Hardt ut mot ski-topp:

- Løypene bør endres

Flere trenere på høyt nivå gir klar beskjed: Løypeprofilene favoriserer lette utøvere.

ANDRE JUNIORLØYPER: Særlig i juniorklassene bør sprintløypene være kortere og distanserenn mindre tøffe, med færre harde stigninger. Da kan man beholde flere i sporten lengre, mener ekspert. Det er nemlig ikke alltid de som er gode som junior, også er de som blir gode seniorer. Her fra den velkjente «monsterbakken» i Tour de Ski, Val di Fiemme, Italia, herrer i 2016. Foto: Terje Pedersen / NTB

ANDRE JUNIORLØYPER: Særlig i juniorklassene bør sprintløypene være kortere og distanserenn mindre tøffe, med færre harde stigninger. Da kan man beholde flere i sporten lengre, mener ekspert. Det er nemlig ikke alltid de som er gode som junior, også er de som blir gode seniorer. Her fra den velkjente «monsterbakken» i Tour de Ski, Val di Fiemme, Italia, herrer i 2016. Foto: Terje Pedersen / NTB

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet avslørte nylig at svært mange av norske skiungdommer mener at dagens konkurranseløyper favoriserer lette løpere.

Langrennstrener Ola Kvisle, trener for noen av de mest lovende langrennsløperne i Norge i dag i Team Norconsult, er blant flere profilerte trenere som nå tar til orde for å endre løypene:

- De som er de beste i verdenscupen på distanse, er de lette løperne. Disse skal ungdommen kopiere, med kropper som ikke er ferdig utviklet, sier han.

Kvisle understreker at han ikke nødvendigvis vil gjøre løypene mindre tøffe, men mer varierte.

- I sykling har man flate løyper, bratte løyper og raske løyper som favoriserer ulike kroppstyper. I distanselangrenn i dag har du bare løyper som favoriserer klatrerne, de som er naturlig tynne. Og for å hevde seg føler en del at de har to valg: Å endre kroppen sin drastisk, som vi ofte har sett ikke går så bra. Eller å legge opp, mener han.

KRITISK: Langrennstrener Ola Kvisle mener at det Norges langrennstopp Espen Bjervig kommer med i løypedebatten, er veldig tynt. Foto: Privat
KRITISK: Langrennstrener Ola Kvisle mener at det Norges langrennstopp Espen Bjervig kommer med i løypedebatten, er veldig tynt. Foto: Privat Vis mer

- Si det som det er

Tallenes tale fra Dagbladets undersøkelse er slik:

49 prosent av alle som deltok i undersøkelsen blant skielever i videregående skole, er helt eller delvis enig i påstanden «Dagens konkurranseløyper favoriserer lette utøvere». Videre svarer 43 prosent av jentene at de er helt eller delvis enig i påstanden «Jo tynnere man er, jo bedre blir man i langrenn».

Til dette resultatet svarte mannen på toppen av langrenns-Norge slik:

- Jeg tror å endre løypene er litt sånn «quick fix». Jeg tror at vi bommer litt om vi tror at å gjøre om løypene vil endre utfordringen med vekt. Denne utfordringen vil vi ha uansett. Jeg tror at å gjøre om til flate løyper, er å lure oss selv. Det kan hjelpe noe på vektfokuset, men det løser ikke problemet, uttalte langrennssjef Espen Bjervig i skiforbundet til Dagbladet.

Det får langrennstrener Ola Kvisle til å se rødt:

- Når han sier at å gjøre om løypene ikke vil endre utfordringen med vekt, stikker Bjervig hodet i sanden. Han gjør ikke et ordentlig forsøk på å sette seg inn i tematikken. Det bør handle om å få dette i riktig retning, sier han.

Kvisle mener man må tørre å si det som det er.

- Sterke fagfolk på ernæring peker i Dagbladets sak i retning av at det er et smart og viktig trekk å endre løypene. En av dem sier at «løypeprofilene er gjort mer underholdende, men det er en favorisering av kroppsvekt som ikke er heldig i idretten.», sier Kvisle.

- Mener du det er slik som ungdommene svarer her, at løypene favoriserer de lette løperne?

- Det er helt innlysende at det er slik, spesielt for jenter. Når 150 av 300 utøvere i deres undersøkelse anser en tynn kropp som et arbeidskrav og en fordel, er det svar godt nok. Da kan du ha så mange fra Sunn Idrett som holder foredrag på toppidrettsgymnasene du bare vil. Når så mange unge betrakter det å være lett som en prestasjonsfaktor, viser det at nokså mange går den veien. De søker å bli lettere, sier han.

- Mer varierte

Espen Bjervig anerkjenner utfordringene i langrenn.

- Alle vet at utfordringen er der. Det er et dilemma vi må ta tak i, har han tidligere uttalt til Dagbladet.

Bjervig mener at å endre løypeprofilen ikke er den riktige måten å forebygge:

- Jeg har mye mer tro på at man skal jobbe med informasjon ut på klubbnivå og få temaet opp på agendaen på alle nivåer, sier han.

