Vil gi Bjørgen, Bjørndalen og Aamodt statslønn

Løfshus: - En skandale at Bjørgen og Bjørndalen ikke får statslønn

Vidar Løfshus slår alarm om finansieringen i norsk toppidrett. Han frykter at ressurspersoner som Marit Bjørgen, Kjetil André Aamodt og Ole Einar Bjørndalen vil gå tapt om staten ikke griper inn.

ADVARER: Vidar Løfshus kaller det Guds lykke at Norges Skiforbund får Marit Bjørgen i tale og advarer mot konsekvensene om ikke norsk idrett ikke får en bedre finansering. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
ADVARER: Vidar Løfshus kaller det Guds lykke at Norges Skiforbund får Marit Bjørgen i tale og advarer mot konsekvensene om ikke norsk idrett ikke får en bedre finansering. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

VESTBY (Dagbladet): Tiden som landslagssjef i Norges Skiforbund er snart over for Vidar Løfshus.

Trønderen har ledet norsk langrenn i den mest suksessrike perioden noensinne, kronet med tidenes fangst under vinter-OL i Pyeongchang og en enda bedre leveranse under vinterens VM i Seefeld, med ti av tolv mulige langrennsgull.

Selv om Norge satte verdensrekord under OL i Pyeongchang med 14 gull, 14 sølv og 11 bronse - noe som ble overgått i vinter med 20 VM-gull, 13 sølv og sju bronsemedaljer i de samme øvelsene - mener Løfshus at det er et stort forbedringspotensial i finansieringen av norsk idrett.

- Toppidretten i Norge er så underfinansiert. I mitt hode er det vanvittig små ressurser i norsk toppidrett, sier Vidar Løfshus til Dagbladet.

- De to største utfordringene til langrenn er klima og finansieringen av toppidretten. Det er ikke en krone som kommer fra kulturdepartementet til langrenns toppidrettssatsing.

REAGERER: Vidar Løfshus mener det er en skandale at legender som Marit Bjørgen, Kjetil André Aamodt og Ole Einar Bjørndalen ikke mottar statslønn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
REAGERER: Vidar Løfshus mener det er en skandale at legender som Marit Bjørgen, Kjetil André Aamodt og Ole Einar Bjørndalen ikke mottar statslønn. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Så klager de sin nød i landene nedover i Europa om at de ikke er finansiert og at vi har så store budsjetter. Men i nesten alle andre land enn i Skandinavia, har de enten militæret, staten, toll og/eller politiet som finansierer, sier trønderen.

- Alex Harvey går nå ut i utdanning for å bli jurist, som en del av programmet «Own the Podium». Han betales av staten gjennom modellen de har i Canada. Slike modeller finner du ikke i Norge. Her står man på egne bein uten støtte fra staten.

- En skandale

Løfshus ønsker en modell som sikrer at de største norske idrettsprofilene får statslønn, rett og slett for å sikre at kompetansen deres lever videre også etter at utøverkarrieren er over.

- Det er en skandale at ikke Ole Einar Bjørndalen, Kjetil André Aamodt og Marit Bjørgen får statslønn, sier Løfshus til Dagbladet.

- Hvorfor mener du det?

- Det er ingen som har mer kunnskap og kompetanse om toppidrett enn sånne type folk, som er genuint opptatt av å gi tilbake til idretten og samfunnet. De burde få statslønn, mener han.

- Hvor mange tenker du at bør få statslønn?

- Hvor mange er vanskelig å si, men det er i hvert fall tre der. De skiller seg ut på mange områder, med tanke på hvor lange karrierer de har hatt, hvor motiverte de har vært og hvor mye de har gitt tilbake til toppidretten.

- Guds lykke at vi får Marit i tale

Langrennslederen frykter at kommende legenders kompetanse vil gå tapt.

- Det blir etter hvert et problem for oss. Vi kan ikke forvente at de skal stille opp for oss på dugnad hele tiden. Det er Guds lykke at vi får Marit i tale og med henne på flere prosjekt og gi noe tilbake. I stedet burde de vært betalt for å gi noe tilbake, sier Løfshus til Dagbladet.

- For meg handler det om å sikre seg kompetansen deres. Vi burde være sikre på at vi tar vare på dem i systemet, for de er så unike og er villige til å gi noe tilbake. Det burde vi ha tatt tak i større grad. Olympiatoppen har et veldig begrenset budsjett, så vi kan ikke forvente at de skal gi dem kontrakt som veiledere.

- Hvordan skal dette ordnes?

- Det er jeg usikker på. Jeg sier bare at det er en skandale at de ikke får statsstøtte. Toppidretten i Norge er så underfinansiert. NIF gjør en kjempejobb med bredden, men det blir litt byråkratisk. Jeg har savnet en tydeligere avdeling i toppidretten der. Det var vel Aksel som sa det: Statslederne i Norge dukker helst opp når de kan spise seg god og mett og sole seg i glansen, sier Løfshus.

- Hvordan har det seg da slik at Norge er den nasjonen som gjør det best i verden målt i medaljer per innbygger, hvis finansieringen er så svak?

- Vi gjør det så bra fordi vi klarer å utnytte de ressursene vi har gå godt. Det handler mye om fellesskapet og hvordan vi deler kunnskap under Olympiatoppen.

Kulturdepartementet

Dagbladet har kontaktet kulturdepartementet.

- Kulturdepartementet har aldri vurdert statsstipend til tidligere toppidrettsutøvere. Det vurderes ikke som hensiktsmessig ressursbruk, og det er vanskelig å se hvordan dette skulle fungere i praksis, opplyser kulturdepartementet til Dagbladet.

Afterski #12: VM er over for denne gang, og for Norges del ble det tidenes fest. Se også hvorfor Klæbo ropte desperat etter mediesjefen - og hvorfor Gunde Svan får tyn. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås / Dagbladet Vis mer

- Mange tidligere aktive engasjerer seg i idrett også etter at egen karriere er over. Idretten har selv en interesse av å benytte seg av den kompetansen og de ressurser tidligere utøvere besitter, både som betalte trenere eller som frivillige ressurspersoner

Den tyske modellen

I Dagbladets serie «Kvinnemysteriet» la vi blant annet fram den tyske strukturen og finansieringsmodellen, som flere norske idrettsprofiler ønsker til Noge.

I det tyske kadersystemet blir et bredt utvalg av de beste idrettsutøverne ansatt av staten og får månedlig fastlønn, uavhengig av resultater og om skader eller sykdom ødelegger. De samme utøverne får også garantier om jobb eller utdanning med lønn etter endt idrettskarriere.

- Ordningen som Tyskland og Østerrike har, er interessant med støtte fra staten. Det er en smart ordning. Hadde vi hatt det samme i Norge, ville det sikkert kunne bidra til at flere kunne satset lengre, sa Nina Haver-Løseth til Dagbladet den gang.

- Jeg hadde selv fire år hvor jeg ikke tjente noe. Det er en sårbar situasjon når inntekt er resultatbasert og man blant annet har boliglån å betale.

- Jenter må legge opp på grunn av økonomi

Bryteesset Grace Bullen er enig.

- Det tyske systemet ville vært veldig bra å ha i Norge. Det er mange idretter hvor det er for lite penger å hente. Det gjør det veldig vanskelig for oss, sier Grace Bullen til Dagbladet.

Marit Breivik, suksesstrener og hjernen bak håndballjentenes mangeårige suksess, mener norsk idrett bør se mot Tyskland, men ikke nødvendigvis kopiere deres modell.

- Med det tyske systemet får du en helt annen trygghet. I Norge er det vanskelig å kombinere utdanning og idrett. Kristine Leine må slutte på sykepleierstudiet etter tre år, fordi det ikke er forenlig med å spille på landslaget, selv om det er relativt liten reisebelastning, sier Breivik til Dagbladet.

- Vi skal ikke nødvendigvis kopiere Tyskland, men finne en hensiktsmessig og god løsning.

Også Heidi Weng er positiv til den tyske ordningen.

- Ja, i dag er det stor risiko å være idrettsutøver, spesielt for jenter. Det er få som tjener nok penger. Har du én dårlig sesong, kan det plutselig bli veldig vanskelig å satse videre, sier Weng til Dagbladet

- Det tyske systemet gjør det enklere å satse. De største talentene blir ansatt i en statlig organisasjon når de er rundt 18-19 år. Der får de lønn, forsikring og hjelp til utdanning etter et visst antall år. Det gjør det tryggere å satse 100 prosent på idretten og gjør at frafallet blir mindre, sier Trond Nystad, som har vært både norsk og tysk landslagsterner.