PÅ ETTERSKUDD: Selv med gode taktiske grep klarer fortsatt ikke Erik Bakke og Brann å skjule temposvakhetene sine. Da må det gjøres endringer i stall og på trening. FOTO: ARNT E. FOLVIK/Dagbladet
PÅ ETTERSKUDD: Selv med gode taktiske grep klarer fortsatt ikke Erik Bakke og Brann å skjule temposvakhetene sine. Da må det gjøres endringer i stall og på trening. FOTO: ARNT E. FOLVIK/DagbladetVis mer

Løpes for lett i stykker

Hvordan er Brann blitt et så umoderne og sårbart fotballag?

|||ÅRETS Brann-lag er en ganske spennende studie i hvordan total løpskraft mer og mer preger utviklingen av moderne fotball, men det ser ikke ut til at akkurat dette fenger hjemmepublikummet.

Bergenserne er på vei vekk fra Stadion i takt med hvordan deres egne favoritter blir fraløpt ute på banen, og det er synd. For underveis i forsøket på å få nok poeng med en litt for tung og løpssvak spillerstall, har Brann begynt å spille ganske fin angrepsfotball.

Det redder heldigvis kontrakten.

FOR Sportsklubben Brann er en alt for sentral klubb i norsk toppfotball til å måtte ta sats i 1. divisjon for å finne tilbake til sitt sanne jeg. Desto mer interessant er det for de som har sittet nær styringen i klubben å se selvkritisk på hvordan spillertroppen er blitt så sårbar.

Brann gikk inn i sesongen med en åpenbar temposvakhet både på midtbanen og i midtforsvaret. Det påvirket daværende trener Steinar Nilsen til å bygge det offensive spillet sitt på tidlige lange pasninger mot Erik Huseklepp i bakrommet for å holde resten av laget kompakt.

Et såpass kynisk og lite ambisiøs spillopplegg hos en av klassikeren i norsk klubbfotball, er i seg selv et dristig stilvalg. Det endte da også med at Steinar Nilsen måtte gå som trener etter at flere i den sentrale klubbledelsen allerede hadde gitt seg. Deretter har den interne erstatteren Rune Skarsfjord tatt grep både for å gi Brann mer ballkontroll og skjule temposvakhetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET viktigste har vært å hente inn Petter Vaagan Moens kreativitet og skuddstyrke lenger inn i banen og flytte Eirik Bakke fra sentral midt til oppspillspunkt på topp. Selv om Bakkes prestasjoner som spiss har svingt mer og mer de siste ukene, forteller statistikken etter VM-pausen i sommer at Brann som helhet er i ferd med å få kontroll over resultatene:

• • På disse åtte siste kampene har laget bare ett eneste tap. Det kom mot Start i Kristiansand der nettopp Bakke ble uvanlig godt nøytralisert og ikke fungerte som møtende spiss.

Statistikken (2 seire, 5 uavgjorte - 1 tap) ligner imidlertid ikke noe bunnlag. Det gjorde forøvrig heller ikke kampen hjemme mot Viking i går kveld. Der var flere Brann-spillerne enn Erik Huseklepp periodevis riktig lekne og smarte med ballen.

MEN de var fortsatt gjennomgående for treige både i løpsfart og i omstillingsfasen.

Forspillet til 2-3 var et godt eksempel på det. Der hjemmelaget skulle ha utnyttet utligningen rett før til definitivt å snu kampen, kom i stedet en ny påminnelse om hvor sårbare Brann er på kontringer og i rommet rett bak eget midtforsvar. Det var slik Vidar Nisja lett kom i posisjon fra midten og kunne slå en følsom stikker inn i feltet til Erik Nevland.

Med stadige tempovansker i midten bak, er Brann mer enn mange av Tippeliga-konkurrentene avhengig av et trygt press i midtbaneleddet. Der strekker ikke frekvensen til selv etter omplasseringen av seine Erik Bakke. Det gjorde det ganske greit for langt mer fotrappe Viking-spillere å spille seg fri på små områder høyt i banen, og slik fungere som et mer fleksibelt offensivt lag enn Brann.

DET manglende tempoet i vendingene hos flere av spillerne gjør også at dette Brann-mannskapet ikke henger med på den tydeligste internasjonale trenden i fotball. Mer og mer blir de offensive spillerne nå brukt som førsteforsvarere umiddelbart etter å ha mistet ballen i eget angrep. Denne bevisste gjenerobringen høyt i banen er blitt et uunnværlig verktøy for lag som ønsker å holde mye på ball.

I akkurat den fasen var forskjellen stor mellom Brann og Viking. Mens gjestene hadde fart i beina til å bite seg fast i angrep, ble Brann unødig ofte utsatt nettopp for de kontringene som forsterket egne temposvakheter.

Vel har bergenserne andre kvaliteter i laget som gjør at de nok sikrer plassen i Tippeligaen. Men for å bli et topplag igjen, må klubbledelsen både se på sammensetningen i troppen og hvordan de trener for å få bedre balanse mellom angrep og forsvar.