Lurer seg selv til trenerbytte

En jubelkamp til ingen nytte. RBK-ledelsen bytter trener og lurer seg selv igjen.

KANSKJE har Knut Tørum allerede gått av som RBK-trener når du leser dette, men helt sikkert er det at han går som en vinner. Både som fotballtrener, leder og som medmenneske.

Det eneste nederlaget sitter igjen på Lerkendal.

At RBK-ledelsen har klart å presse fram enda et trenerbytte rett etter en av klubbens flotteste fotballkvelder, er ellers ironi som fortjent.

For hva skal Rosenborg-miljøet med Trond Sollied som ny sjef på benken når sjefsproblemene egentlig finnes alle andre steder enn på sidelinja.

PÅ DET som skulle være den absolutt største krisekvelden på Lerkendal med en total lederkollaps hengende over stadion i høstmørket, kom spill på et nivå som ikke noe norsk lag har vært i nærheten av i år.

Den suverene seriemester Brann er ikke glemt.

Forspranget lå i frispillingsfasen på midten. RBK skar igjennom de to første spanske leddene med en presisjon og en selvfølge som ingen av Tippeliga-konkurrentene foreløpig har ferdigheter til.

Hele denne kampen hadde et pasningsspill av godt internasjonalt merke. Bare såpass holder til å få et av Europas bedre klubblag til å løpe etter ballen mye mer enn spanjolene hadde planlagt.

PROBLEMET ER IKKE HER: - Hva skal Rosenborg-miljøet med Trond Sollied som ny sjef på benken når sjefsproblemene egentlig finnes alle andre steder enn på sidelinja, mener Dagbladet.no-kommentator Esten O. Sæther. Foto: GORM KALLESTAD/SCANPIX
PROBLEMET ER IKKE HER: - Hva skal Rosenborg-miljøet med Trond Sollied som ny sjef på benken når sjefsproblemene egentlig finnes alle andre steder enn på sidelinja, mener Dagbladet.no-kommentator Esten O. Sæther. Foto: GORM KALLESTAD/SCANPIX Vis mer

MEN DET var ikke gamle RBK.

Akkurat den lengselen har lenge vært basert på en utopi. Nå er det blitt nyttesløst å binde forventninger tilbake til Nils Arne Eggens RBK-stil ganske enkelt fordi klubbledelsen selv har kuttet de båndene.

Gamle Rosenborg bygget på en overbevisning om den beste fotballen kom etter avtalte angrepsbevegelser med spillere formet eller kjøpt inn for å passe i dette bevegelsessystemet.

Det er gått år siden RBK-ledelsen var tro mot den overbevisningen. Den troløsheten har trener etter trener fått svi for, og det spørs hvor fortjent det har vært.

SANNSYNLIGVIS er dette en bedre tid for selverkjennelse enn trenerbytte, og det er synd for klubben om det interne oppgjøret forsvinner i støyen rundt enda en utskiftning på sidelinja.

For det er egentlig ikke bytter det bør snakkes om. Hverken blant ledere eller trenere. RBK-ledelsen skal ha all ære av hele byggverket rundt banen, men den storheten fordrer også ydmykhet rundt det de har prestert inn mot laget.

PÅ SAMME vis må sportssjef Knut Torbjørn Eggen finne seg selv. Han har hatt en så ulykkelig inntreden hos sin gamle klubb som mulig.

Konflikter mellom sportssjefer og trenere blir det mange av i dette nye toleder-systemet, men nettopp fordi denne kombinasjonen legger opp til ansvarstrøbbel virker det rart at en så rutinert fotballmann har gått seg rett fast i konfliktene.

Lurer seg selv til trenerbytte

Spesielt fordi Eggen selv kom fra det samme uføret i Fredrikstad.

DER VAR det han som trener som ikke ville sitte fast i gjørma rundt sportssjef Morgan Andersen.

Nå har Knut Torbjørn Eggen presset vekk sin egen trener, og det på et vis som ikke ligner egen helhetlige personlighet. Også det er et tegn på ukulturen som råder rundt RBK. Slik virker det naivt å tro at alt vil rette seg med en tydeligere trener som Trond Sollied.

Sollied tar bra mer plass også borte fra sidelinja og kommer uansett resultater til å dra opp problemstillinger rundt ledelse og klubbdrift som krever adskillig mer ærlighet og samspill enn det RBK-sjefene har vist mot trenerne sine de siste årene.

MEN SOLLIED får uansett noen herlige spillertyper å jobbe med.

Per Ciljan Skjelbred spilte seg rett inn i EM-troppen mot Tyrkia. Han har driv og løpskraft som skapt for Åge Hareides mer overgangsbaserte fotball. Forresten til alt annet bra innen sporten også. Sjelden har en spiller på et norsk klubblag gjennomført en internasjonal kamp med slik pasningstrygghet og bevegelse.

Kompisen Alexander Tettey følger rett bak. Mot Valencia bandt han laget sammen i begge retninger.

Med Marek Sapara tilbake i normal form, har RBK en ung, sentral midtbane med ferdigheter til å løfte laget rett tilbake til Norgestoppen.

DET VAR ikke nødvendig å ty til et trenerskifte for å komme dit.

I det hele tatt har det alt for lenge vært mye skrik og skrål uten grunn rundt Rosenborg. Sånn vil det fortsatt bli når klagingen starter i den innerste kretsen.

Men da vil i hvert fall noen flere skjønne at denne ukulturen ikke har noe å gjøre med Knut Tørums ferdigheter som sjef og fotballtrener.

Akkurat det nivået så du best i 2-0 mot Valencia.

TAKKER FOR SEG: Knut Tørum gikk trolig av Lerkendal-gresset for siste gang onsdag kveld.