HOLMENKOLLEN / LILLEHAMMER / RENA (Dagbladet): Det viser en omfattende prøverunde forskere fra Veterinærhøgskolen, underlagt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har utført på oppdrag fra Dagbladet.
Forskerne har målt innholdet av ulike fluorkarboner, såkalte PFAS, i jord og vann på arenaer og løyper mye brukt av eliteløpere og turrennere. Og ved Swix-fabrikken på Lillehammer.
Prøvene avslører:
- At meitemark og jord fra Holmenkollen, Rena og Lillehammer har oppsiktsvekkende høye nivåer av en rekke fluorkjemikalier.
- At disse giftnivåene er skyhøyt over det som ble målt i meitemark og jord fra skianlegget i Granåsen tidligere i år - funn som vekket uro i seg selv.
- Nivåene er også flere ganger høyere enn det forskere fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) fant i Holmenkollen i 2015 og 2017 og over 30 ganger høyere enn meitemark fra urbane områder som Slottsparken og Grorud.
- I meitemark og jord ble de høyeste nivåene av PFAS målt i prøver fra skistadionene på Lillehammer, Holmenkollen og Rena.
- Det ble også funnet relativt høye nivåer i prøver fra en grøft i nærheten av Swix sin gamle fabrikk på Lillehammer.
Vi spoler tilbake til en solfylt formiddag i juli.
Setter spor
Sammen med seniorforsker Vidar Berg er vi på Birkebeineren skistadion på Lillehammer. Det imponerende anlegget ble bygget til OL i 1994 og er sentrum for skiidrett i friskusmetropolen Lillehammer – byen som huser både Birken i alle varianter, World Cup i langrenn, alpint, hopp og kombinert, toppidrettsgymnas og Get-ligakamper i ishockey.
Siden midten på 1980-tallet har fluorkjemikaler med samlebetegnelsen PFAS blitt brukt i skismøring, på grunn av de vanvittige glidegenskapene til flere av stoffene. Vi ville undersøke hva dette gjør med naturen vår, der skiløpene faktisk finner sted.
Vi tar prøver både i Holmenkollen, på Lillehammer og ved flere punkter rundt løypa til Norges største amatør-skirenn: Birken. I tillegg tar vi prøver utenfor et fabrikklokale på Lillehammer der smøreprodusenten Swix hadde tilhold fram til 2015.
Resultatene viser at Norges nasjonalløyper er fulle av gift.
Høye verdier
- Det er funnet veldig høye verdier, sier professor Jan Ludvig Lyche til Dagbladet.
Han har ledet prøvetakingen og analysene.
Det var også Lyche som analyserte funnene av klart forhøyede fluorverdier i skianlegget i Granåsen, som Dagbladet fortalte om i november.
Fluorsmøringen Cera F, som ble lansert i 1988, er ifølge Swix-konsernets egne hjemmesider «tidenes mest suksessrike skismøring». Raskt kom det en rekke konkurrenter på banen. Slik Dagbladet har avslørt har fluorsmøring fra en rekke produsenter meget høye konsentrasjoner av fluorkjemikaler.
I begynnelsen var fluorsmøringen et luksusprodukt forbeholdt topputøvere. I dag er fluorsmøringen fortsatt et luksusprodukt – til 1500 kroner for en liten boks – men like fullt et produkt som forekommer i titusenvis av norske hjem. Ikke minst er fluorsmøringen viktig for Birken-mosjonister som kappes om prestisje og sekunder hvert år.
Det har satt spor.
Høyere enn Granåsen
- Vi ser noen tydelige tendenser, sier professor Jan Ludvig Lyche.
- Nivåene i meitemark og jord fra Holmenkollen, Rena og Lillehammer er klart høyere enn det som ble målt i meitemark og jord fra Granåsen. Og Granåsen-prøvene ble også målt i vår lab, påpeker Lyche.
Spesielt funnene i meitemark på Lillehammer stadion og ved peisestua i Holmenkollen utmerker seg. Meitemarken på skistadion på Lillehammer har nesten 30 ganger verdiene fra Granåsen – med en total mengde PFAS-kjemikaler på 310 ng/g, mot 10,5 i Granåsen.
I meitemark i Holmenkollen ble det i 2015 målt totale PFAS-verdier på 34,8 ng/g i 2015 og 70 ng/g i 2017. Verdiene i marken Dagbladet nå har fått analysert fra Peisestua i Holmenkollen, er nesten dobbelt så høye. Dagbladets prøver ble gjort midt på sommeren – flere måneder etter skisesongen var over og snøen var borte.
- Også verdiene ved de andre stasjonene i Holmenkollen, Swix grøft og Rena stadion er høye, sier Jan Ludvig Lyche.
Da seniorforsker Dorte Herzke ved Norsk institutt for luftforskning i 2016 undersøkte PFAS-innholdet i jorda, ulike steder i Oslo, fant hun at den totale PFAS-mengden i tilsynelatende helt urørt grøntareal - Svartdalsparken ved Etterstad - var på 0,92 ng/g.
Snittkonsentrasjonen i de prøvene, som også inneholdt et sterkt forurenset avfallsområde på Alnabru, var på 38,4. Også her var konsentrasjoner i jord rundt Holmenkollen høyere enn andre plasser i Oslo.
Jordprøvene Dagbladet har tatt ved smørebua i Holmenkollen har svært høye verdier i forhold – 254 ng/g. Mens også Holmenkollen startområde, Rena skistadion og Lillehammer skistadion har høye verdier sammenlignet med uforstyrret grøntareal.
Julaften
- Dette er rene julaften!
Senioringeniør Vidar Berg river til seg spaden og tar et grovt tak ned i bakken.
Nå står vi midt i skitestområdet i Holmenkollen. Sola steiker også her. I lekegrinda til supermosjonistene på Oslo Vest er det rulleski og trange tights som gjelder.
I knehøyde klinger det i spader.
- Her er det fuktig jord, sier seniorforsker Vidar Berg, sittende på huk tørker han svetten og graver videre.
- Da er det muligheter.
Stipendiat Vidar Torget nikker – litt lenger ned i bakken har også han funnet et lovende sted å grave.
De to samler et pent knippe saftige meitemark, i tillegg til nøye utvalgte biter med jord. Vidar Berg peker på posene der fangsten oppbevares i små plastkopper.
- Marken tørker fort ut, derfor legger vi vått papir øverst i plastkoppen. Når du har med mark på fisketur bruker du våt jord, men vi vil ikke tilsette jord. Det kan ødelegge funnene våre.
En av meitemarkene klarer å rømme ut av plastkoppen og i sikkerhet. Likevel klarer Vidar og Vidar likevel å skaffe nok materiale.
Like profiler
Analysen av Dagbladets prøver, viser at den kjemiske profilen av funnene fra peisestua i Holmenkollen, Rena og skistadion på Lillehammer, er svært lik funnene fra jord og meitemark i Granåsen:
- Det er kjemikalene PFOA, PFDoDA, PFTrDA og PFTeDA som dominerer, sier Jan Ludvig Lyche.
Han forklarer at disse PFAS-kjemikalene også er sentrale i skismøring.
- Disse fire PFAS-ene er blant de vi er mest bekymret for, sier Dorte Herzke ved NILU, som også har sett Dagbladets undersøkelser.
Kjemikalet PFOA, et såkalt «langkjedet» fluorstoff, blir forbudt i EU fra neste år. Årsaken er fare for alvorlige sykdommer – deriblant flere former for kreft. De andre tre har også mange karbonatomer i kjede – tilhører samme gruppe som PFOA. Giftigheten til disse tre er lite studert, men det er stor enighet blant forskere at også disse kan være skadelige.
Kan bli skadd
Dorte Herzke sier verdiene Dagbladet har funnet i mark, er høye nok til at marken kan bli skadd.
- De kan bli skadet over tid, miste kroppsvekt og få skader helt ned til genene dersom konsentrasjonene øker. Det kan igjen påvirke dyrene som lever av mark.
Hun peker på et problem som er langt større enn bare skismøring.
- Per dags dato er det nesten umulig å finne et sted i verden som ikke er påvirket av fluorstoffene. Vi finner de på fjelltopper, i skogen, ute på havet og i våre hjem. Og da er hvert eneste nye utslipp et utslipp for mye, spesielt hvis det ikke er fra et kritisk bruksområde som brannslukningsskum, sier Herzke.
Farlig for mennesker
En av årsakene til at det ikke er bra at skismøringskjemikalene blir igjen i naturen, er nemlig at de «bioakkumulerer», som vil si at de øker i konsentrasjon oppover i næringskjeden.