MENER MAN BOMMER: Espen Bjervig mener man bommer om man tror at å endre løypeprofilene vil gjøre noe med vektutfordringer i langrenn. Han mener at disse vil eksistere uansett, og at man heller skal satse på informasjon som forebyggende arbeid. Foto: NTB
MENER MAN BOMMER: Espen Bjervig mener man bommer om man tror at å endre løypeprofilene vil gjøre noe med vektutfordringer i langrenn. Han mener at disse vil eksistere uansett, og at man heller skal satse på informasjon som forebyggende arbeid. Foto: NTB Vis mer

Flere stemmer

Også langrennstrener Geir Olsen ønsker seg mer variasjon i løypeprofilene.

- Da blir det andre faktorer enn det å være tynn som spiller inn, sier han til Dagbladet. Til vanlig er han langrennstrener ved toppidrettslinja ved Drammen videregående skole.

- Dette har jeg jobba for i sikkert 15 år. Vi bør klare å gjøre langrennssporten mer attraktiv, mer morsom og mer for alle ved å lage sprint litt mer som sprint. Hvorfor ikke ha 200 meter sprint, som de har i rulleski-VM, og hvorfor kan man ikke ha et skirenn hvor start er høyere opp enn mål? spør Olsen retorisk.

Han er også pappaen til Christiane Honerud Olsen, som fortalte sin historie om langrenn og anoreksi i VG tidligere i oktober og seinere på «Debatten» på NRK.

- KAN ALLTID BLI BEDRE: Øystein Andersen, langrennslandslagets lege, svarer på problematikken om spiseforstyrrelser som Dagbladet har lagt fram de siste dagene. Reporter: John Rasmussen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

For liten sport

Argumentene mot kortere sprintdistanser har vært at langrenn ikke er en stor nok idrett til å kunne dyrke fram helt ulike langrennsprofiler - de som vinner en tremil, bør også kunne vinne en sprint.

Vegard Ulvang, som er leder av langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet FIS, har tidligere uttalt i Dagbladet at langrennssporten er for liten til å deles opp i to disipliner.

Det mener Geir Olsen at er tull:

- Med flere typer disipliner, kan flere utøvere være med og det ville vært lettere for andre nasjoner å hevde seg. I Norge er det ikke noe diskusjon om det er mange nok med, sier han.

Olsen understreker at et svært populært skirenn er Ungdomsbirken, hvor start er 810 moh. på Sjusjøen, og mål er 15 kilometer seinere, på Birkebeineren Skistadion, Lillehammer, på 490 moh. Slike skirenn, hvor det i sum er utforbakke, vil Olsen gjerne ha flere av.

- Da får man inn en del andre skiferdigheter enn kapasitet. Det blir mer teknisk og mer eksplosivitet, sier Olsen.

Kortere for junior

Om løypeprofilene faktisk er blitt tøffere, er det noe uenighet rundt. Flere har sagt at løypene var like harde tidligere.

- At man ikke mener løypene er blitt tøffere, det er feil, sier Olsen, før han fortsetter:

- Jeg er ikke motstander av lange løp eller harde løp - jeg mener vi skal ha begge deler. I dag ser vi at det ikke finnes noen renn for de som har en annen kroppssammensetning enn dem som presterer nå.

PROFESSOR: Jostein Hallén, professor i fysiologi ved Norges idrettshøgskole. Foto: NIH.
PROFESSOR: Jostein Hallén, professor i fysiologi ved Norges idrettshøgskole. Foto: NIH. Vis mer

Jostein Hallén er professor ved Norges idrettshøgskole. Han er helt tydelig på at sprintløypene må være kortere og flatere, særlig på juniornivå.

- Hvor lange løypene er, har betydning for hvilke typer utøvere som lykkes. Hvis du har mindre harde løyper, reduserer du fordelen av å slanke seg, sier Hallén.

Sprintere er jevnt over tyngre enn langdistanseløpere, presiserer idrettsprofessoren. Her spiller det ikke bare inn hvor slank utøveren er, men også hvor høy løperen er. Dette er tydelig hos gutter, men ikke så tydelig hos jenter.

Viktig for folkehelsa

- I Norge er det mange som går på langrenn blant barn og unge. Da synes jeg det er et poeng å så lenge som mulig ha et tilbud til så mange som mulig, enten man er stor og muskuløs eller liten og lett, sier Hallén.

Med for lange og for bratte sprintløyper på juniornivå, vil en del utøvere falle fra, mener han.

- Det er dumt for folkehelsa at ungdom slutter å trene, men det er også dumt fordi det blir vanskeligere å rekruttere gode langrennsløpere, sier Hallén.

Kortere sprintløyper er også viktig i senior-langrenn, mener professor Hallén. For å vurdere hva som er en kort nok sprint, må man se på tida brukt i løypa, ikke distansen, understreker han. Kvinner bruker lengre tid enn menn, og bør derfor har kortere distanse.

- Grensen for hva som er en sprint i langrenn, går ved 2 til 2,5 minutter. Nå har vi et tilbud for ulike typer løpere på herresiden. Hos damene er det mindre bredde i toppen, sier han.

BRATT: Her fra 30 km i Norgescupen på Lygna i oktober i år. 20210110. Et stort felt under 30 km fellesstart under norgescupen på Lygna søndag.Foto: Terje Pedersen / NTB
BRATT: Her fra 30 km i Norgescupen på Lygna i oktober i år. 20210110. Et stort felt under 30 km fellesstart under norgescupen på Lygna søndag.Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer