PÅ VEI TIL SEIER:  Grete Waitz bak Ingrid Kristiansen på vei til seier på 1500 meter i en landskampOslo på Bislett i 1971.Foto;NTB / SCANPIX
PÅ VEI TIL SEIER: Grete Waitz bak Ingrid Kristiansen på vei til seier på 1500 meter i en landskampOslo på Bislett i 1971.Foto;NTB / SCANPIXVis mer

Løp til Bislett for Grete

Selvsagt blir denne maidagen nesten like sval som en klassisk friidrettskveld når vi tar avskjed med Grete.

DA BISLETT STADION ble fylt av verdens beste langdistanseløpere for mange tiår siden, oppstod fort fortellingen om hva de magiske nordiske sommerkveldene kunne gjøre med resultatene. Med en temperatur rundt tjue grader var det passe svalt for løperne å presse runde etter runde på jakt etter rekorder.

Det var ikke så ofte Grete selv jaktet dem. Dels hadde hun en annen drivkraft for idretten sin og dels ble hun god for tidlig. Men derfor er det også grunn for oss andre å løpe bort til Bislett klokka seks for å være med på en minnekveld for hun som var den aller største norske idrettsutøveren.

Klokka seks i kveld altså.

FOR GRETE kunne klokka seks like gjerne vært om morgenen. Da hadde hun omtrent vært ferdig med dagens første treningsøkt. Det er tidlig.

Dette annerledes treningsregimet var også en følge av at hun som idrettsjente på mange vis kom for tidlig. Tidlig på 70-tallet skulle ikke jenter løpe gatelangs. Da var det like greit å trene mens andre sov.

Da resten var våkne, fikk hun heller ikke løpe så langt hun ville. På den tida kunne Grete begeistre Bislett med en god 1 500 meter og etter hvert med en rekord på 3 000 meter, men det gikk mange år før hun og resten av jentene slapp til på maraton og de klassiske langdistansene på bane.

DERFOR ble hun aldri den 10 000 meteren løperen hun kunne ha vært på Bislett; båret fram runde etter runde av et publikum med internasjonalt rykte på seg for virkelig å forstå hvordan løperne pinte seg for å presse tidene ned ved hjelp av de ideelle nordiske forholdene.

Da Grete var som best som løper, ble det gull på gull i terreng-VM, en majestetisk rekke av maratonseire i New York, VM-gull i Helsinki og en personlig rekord på den samme distansen med 2.24.54 i London. På selve Bislett i denne perioden ble det bare tid til en europeisk rekord på 5 000 meter, men da var allerede statuen av henne nesten på plass rett utenfor stadion.

KANSKJE er det først når du ser hvem som løper forbi den statuen, at du fatter at det er den aller største norske idrettsutøveren som minnes i kveld.

For der stjerne etter stjerne der innenfor Bislett-murene har brukt de svale nordiske sommerkveldene til å presse sine egne rekorder, er det helst jentene som løper utenfor. Først med Grete Waitz ble det naturlig for hvilken som helst norsk jente å trene løping så mye den enkelte vil.

Grete rakk å sprenge noen rekorder, men mest av alt sprengte hun vrangforestillingene våre om at det er oss gutta som eier idretten. Det er vel derfor vi alle synes vi eier litt noen linjer av historien om henne og har en ekstra god grunn til å komme inn på Bislett i kveld.

PS. Grete ville selv ha en begravelse for den nærmeste familien, men hun skjønte at det også var flere som gjerne hadde møtt opp. Derfor ble denne minnestunden på Bislett med klubbvennene i Vidar avtalt på forhånd. Kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg samt kjente stemmer som Åge Aleksandersen, Lisa Stokke og  Bjørn Eidsvåg kommer også. Meterologene tror det blir 22 varmegrader. Jeg tror alle som møter opp føler at det gode minnet om Grete varmer mye mer -- både i kveld og så lenge vi løper.