Løseth ble sjokkert to ganger etter drømmeløpet: - Jentedrømmen i oppfyllelse

Tolv år etter at Løseth-navnet presenterte seg for alpinverden, fikk Nina endelig fullklaff da hun kom seg ut av komfortsonen.

(Dagbladet): Nina Løseth tok i dag Norges første kvinnelige alpintriumf i verdenscupen siden Andrine Flemmen vant i Sölden for 14 år siden. I morgen er det dessuten nøyaktig 16 år siden forrige slalåmtriumf ved Trine Bakke i Maribor 6. januar 2000.

Etter leggoperasjonen i 2011 og Løseths lille alpinrevolusjon sommeren 2014, har 26-åringen fra Ålesund kjørt seg nærmere og nærmere en verdenscupseier for hver dag som har gått.

Men at hun i dag skulle slå til med en utklassingsseier med vanvittige 1,12 sekunder ned til tsjekkiske Sarka Strachova, var over all forventning.

- Jeg ble helt paff. Jeg ble sjokkert da jeg så det grønne lyset. Da jeg så at jeg hadde vunnet med over ett sekund, ble jeg enda mer sjokkert. Det er jentedrømmen som går i oppfyllelse, sier Løseth til Dagbladet.

- Jeg har lenge kjørt for kontrollert og jobbet med å miste kontrollen litt og slippe meg løs. Selv om jeg ledet etter 1. omgang, fikk jeg beskjed om at det var for passivt, sier ålesundsjenta og ler.

Var ikke nervøs Hun har i nesten ti år jaktet verdenscuprennet hvor alt stemmer, hvor hun får ut det hun er god for og hvor hun klarer å slippe seg løs. I dag - på samme dag som det omsider kom litt snø i hjembyen Ålesund - skjedde det endelig.

I dagens finaleomgang ble det fullklaff da Løseth økte 33 hundredeler til 1,12 sekunder i løpet av en slalåmomgang som vil gå inn i historiebøkene som en av tidenes mest suverene.

For å øke ledelsen med så mye - når man som siste utøver kjører under krevende forhold - er en helt fabelaktig prestasjon.

- Endelig følte jeg at jeg klarte å slippe meg løs. Jeg har jobbet så lenge med dette. Jeg var egentlig ikke noe nervøs før finaleomgangen. Jeg var faktisk mer nervøs før 1. omgangen på grunn av hekten sist, forteller Løseth.

Søstrene som forsvant Neste måned er det faktisk ti år siden hun debuterte i verdenscupen, mens storesøster Lene Løseth presenterte seg i verdenscupen allerede for tolv år siden.

Etter hvert fikk de også selskap av lillesøster Mona Løseth, og sammen ble de historiske da alle tre deltok i VM i Val d'Isere i 2009.

I løpet av denne tolvårsperioden har vi hørt mye om Løseth-navnet. Men det store gjennombruddet uteble lenge, og etter hvert la både Mona og Lene skiene på hylla.

Da enkelte var i ferd med å gi opp et Løseth-navn i den ypperste verdenseliten, satset Nina hardere enn noensinne. Etter skademarerittet fra 2008 til 2011, fikk hun restarten hun trengte etter leggoperasjonen.

Så, sommeren 2014, begynte det å skje ting.

Veien vekk fra komfortsonen Plutselig knuste hun til med nye rekorder på alle mulige fysiske tester. Plutselig fant hun ut noen tekniske grep som gjorde at hun begynte å kjøre raskere på hver eneste port. Plutselig var hun på pallen for første gang i Zagreb 4. januar 2014.

KOMFORTSONEN: Nina Løseth har jobbet lenge med å komme seg ut av komfortsonen og slippe seg løs. I dag klarte hun det endelig.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
KOMFORTSONEN: Nina Løseth har jobbet lenge med å komme seg ut av komfortsonen og slippe seg løs. I dag klarte hun det endelig. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

- Jeg kjørte stabilt greit i mange år, men manglet den siste lille råskapen. Det ble altfor kontrollert. Jeg begynte da å jobbe med å komme ut av komfortsonen, både i løypa og på andre arenaer. Jeg har pushet meg selv og blitt flinkere til å slippe meg løs, forteller Løseth.

Ett år - og ytterligere to pallplasser - senere knuste hun hele verdenseliten Santa Catarina i dag. Nå kan hun endelig kalle seg for verdens beste.

- Det er en utrolig god følelse. Det har vært en lang og tøff vei mot toppen, men det har virkelig vært verdt det. Spesielt på en slik dag som dette, forteller Løseth.

Det skulle egentlig ikke være mulig for ei jente som er oppvokst i Spjelkavika i kystbyen Ålesund, med store avstander til nærmeste alpinbakker på Strandafjellet og på Bjorli.

Håper på Ålesund-triumf i herreklassen også Da Løseth feiret jul i Ålesund, var temperaturen helt oppe i 16 grader. Det passet godt for gladjenta som hater kulde, men er på ingen måte ideelt for en alpinist.

- Jeg trives egentlig best når det er varmt og godt. Jeg fryser nesten hele tiden. Men akkurat når jeg kjører på ski, er det greit, sier Løseth og ler.

- Det er kanskje litt spesielt å bli en alpinist i verdenstoppen fra Ålesund, men det viktigste er ikke hvor du er fra, men hvor mye du er villig til å ofre. Nå håper jeg at Sebastian Foss Solevåg klarer å følge opp og forsvare Ålesunds ære i morgen, sier 26-åringen.

Da er det nemlig gutta som kjører slalåm, med Henrik Kristoffersen og nevnte Foss Solevåg som Norges største håp.