LURT AV GAMLE MENN: Unge russiske utøvere feirer OL-sølvet på 4x400 meter. Det var falskt. Som regel tjener gamle idrettsledere mer enn unge utøvere på dette jukset. FOTO: AP Photo/Matt Slocum
LURT AV GAMLE MENN: Unge russiske utøvere feirer OL-sølvet på 4x400 meter. Det var falskt. Som regel tjener gamle idrettsledere mer enn unge utøvere på dette jukset. FOTO: AP Photo/Matt Slocum Vis mer

Store avsløringer om korrupsjon i internasjonal idrett

Lurt av gamle menn

Det er ett felles kjennetegn på denne svindelen. De som henter pengene ut av idretten er godt voksne menn.

Publisert

ALT for mange av jubelbildene av unge, smilende utøvere som feirer medaljer, har en ting til felles:

Hvor lurt de er varierer. Noen er helt med på svindelen, andre føler seg presset inn av et toppidrettsmiljø som tar juks for gitt og noen få vet ingen ting før det er for seint.

Som regel er det uansett de gamle mennene som til slutt stikker av med pengene.

Som gribbene som denne uka møter i retten i Paris for å ha mottatt millioner for å skjule russiske dopingprøver, eller kretsen til 81 år gamle ungareren Tamas Ajan; den tidligere presidenten i det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) som akkurat er blitt tatt med buksene nede av den anerkjente dopingjegeren Richard McLaren.

De buksene datt tungt.

Men så var jo også bukselommene hans fylt med rundt 100 millioner kroner; inntekter fra sporten ingen andre enn president Ajan selv har hatt kontroll over de siste tjue årene før han trakk seg i skam midt i april etter å ha blitt avslørt i den tyske TV-dokumentaren «Vektløfternes Herre».

SIDEN den gang er skammen økt betraktelig. Nå foreligger rapporten fra Richard McLaren og de uavhengige granskerne hans som har gått igjennom hva som egentlig har skjedd i en sport som lenge har slitt med et elendig rykte.

I den rapporten får Ajan en CV han ikke skal bruke til å skaffe seg bijobb i pensjonstida:

  • Under hans fryktregime har det vært systematisk svindel med sportens penger.

I tillegg til de rundt 100 millionene som mangler i et uoversiktelig regnskap, har 40 dopingprøver forsvunnet.

De var neppe negative. Om det tidvis har virket kaotisk i en sport der stadig nye mestere og nye land er blitt tatt for dopingjuks, er det bare et inntrykk for utenforstående.

Tamas Ajan selv har hatt grei kontroll. Alt er jo blitt betalt. Selv da McLaren innkalte Ajans støttespillere i styret til vitneavhørt, nektet de fleste å komme. Lojaliten var forlengst kvittert ut i vektløfingens innerste krets selv om kvitteringene manglet.

I RAPPORTEN fortelles historien om hvordan Ajan til minste detalj organiserte de avstemningene som sikret ham presidentmakten. For ham gjaldt frasen «cash is king».

Til den siste kongressen han vant i Bangkok 2017, hadde han med seg et par millioner i cash. Beløpene skulle fordeles til de delegatene som kunne dokumentere at de hadde stemt på Ajan samt alle de styremedlemmene han ønsket.

Presidentens betrodde stemmesamlere konsentrerte seg om delegatene fra Afrika, Asia og Osceania. De utvalgte fikk utlevert en liste på 8 navn, og måtte ha med bilde av sin egen stemmeseddel som bevis tilbake. Blitzene fra mobilkameraene lyste bak gardinene i stemmeboksen i kongresshallen i Bangkok.

Seinere var køen lang foran hotellrommet til Ajans visepresident; den thailandske doptreneren Intarat Yodbangtoey, som delte ut standard betaling på ca. 45 000 kroner pr. delegat med riktig stemmeseddel.

DREIDE det seg om strategisk viktigere støttespillere, kunne Ajan heve beløpet. Rapporten viser betaling opp til 300 000 til enkeltpersoner i et system som også omfattet pleie på eget hotell. Totalt brukte eks-presidenten rundt 6 millioner for å bli gjenvalgt på sine to siste kongresser i 2 013 og 2 017.

Pengene kom fra et system der sporten hadde kontroll over sine egne dopingprøver. Ajan brukte bare vennene sine fra Antidoping Ungarn til testene, og fikk det tilsynelatende som han ville. De utøverne og landene som ble avslørt måtte betale saftige bøter. Kassa hadde Ajan selv kontroll over hjulpet av svigersønnen som var blitt generalsekretær i WHF.

SYSTEMET minner altså om de ordningene som ble satt opp av ledelsen i det internasjonale friidrettsforbundet (daværende IAAF) for å tappe penger ut av russisk svindel.

Det rettslige oppgjøret med disse svindlerne foregår nå i Paris, der den sivile saken ble innledet med at franske Gabrielle Dolle; friidrettens egen høyeste faglige antidoping-ekspert, erklærte seg skyldig i å ha puttet vekk russiske prøver.

DA hadde denne erfarne vitenskapsmannen ledet sportens arbeid mot doping i nesten 25 år:

- Jeg hadde rykte som ren og hard, sa han i retten, og fortalte om kallenavnet sitt:

- Noen ga meg navnet «anti-doping Ayatollah».

Den rettskaffenheten sprakk for 78-åringen i møtet med litt i underkant av 2 millioner kroner.

NÅR retten sirkler seg inn mot hovedtiltalte Lamine Diack (87), øker beløpene betraktelig. Forsvarsadvokatene til de seks tiltalte kommer nok til å bestride antall millioner, men alder og kjønn i disse korrupsjonssakene er ikke til å komme utenom:

  • I internasjonal idrett gjelder jukset helst gamle menn.

De har kommet seg til pengemakten; og klamrer seg til den, ved hjelp av geografi. I idretten teller hver stemme. IWF har 187 medlemsland, gamle IAAF (nå World Athletic) hadde 214.

Da er det mange som skal ha sitt for å stemme riktig. Fransk politi holder ennå på med de rettssakene mot Lamine Diack som omfatter betaling for OL -og VM-arrangører. Dette interne oppgjøret med russerne er altså bare sak nummer en.

For dette med å være blant lederne i internasjonale særforbund, kan visst lønne seg for enkelte.

DET er derfor alternativene til de som blir tatt for ulik korrupsjon, muligens ikke framstår særlig mer overbevisende. Som Gianni Infantino som overtok etter Joseph Blatter i fotballen, eller som italienske Antonio Ursa som var Ajans motkandidat på de to siste kongressene til IWF.

KONFRONTERT: TV 2-reporterens spørsmål til den russiske gullvinneren skapte reaksjoner i salen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer

På flyplassen i Bangkok i 2017 ble Ursa stoppet i tollen med to kofferter med klokker som var spesiallaget for de han håpet skulle stemme ut Tamas Ajan. Klokkene var billige, mens tollerne ville ikke at han skulle ha de med inn:

- Jeg hadde med noen gaver til delegatene. Det er vanlig på slike kongresser. Mitt slagord var «Tid for endring», forteller Urso nå til fagnettstedet Inside the Games, der han antyder at selve tollkontrollen var fikset av IWF-presidentens menn på flyplassen.

Ryktene om koffertene spredde seg uansett fort på kongressen, men selv er Urso tilsynelatende helt rolig:

- Jeg viste selv fram klokkene med prislapp for tollerne. Jeg ler av det, sier han.

Det kan han sikkert. Hans tid som sjef kommer i den lukrative internasjonale idretten. Antonio Urso er mann og bare 59 år.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer