Slankepress og spiseforstyrrelser. Benskjørhet og barnløshet.
Norsk kvinnelangrenns gullalder var mer enn bare jubel og lykke.

40 år senere sitter sporene fortsatt igjen i flere av eks-utøvernes kropper. Det viser Dagbladets røntgen-undersøkelser.

Flere eks-landslagsløpere i langrenn må følges opp etter funn i skjelettet.

Publisert
Sist oppdatert

Oslo, juli 2021: Vi er på Norges Idrettshøyskole i Oslo. Sola steker. Pulsen stiger. Morgenen etter at Warholm har fått Bislett Games til å koke med ny verdensrekord, er den første pulja med tidligere landslagsløpere i langrenn inne til røntgenundersøkelse i regi av Dagbladet:

De tidligere utøverne skal DEXA-scannes for å dokumentere mulige langtidsvirkninger av å ha tynet kroppen i topp-langrenn.

- Jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet: Er jeg egentlig frisk i dag? sa en av deltakerne som tidligere har hatt en spiseforstyrrelse og som takket ja til å delta i røntgen-prosjektet.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Målte langtidsvirkningene

I går presenterte vi tall som viste at 35 prosent av respondentene på Dagbladets undersøkelse blant utøvere på junior- og seniorlandslagene fra 1978 til 1986, utviklet spiseforstyrrelser. (Red.anm. 31 av 40 landslagsløpere fra den tida besvarte undersøkelsen.)

Dagbladet ville, i forlengelsen av dette, se om vi kunne dokumentere langtidsvirkningen av hva utøverne utsatte kroppene sine for. Vi ville kartlegge hvordan fysikken til langrennsutøverne er i dag.

Over flere måneder har vi undersøkt mulige senvirkninger i skjelettet til skiløperne fra perioden, som del av den undersøkende serien «En syk ski-nasjon».

Prosjektet ble igangsatt i sommer.

Vi ville ta utøverne med bakgrunn fra junior- og elitelandslag, som nå er i alderen 55 til 60 år, inn i en spesiell røntgenmaskin kalt DEXA, for å måle beintetthet.

Redusert beintetthet og beinskjørhet er beskrevet i faglitteraturen som mulig langtidsvirkning av spiseforstyrrelse.

MÅLER BEINTETTHETEN: Bildene fra DEXA-målingen må tolkes av fagpersoner. Foto: Hans Arne Vedlog
MÅLER BEINTETTHETEN: Bildene fra DEXA-målingen må tolkes av fagpersoner. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Kroppslig preget 40 år senere

Av de 31 Dagbladet gjorde dybdeintervjuer med, meldte ni seg til å bli med på røntgen-undersøkelsen.

- En spiseforstyrrelse er litt som rusmidler. Man tenker ikke på de langsiktige virkningene, sa tidligere juniornorgesmester Eli Irene Husum på søndag, i en annen artikkel i Dagbladets serie.

Husum er en av 11 tidligere landslagsløpere som forteller til Dagbladet at hun slet med en spiseforstyrrelse på 1980-tallet.

- De landslagsjentene som ikke var syltynne fra før; de ble tynne. Jeg brukte avføringsmidler og sultet meg selv. Det var et sykt spisemønster, fortalte Husum til Dagbladet.

Flere av landslagsløperne forteller at de har kjent på frykten for de langsiktige konsekvensene.

NIH: Dagbladet fikk benytte seg av DEXA-maskinen på Norges Idrettshøyskole. Her scannes en av deltakerne i prosjektet. Foto: Bjørn Langsem
NIH: Dagbladet fikk benytte seg av DEXA-maskinen på Norges Idrettshøyskole. Her scannes en av deltakerne i prosjektet. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Inne i et rom på Idrettshøyskolen instruerer en overingeniør de tidligere utøverne om å legge seg inn i DEXA-apparatet på ryggen, og senere på siden.

En DEXA-måling skal ved hjelp av et avansert røntgen-apparat måle tettheten i det sentrale skjelettet, det vil si i hofta og i ryggraden, til kvinnene. Dette er den mest nøyaktige målingen for å vurdere beintettheten i skjelettet.

Oslo, august 2021: Mens Idretts-Norge summer seg etter sommer-OL i Tokyo, er neste pulje med tidligere landslagsløpere i langrenn inne på Norges Idrettshøyskole.