Derfor vil den største andelen av fluorkarboner, som spres i naturen, ende opp i rovdyr og mennesker. Mennesker kan få i seg PFAS både fra fisk, dyr, vann og andre kilder.
- Det er interessant å se en tydelig bioakkumulering hos meitemarken, sier den svenske forskeren Anna Kärrman, fra Universitetet i Ørebro, som selv har gjort lignende undersøkelser og som har sett Dagbladets funn.
Hun påpeker at ulike kjemikaler – med ulik kjedelengde – har bioakkumulert fra jorda og inn i marken. Generelt er det fluorkjemikalene med lang kjedelengde som er farligst.
- Hvilke konsekvenser kan det ha å få PFAS-er i kroppen, spurte vi den norske forskeren Randi Grønnestad tidligere i år. Hun sto bak undersøkelsene som påviste forhøyede giftnivåer i Granåsen.
- Det kan ha mange konsekvenser. Disse stoffene har vist seg å kunne ha effekter på hormonsystemet, de kan føre til kreft, og de kan føre til ubalanse i mange ulike systemer i kroppen.
Hun sa:
- Produktene som brukes i skismøring, blir igjen i naturen. Og disse PFAS’ene brytes veldig sakte ned, eller ikke i det hele tatt. De blir igjen i naturen, hoper seg opp og de tas opp av dyr i nærområdet. De tas opp nederst i næringskjeden og kan transporteres opp i næringskjeden. Dette kan være problematisk fordi disse stoffene blir værende i naturen. Man blir ikke kvitt dem. Jo mer man bruker dem, jo høyere nivåer blir det.
- Svært høye nivåer
Sammenligner du funnene av ulike PFAS-kjemikaler, forskjellige steder i skiløypene, finner du ganske store variasjoner.
- Det tyder på at bakken i startområdene forurenses med PFAS fra skiaktivitet og at graden av forurensing varierer innenfor et skiområde, sier Lyche.
Han sier at funnene viser at levende organismer i området eksponeres for høye nivåer, selv om noen av jordprøvene viser lave nivåer.
Naboenes ubehag
Dagbladet har forelagt Swix funnene fra fabrikken dere på Søre Ål.
- Det var en lukket voksproduksjon på Søre Ål. Det bekrefter målingene til Dagbladet, sier forskningssjef Christian Gløgård.
Hos Plan- og bygningsetaten på Lillehammer fant Dagbladet flere naboklager fra 1990-tallet. 13. mai 1994, tre måneder etter OL, klaget en gruppe naboer på illeluktende gass fra Swix-fabrikken. Synnøve Langli (88), som bor ved siden av fabrikken, husker det fortsatt. Hun skrev under på naboklagen sammen med sin nå avdøde mann, og sin svoger.
- Vi kunne ikke være i hagen, og måtte ha vinduene igjen, sier Langli til Dagbladet.
Nabo Kåre Kristiansen (81) husker det samme.
- Swix sa det var en ødelagt fyrkjele, men det nekter jeg å tro. Det luktet ikke som det. Det var en skarp, ubehagelig lukt, sier Kristiansen.
Dagbladets prøver av jordflekker i hagene deres, viste lave nivåer av PFAS. Professor Jan Ludvig Lyche sier det er vanskelig å si noe om utslippene til områdene rundt fabrikken den gangen, fordi gammel forurensing kan være vasket bort med snøsmelting og avrenning. I tillegg regner man med at PFAS brytes gradvis ned over tid, selv om de er tungt nedbrytbare.
Vi spør Swix: - Ønsker dere å kommentere hva som kan ha vært årsaken til naboenes ubehag?
- Lukten stammer antagelig fra den tidligere glassfiberproduksjonen uten at jeg har noe mer kjennskap til den saken. Jeg har fått opplyst at glassfiberproduksjonen ikke var samlokalisert med voksproduksjonen, sier forskningssjef Christian Gløgård.
Hva sier produsentene?
Dagbladet har spurt en rekke smøringsprodusenter om hva de tenker om sitt miljøavtrykk. Gründer bak det svenske smøremerket SkiGo, den gamle skikjempen Christer Majbäck, sier til Dagbladet at både han og selskapet er bevisst de miljømessige utfordringene til skibransjen. Ikke minst påpeker han at SkiGo nå har utviklet en hundre prosent naturlig skismøring – og at selskapet står godt rustet til en ny, fluorfri hverdag.
Men han sier:
- Vi støtter at skismøringsbransjen bruker miljøvennlige produkter. Men ikke dermed sagt at fluor trengs å tas bort. PFOA bør begrenses, men fluor finnes jo overalt, sier Majbäck.
- Et totalforbud vil gjøre at mange som har kjøpt utstyr som ski og smøring må kaste det? Det samme gjelder sportsbutikkene, som må kaste alle varene. Hva gjør ikke det med miljøet? Og hvor mye påvirkning kommer også fra friluftsklær, støvler og annet utstyr?
Forskningssjef Christian Gløgård i Swix sier at selskapet er glade for at FIS har vedtatt om fluorforbud i samtlige grener fra neste sesong.
- Vi ønsker at sporene etter oss skal være minst mulig. Fluorforbudet betyr at de samme spillereglene gjelder for alle til det beste for miljø, smørere og for skisporten generelt, sier Gløgård.
Simone Carli i italienske Rode sier at det er vanskelig å legge skylden for PFAS-avtrykket i naturen til smøringen alene - uansett hva studien hevder. - Vi selger mer smøring uten enn med fluor, og andelen fluorkjemikaler er også svært liten, sier Carli.
Esa Puukilainen, direktør for finske Vauthi, bekrefter at smøring produsert av dem inneholder PFOA - og sier de vil slutte å produsere disse fra neste år. Men også han påpeker at smøringsindustrien står for en liten del av det totale PFAS-forbruk.
- Deres målinger, som viser at forekomsten av forskjellige PFAS-kjemikaler varierer fra sted til sted, indikerer at kjemikalene kommer fra flere kilder. Produsentene Maplus og Star har ikke svart.
Granåsen-forsker: - Høye verdier
Det var Randi Grønnestad, forsker ved NTNU i Trondheim, som i høst offentliggjorde oppsiktsvekkende fluorfunn i mus, jord og meitemark fra skianlegget i Granåsen. Hun har sett resultatene fra Dagbladets målinger.
- PFAS-konsentrasjonene dere rapporterer er stort sett høyere enn det som var funnet i både jord og meitemark fra Granåsen, sier Grønnestad til Dagbladet.
- Det tyder på at det er høyere aktivitet av skigåere - eller at en større andel av skigåerne bruker fluorsmøring - enn i Granåsen.
- Hva tenker du om funnene?
- Det er generelt høyest nivå i meitemark, og her ser vi at prøvene er dominert av de langkjedede PFAS-ene, som også er de dominerende komponentene i fluorholdige skiprodukter. I jord er det høyest nivåer i Holmenkollen, og det er spesielt Holmenkollen smørebu og Holmenkollen startområder som skiller seg ut. Jordprøvene fra Holmenkollen smørebu er, i motsetning til de andre jordprøvene, dominert av den kortkjedede PFBA. Dette kan tyde på at de her kanskje har gått over til produkter som er basert på mer kortkjedet produksjonsteknologi. Men; det at resten av jordprøvene og meitemarkprøvene ikke viser det samme mønsteret, tyder på at dette ikke representerer majoriteten av produktene som blir brukt i løypa. De langkjedede PFAS-ene kan biomagnifisere i næringskjeder, og føre til mye høyere nivåer høyere oppe i næringskjeden. Vi kan derfor forvente å finne disse langkjedede PFAS-ene igjen i enda høyere konsentrasjoner i dyr høyere oppe i næringskjeden.
Miljødirektoratet og NILU tok i 2015-2017 også prøver i Holmenkollen, slik Dagbladet har omtalt. Fluornivåene Dagbladet nå har funnet – i samme område - er høyere.
- Siden jeg ikke vet om prøvene er tatt på samme sted, er det ikke så lett å sammenligne, påpeker Grønnestad.
- Men jeg vet de også tok prøver i Holmenkollen, og det ser ut til at nivåene generelt er lignende eller høyere nå, enn da. Dette belyser det som er et av problemene ved bruk av PFAS i naturen: de forsvinner ikke, men blir værende igjen i naturen og hoper seg opp fra år til år. Det er derfor viktig å stoppe utslippene så tidlig som mulig.
