløshet.
Norsk kvinnelangrenns gullalder var mer enn bare jubel og lykke.

40 år senere sitter sporene fortsatt igjen i flere av eks-utøvernes kropper. Det viser Dagbladets røntgen-undersøkelser.

Flere eks-landslagsløpere i langrenn må følges opp etter funn i skjelettet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Oslo, juli 2021: Vi er på Norges Idrettshøyskole i Oslo. Sola steker. Pulsen stiger. Morgenen etter at Warholm har fått Bislett Games til å koke med ny verdensrekord, er den første pulja med tidligere landslagsløpere i langrenn inne til røntgenundersøkelse i regi av Dagbladet:

De tidligere utøverne skal DEXA-scannes for å dokumentere mulige langtidsvirkninger av å ha tynet kroppen i topp-langrenn.

- Jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet: Er jeg egentlig frisk i dag? sa en av deltakerne som tidligere har hatt en spiseforstyrrelse og som takket ja til å delta i røntgen-prosjektet.

Målte langtidsvirkningene

I går presenterte vi tall som viste at 35 prosent av respondentene på Dagbladets undersøkelse blant utøvere på junior- og seniorlandslagene fra 1978 til 1986, utviklet spiseforstyrrelser. (Red.anm. 31 av 40 landslagsløpere fra den tida besvarte undersøkelsen.)

Dagbladet ville, i forlengelsen av dette, se om vi kunne dokumentere langtidsvirkningen av hva utøverne utsatte kroppene sine for. Vi ville kartlegge hvordan fysikken til langrennsutøverne er i dag.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.