Trondheim og Gjøvik, august og september 2021: De resterende tidligere landslagskvinnene er inne og kompletterer undersøkelsen. Noen av dem er inne på Aleris Røntgen Trondheim, mens andre er på Aleris Røntgen Gjøvik.

Foto: Audun Braastad/NTB
Foto: Audun Braastad/NTB Vis mer

Da gjenstår bare ventetiden.

Dagene går.

Så kommer svaret.

Seksjonsoverlege og spesialist i indremedisin og geriatri, professor Anette Hylen Ranhoff, har analysert DEXA-målingene for Dagbladet.

Resultatene er som følger:

* Seks av de ni undersøkte langrennsløperne har eller har hatt redusert beintetthet – osteopeni eller osteoporose.

* Nærmere bestemt: én fikk påvist osteoporose (benskjørhet) og fire fikk påvist osteopeni (redusert beintetthet, og et forstadium til osteoporose). To har hatt ankelbrudd rundt 50 års-alder, som kan være relatert til lav beintetthet.

* I tillegg har én av langrennskvinnene, som nå har normale verdier, tidligere fått påvist osteoporose (beinskjørhet). Hun har gått på medisiner mot redusert beintetthet i 30 år etter å ha fått anoreksi-diagnonsen.

Overlege og professor Anette Hylen Ranhoff forteller at osteoporose, beinskjørhet, er en kronisk tilstand som må følges opp resten av livet.

* Som et resultat av DEXA-undersøkelsene i dette prosjektet må én av disse eks-landslagsutøverne henvises til videre utredning og behandling hos lege eller spesialklinikk for osteoporose.

* Fire øvrige må følges opp.  De aktuelle kvinnene som har fått påvist nedsatt beintetthet, bør følges opp med kontroll av beintetthet etter to år, skriver overlege Ranhoff i sin vurdering. Hun anbefaler også at de fire med osteopeni følger flere tiltak knyttet til ernæring, kosttilskudd og aktivitet. Det skal forebygge ytterligere tap av beinmasse.

«Den ene kvinnen som fikk påvist osteoporose bør følges opp med utredning og behandling hos sin fastlege eller ved en spesialklinikk for osteoporose.» Anette Hylen Ranhoff, overlege

- Må ta tak før det er for sent

- Jeg har nå fått påvist verdier godt under normalverdier. Resultatet tilsier at jeg må ta grep så fort som mulig, sier en tidligere landslagsløper etter å ha fått melding om analysen.

- Jeg er glad jeg var med på undersøkelsen og kan følge opp dette. Disse funnene gjør at jeg kan ta tak i det før det er for sent, sier en annen av deltakerne. Hun har bakgrunn fra juniorlandslag i langrenn.

En eks-juniorlandslagsløper som deltar i DEXA-prosjektet, forteller om sine bekymringer:

- Jeg var under 50 kilo og 171 centimeter høy på det verste. Da klarte jeg ingenting. Man ødelegger egen kropp, mister menstruasjonen og kan bli beinskjør. Det er viktig å være klar over konsekvensene.

Foto: Shutterstock/NTB
Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

- Har fryktet dette

Monica Klungland Torstveit er professor i idrettsvitenskap ved fakultet for helse og idrettsvitenskap. I tillegg er hun fagansvarlig for enheten idrettsernæring og restitusjon, og for forskning og utvikling i Olympiatoppen Sør. Hun sier:

- Dette peker i en retning som vi frykter. At når de har drevet rovdrift på kroppen med et for lavt energiinntak og manglende menstruasjon over flere år, så har det noen langvarige konsekvenser på skjelettet. Vi vet ikke, men det dere har funnet er en liten antydning på at det kanskje kan være sånn, sier hun.

EKSPERT: Monica Klungland Torstveit
EKSPERT: Monica Klungland Torstveit Vis mer

Torstveit understreker:

- Ni personer er et bittelite utvalg. Det kan være at om dere hadde tatt ni andre, så hadde dere fått noen andre funn, sier hun.

Torstveit framhever likevel følgende:

- Vi forventer faktisk at idrettsutøvere skal ha ca. 10 prosent høyere benmasse enn normalbefolkningen, fordi de har hatt en mekanisk belastning på skjelettet i den viktige barne- og ungdomsalderen og videre inn i voksen alder via idretten de har drevet. Vi vet at vektbærende fysisk aktivitet og styrketrening er positivt for oppbygging og vedlikehold av skjelettet gjennom hele livet, så at de her ligger lavere enn normalbefolkningen forteller litt.

- Kjempeinteressant

Ett av hovedfunnene i Torstveits doktorgrad fra 2005 var nettopp at lav beinmasse (osteopeni) er to-tre ganger så hyppig blant 145 normalt aktive sammenlignet med 186 eliteidrettsutøvere. Utøverne i utvalget ble rekruttert fra 46 ulike idretter, før de nådde overgangsalderen.

Dagbladets beintetthets-målinger indikerer altså det motsatte blant kvinnelige eks-langrennsløperne mellom 55 og 60 år: At de – i motsetning til eliteutøvere generelt - kommer litt dårligere ut enn befolkningen av ikke-utøvere.

Torstveit påpeker at Dagbladets utvalg er langrennsløpere som konkurrerte i en tid hvor styrketrening antagelig var mindre fremtredende enn i dagens langrenn.

- Utøverne den gang ble kanskje påført mindre benoppbyggende trening, og i mulig kombinasjon med et lavt energiinntak og fravær av menstruasjon over år vil konsekvensene for skjelettet kunne være alvorlige, sier hun.

Torstveit presiserer også at forskerne antar at mellom 60 og 80 prosent av variasjonen i beinmasse er genetisk bestemt.

- Derfor trenger vi et større utvalg enn ni personer for å fastslå noe. Men dette er kjempeinteressant og utrolig spennende, for vi mangler helt forskning på feltet, sier hun.

Lars Nordsletten, professor i ortopedi og overlege ved OUS, Ullevål og overlege Ranhoff, mener at resultatene ikke er «svært annerledes» enn gjennomsnittet for kvinner i den aldersgruppa. De kommer «muligens noe dårligere ut», i følge Ranhoff.

Det finnes ikke offisielle beintetthets-data for normalbefolkningen i Norge for den målte aldersgruppa. Ranhoff har tatt utgangspunkt i resultatene blant kvinner i alderen 68 til 76 år i den såkalte Tromsø-studien. Langrennsløperne er en del yngre, mellom 55 og 61 år. Siden osteopeni og osteoporose øker med alder, sier overlegen at dette ikke er det beste sammenliknings-grunnlaget.

HAR ANALYSERT: Overlege og professor Anette Hylen Ranhoff. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
HAR ANALYSERT: Overlege og professor Anette Hylen Ranhoff. Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet Vis mer

- Alarmerende

Lege og forsker Ole Petter Hjelle har også sett på resultatene av Dagbladets DEXA-målinger. Han understreker at forekomsten av beinskjørhet i Norge er generelt høy. Det vil si at når vi sammenlikner de tidligere langrennskvinnene med «normalen», er normalen her i verdenstoppen i beinskjørhet.

- Jeg synes seks av ni er et høyt tall. Regelmessig fysisk aktivitet styrker skjelettet. Røyking og inaktivitet er to veldig viktige risikofaktorer for dårlig beintetthet. Disse damene er ikke røykere, og de har vært aktive idrettsutøvere. Man skulle forventet at de hadde kraftigere beinbygning og mindre osteoporose enn gjennomsnittet. Når de likevel ender opp med en lavere beintetthet enn forventet, tenker jeg at det er alarmerende, sier Hjelle – og konkluderer slik:

- Problemstillingen er at dårlig ernæringstilstand og kanskje spiseforstyrrelser, reduserer beinstyrken, sier han.

- ALARMERENDE: - Når tidligere idrettsutøvere ender opp med en lavere beintetthet enn forventet, tenker jeg at det er alarmerende, sier lege og forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Sverre Christian Jarild / Dagbladet
- ALARMERENDE: - Når tidligere idrettsutøvere ender opp med en lavere beintetthet enn forventet, tenker jeg at det er alarmerende, sier lege og forsker Ole Petter Hjelle. Foto: Sverre Christian Jarild / Dagbladet Vis mer

- For restriktive med energiinntaket

Også Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges Idrettshøyskole, mener, som Torstveit og Hjelle, at man må resultatet i lys av at dette er tidligere elite-utøvere.

- En forventer jo at kvinner som har vært fysisk aktive hele livet og som har drevet vektbærende aktiviteter som langrenn, skal ha høyere beinmineraltetthet enn kvinner som er mindre aktive. Årsaken til disse funnene kan være mange, genetikk, bruk av ulike medisiner og dårlig ernæringsstatus, sier Sundgot-Borgen.

Hun legger til:

- Men, vi har nå dessverre erfaring med at også utøvere som var blant de beste på 1980-tallet, var for restriktive med energiinntaket. De hadde uregelmessig eller fravær av menstruasjon, et problematisk forhold til mat eller alvorlige spiseforstyrrelser. Noe som forklarer lav beinmineraltetthet, sier hun.

Internasjonale studier, forteller hun, viser at for lavt energiinntak over tid, fravær av menstruasjon, for lav fettprosent og store treningsmengder bidrar til at mange - som unge utøvere - ikke oppnår det hun kaller «peak bone mass» - et optimalt nivå av beintetthet.

PEKER PÅ ERFARINGEN VI HAR: Jorunn Sundgot-Borgen setter Dagbladets funn i et historisk perspektiv. Foto: Hans Arne Vedlog
PEKER PÅ ERFARINGEN VI HAR: Jorunn Sundgot-Borgen setter Dagbladets funn i et historisk perspektiv. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Dermed taper de ikke bare beinmasse etter hvert som åra går, men utgangspunktet når det gjelder beinmineraltetthet er lavere og beintapet blir mer dramatisk. For mange er osteopeni og osteoporose resultatet, forklarer Sundgot-Borgen.

UNDER RØNTGEN-STRÅLENE: En av deltakerne i Dagbladets DEXA-undersøkelse ved Aleris i Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog
UNDER RØNTGEN-STRÅLENE: En av deltakerne i Dagbladets DEXA-undersøkelse ved Aleris i Trondheim. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Varsko

Dag Kaas junior- og elitelandslagstrener for kvinnene fra den aktuelle epoken, mener funnene fra Dagbladets undersøkelse tross alt er etterlengtet:

- Dette er veldig nyttig og burde ha blitt gjort før. For meg er det mest interessant med tanke på å hjelpe de som holder på i dag, for her kan det være seinvirkninger. Jeg er litt overrasket over at det ikke er gjort mer fra idretten i samarbeid med Idrettshøyskolen og helsevesenet for å finne ut av senvirkningene, sier Kaas.

- Mange tenker på kort sikt, men glemmer seinvirkningene som kan komme. Det er ikke lett å bygge seg opp når du virkelig har tapt gjennom noen år, sier han.

- Er disse funnene et varsko til dagens unge som pirker i maten?

- Ja, det håper jeg.

Livsvarige senskader for eks-landslagsløpere

Kaas erkjenner at de ikke klarte å følge opp alle på landslag godt nok.

- Det er en del av toppidretten at noen lykkes og andre ikke gjør det. Men de skal jo ikke bli syke. Dessverre skjedde det likevel. Jeg følte på ansvaret for alle jeg var trener til. Det var en av de store utfordringene at flere ble syke, sier han.

Han understreker at kunnskapsnivået om spiseforstyrrelser var nesten ikke-eksisterende på den tiden. Kaas svarer enda mer utfyllende her.

- Preger flere fortsatt

Det er først i ettertid, forteller flere av de tidligere landslagsløperne, at de skjønner hvor syke de faktisk var og hvordan seinvirkningene preger flere av dem i dag, 40 år etter at problemene startet.

- Spiseforstyrrelser er noe som henger med i lang, lang tid etterpå. Det er en sykdom man aldri blir helt kvitt. Det er ikke like ille som for 20 år siden, men det ligger der. Det er noe jeg må leve med. Det er noe jeg kan bli sint på, sier en tidligere juniorlandslagsløper fra 1980-tallet.

Amerikansk professor: - Høyere enn forventet

Dagbladet har forelagt resultatene av DEXA-undersøkelsen for Donald Dengel, professor i treningsvitenskap og helseutvikling ved University of Minnesota, og en av USAs fremste eksperter på DEXA-verdier til idrettsutøvere.

Også han understreker at det lille antallet forsøkspersoner begrenser konklusjonene.

