Slankepress og spiseforstyrrelser. Benskjørhet og barnløshet.
Norsk kvinnelangrenns gullalder var mer enn bare jubel og lykke.
40 år senere sitter sporene fortsatt igjen i flere av eks-utøvernes kropper. Det viser Dagbladets røntgen-undersøkelser.
Flere eks-landslagsløpere i langrenn må følges opp etter funn i skjelettet.
Oslo, juli 2021: Vi er på Norges Idrettshøyskole i Oslo. Sola steker. Pulsen stiger. Morgenen etter at Warholm har fått Bislett Games til å koke med ny verdensrekord, er den første pulja med tidligere landslagsløpere i langrenn inne til røntgenundersøkelse i regi av Dagbladet:
De tidligere utøverne skal DEXA-scannes for å dokumentere mulige langtidsvirkninger av å ha tynet kroppen i topp-langrenn.
- Jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet: Er jeg egentlig frisk i dag? sa en av deltakerne som tidligere har hatt en spiseforstyrrelse og som takket ja til å delta i røntgen-prosjektet.
Målte langtidsvirkningene
I går presenterte vi tall som viste at 35 prosent av respondentene på Dagbladets undersøkelse blant utøvere på junior- og seniorlandslagene fra 1978 til 1986, utviklet spiseforstyrrelser. (Red.anm. 31 av 40 landslagsløpere fra den tida besvarte undersøkelsen.)
Dagbladet ville, i forlengelsen av dette, se om vi kunne dokumentere langtidsvirkningen av hva utøverne utsatte kroppene sine for. Vi ville kartlegge hvordan fysikken til langrennsutøverne er i dag.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
