Lønnsforskjell: 30 mill.

Kontrastene er enorme mellom tyskeren Martin Schmitt og de norske hoppgutta. Mens Schmitt håver inn 30- 40 millioner kroner i år, er gjennomsnittslønna til de norske hopperne 77700 kroner. - Det er som himmel og helvete, sier hoppsjef Hroar Stjernen til Dagbladet.

Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men de som tjener under halvparten av gjennomsnittslønna på 155000 kroner, defineres som fattige i Norge.

Lasse Ottesen er den best betalte norske hopperen, men 187000 kroner i årsinntekt er lite å skrive hjem om i oljenasjonen Norge. Hoppledelsen aksepterer at de tilhører idrettens underklasse.

Provisjonsselger

- Å være hopper er som å være provisjonsselger. Når du er i toppen, så kommer pengene. Det må vi bare akseptere, sier hoppernes landslagssjef Hroar Stjernen.

Han er ikke sikker på om gutta hadde hoppet bedre med mer penger på lønnskontoen.

- Det er ingen automatikk i at høyere lønn gir bedre resultater, men det er klart jeg kunne tenkt meg mer penger på budsjettet som gikk til lønn til utøverne.

Lederen i FIS' hoppkomité, Torbjørn Yggeseth, er uenig med Stjernen. Han mener økonomisk trygghet er et vesentlig grunnlag for sportslig suksess.

- Jeg mener alle sportslige prestasjoner er avhengige av at man har et liv uten problemer. Ja, det burde egentlig være en dans på roser, sier Yggeseth til Dagbladet.

Han er rystet over den lave gjennomsnittslønna i den norske hoppleiren.

Dødsdømt

- De har jo ikke til bensinpenger en- gang. Ærlig talt. Har du ikke råd til en kinobillett, så er du egentlig dødsdømt som utøver, sier Yggeseth.

Han trekker fram Japan som et godt eksempel på hvordan det burde være.

- Der er alle på hopplandslaget ansatt i et firma som de representerer, og ikke i en klubb. Derfor får de betalt året rundt, og kan leve ubekymret med tanke på en økonomisk framtid.

Yggeseth mener Norges skiforbund må ta et større ansvar.

- De får gå inn og sørge for at gutta får sponsorer som kan betale løperne skikkelig for å bære reklamemerker på lua og jakka.

Toppidrettssjef Bjørge Stensbøl kan ikke love mer penger til fattighopperne.

- Markedsmekanismene i toppidretten er slik at det er de beste som tjener mest. Før man kommer til toppen, kan de heller ikke vente å tjene godt, sier Stensbøl til Dagbladet.

Har en drøm

Toppidrettssenteret har ikke råd til å lønne alle de 200 utøverne som er kvalifisert til deltakelse i Olympiatoppen.

- Men min framtidsdrøm er at vi kan sikre alle en inntekt på mellom 150000 og 200000 kroner i året. I dag er det ikke penger til det, og det må vi bare forholde oss til, sier Stensbøl