- Et større utvalg ville gitt en mer sikker analyse. Når det er sagt, er det noen ting som kan påpekes: Det første problemet er graden av redusert beintetthet (osteopeni) og osteoporose blant de som er studert. Denne er åpenbart høyere enn de fleste ville forventet, skriver han.

FINNER ET MØNSTER: Professor Donald Dengel. Foto: University of Minnesota
FINNER ET MØNSTER: Professor Donald Dengel. Foto: University of Minnesota Vis mer

Dengel påpeker at selv om dette var tidligere konkurranse-utøvere på høyt nivå, så er det ingen data som beskriver deres aktivitetsnivå etter karrieren.

- I tillegg gis det ingen informasjon om antall barn som disse kvinnene har fått. Begge disse faktorene kan ha en mulig innvirkning på beintetthet, forklarer han.

- Bevis

Når han leser hvor mange av utøverne i totalutvalget som oppgir at de har opplevd uregelmessigheter i menstruasjonen mens de var aktive, nesten 70 prosent, finner han et mønster:

- Det gir mer bevis for at disse kvinnelige idrettsutøverne på et tidspunkt i løpet av karrieren led av såkalt RED-S, et syndrom knyttet til relativ energimangel i sporten.

- Det at menstruasjonen uteblir er et alvorlig varsko om at en kvinnes fysiologi er i ubalanse og for utøvere skyldes dette oftest at næringsinntaket er utilstrekkelig, forklarer Jorunn Sundgot-Borgen.

Uten menstruasjon, faller østrogenproduksjonen til et minimum hos kvinner. Østrogen er en forutsetning for god beinhelse.

- Disse DEXA-resultatene peker på behovet for at kvinner må være bekymret for beinhelsen. Selv en elite-idrettsutøver er utsatt for tap av beinmasse. Dette gjelder spesielt hvis idretten deres er vektavhengig eller har vektfokus, slik at en utøver begrenser kaloriinntaket i et forsøk på å opprettholde en lav kroppsvekt, sier Donald Dengel.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Han tar, etter Dagbladets funn, til orde for at flere topputøvere fra den generasjonen nå bør DEXA-teste seg. Dengel mener det ville være viktig å se på kvinner i den samme aldersgruppen som konkurrerte i andre vektsensitive idretter. Det gjelder for eksempel langdistanseløp i friidrett, maraton og turn, hvor utøverne også rapporterer om høy forekomst av RED-S, framhever han.

Advarer

En som er lettet etter Dagbladets undersøkelse, er den tidligere junior-norgesmesteren Sissel Bjerkenås.

Hun delte lørdag sin rystende historie om en svært alvorlig anoreksi, og har gitt Dagbladet innsyn egne journaler fra beinmålingene hun har gjort i perioden 1994-2017.

Målingen fra 1995, da Bjerkenås var 35 år, viser en beintetthet tilsvarende en person på 75 år.

Etter knallhard jobbing og tung medisinering over en lang periode - er beinbygningen og skjelettet snart normalt igjen for Bjerkenås når vi skriver 2021. Det dokumenterer Dagbladets DEXA-undersøkelse i hennes tilfelle.

DELTE SIN HISTORIE: Sissel Bjerkenås. Foto: Hans Arne Vedlog
DELTE SIN HISTORIE: Sissel Bjerkenås. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Min ryggrad er fortsatt noe redusert, mens hofta nå er tilbake til normalen, deler hun.

Men det har altså tatt rundt 40 år å komme dit - etter spiseforstyrrelsen og dernest seinvirkningene av spiseforstyrrelsen.

- Det er viktig kunnskap å formidle videre til yngre generasjoner i dag, sier hun og utdyper:

- Ingen fortalte meg hvordan spiseforstyrrelsen ville gå utover beinstyrken da jeg var ung langrennsløper. Det har jeg selv fått smertelig erfare!

KOMMER I MORGEN:

På junior­landslaget kom det tidlig signaler om at jeg burde ta av noen kilo. Det kom som et sjokk. Jeg kuttet ut langrenn, fordi jeg ikke orker langrenn lenger.

En av de største kvinne­profilene i norsk langrenn noensinne gir et rystende innblikk i livet på langrenns­landslaget. Les om hennes og andre langrenns­løperes historier fra 80-tallet – om hvordan slanke­presset fra landslags­ledelsen brøt dem ned. Les saken

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer