Høydetrening i Font Romeu

Lurte han alle?

De norske langrennsløperne har lagt høydesamlingen til favorittplassen til noen av verdens største idrettsstjernener. Treningsparadiset Font Romeu på nesten 2 000 moh er base for Mo Farah som nå dropper friidretts-VM. Det blir rykter av sånt.

IKKE TIL Å TRO? Mo Farah har vunnet alt for Storbritania på langdistansene i flere OL, men i hjemlandet er skepsisen stor. Etter en karriere med for mange hjelpere fra gråsonen, er løperstjernen i ferd med å ødelegge sitt eget rykte. Nå dropper han friidretts-VM, og velger i stedet maraton i Chicago. FOTO: Scanpix.
IKKE TIL Å TRO? Mo Farah har vunnet alt for Storbritania på langdistansene i flere OL, men i hjemlandet er skepsisen stor. Etter en karriere med for mange hjelpere fra gråsonen, er løperstjernen i ferd med å ødelegge sitt eget rykte. Nå dropper han friidretts-VM, og velger i stedet maraton i Chicago. FOTO: Scanpix.Vis mer

FONT ROMEU (Dagbladet): De siste dagene har det vært åpen trening under samlingen til de norske langrennsløperne her i denne vakre turistbyen i franske Pyreneene. I går filmet NRK fra testløpet i tynnluft, og alle fikk fri tilgang til tallmaterialet fra sekunderingen. I en sport som seinest i siste verdensmesterskap ble herjet av svindel, er det tilsynelatende få hemmeligheter i selve treningsarbeidet som gjøres for å bli god på lovlig vis.

Flere av nordmennene kom rett fra det internasjonale trenerseminaret i Trondheim der den russiske landslagstreneren Markus Cramer var en av foredragsholderne, og der den norske antidopingsjefen Anders Solheim hadde store deler av sporten som tilhørere. Langrenn er heldigvis midt i skandalene fortsatt en sport der utøverne gjerne trener side ved side.

Det er ironisk på en plass som Font Romeu der det omstride britiske løperikonet Mo Farah har trent ekstremt hardt mer eller mindre alene i ukesvis gjennom alle de årene han har dominert internasjonal langdistanse i baneløp.

I denne perioden har 36 år gamle Farah med fire OL-gull og seks VM-gull på 5 000 -og 10 000 meter, vunnet så mye at han ikke trenger å jakte mer suksess i friidretts-VM om et par uker.

Men tapt tilliten hos mange av sine egne.

DEN eventyrlige fortellingen fra sommer-OL i London 2012 om den lille 8-åringen som kom fra Somalia og ble hjemlandet største helt, har fått et par bekmørke kapitler. Det skyldes hans egne valg av hjelpere og hans egne forklaringer rundt tvilsomme episoder underveis.

Offisielt er det ingen ting som hefter ved denne største karrieren i britisk friidrett. Guttungen som ikke kunne et ord engelsk, kan nå undertegne sine e-mailer med Sir Mo. Men denne adelstittelen er ikke nok til å holde grepet på hjemmepublikummet.

Et «Sir» foran, er blitt fulgt av flere spørsmålstegn bak

TVITEN under er et eksempel på det. Den er fra Mo Farah selv. Sendt fra Font Romeu i 2014 under forberedelsene til de svært britiske Samveldelekene.

- In Font Romeu. Trainings going good, forteller Mo. Så langt, så trivelig. Mo har vært der så ofte at han har skaffet seg leilighet i denne fjellbyen nær grensa til Spania. I årevis har steget hans i de rå intervallene imponert mange av de som trener i tynnlufta rundt her.

Problemet er bare at disse bildene ikke er herfra. Derimot fra Sabadell; en forstad til Barcelona drøye to timers kjøretur over grensa.

Vanligvis er sånt bare en tilfeldig glipp på mobilen, men ikke for Mo Farah.

På den tida lå den herostratisk berømte somaliske doptreneren Jama Aden på treningsleir i Sabadell med stjerneløperne sine. Ifølge Mo kjente de knapt hverandre. Men Aden og to andre friidrettstrenere med flekkete CV'er, er som skygger i bakgrunnen av all suksessen hans.

FOR Mo Farah var ikke sensasjonelt god før han som 27 åring fikk inn hjelpere som den tidligere maratonstjernen og amatørapotekeren Alberto Salazar; sjefen i den mektige sponsorsatsingen Nike Oregon Project, John Smith; en amerikanske trenerveteranen med alt for mange svindlere i stallen og nettopp Jama Aden, en somalisk mellomdistansestjerne som hentet fram de mest fantastiske resultatene med løpere fra nabolandet Etiopia.

RIKTIG BILDE: Her er Mo Farah i flott driv på rett sted i treningssenteret i Font Romeu. FOTO:David Rose/REX
RIKTIG BILDE: Her er Mo Farah i flott driv på rett sted i treningssenteret i Font Romeu. FOTO:David Rose/REX Vis mer

I oppkjøringen til 2011-sesongen byttet Farah sitt vante britiske treningsopplegg til lange oppholder i tynnluft på plasser mer utilgjengelig enn populære Font Romeu. Først i Rift Valley i Kenya, og så til fjellene i Etiopia.

DEN vinteren før London-OL fikk han også trøbbel med å følge opp meldeplikten. Det endte med to advarsler; altså steget før utestengelse for doping.

Under det siste mislykkete besøket stod dopingjegerne og ringte på døra hans i halvannen time uten at Mo kom ned for å åpne. Hans forklaring var at han sov.

Tviten med feil bilde gjaldt ikke meldeplikten. Den angikk forholdet til Jama Aden, en trener Mo Farah altså selv sa han ikke kjente selv om de to ble fotografert sammen på trening i Etiopia med Aden ivrig sekunderende på sidelinja.

Nå er Jama Aden på friidrettens svarteliste i påvente av sivil rettssak i Spania etter at spansk politi raidet oppholdsstedet til treningsgruppa hans i Sabadell og fant dopingpreparater og sprøyter. Aden er ingen god trenerreferanse for en brite som er blitt adlet for løpingen sin. Derfor har Farahs PR-ansatte hele tida snakket ned forbindelsen mellom de to.

SLIKE halve sannheter har fulgt Mo Farah midt i all den sportslige framgangen. For da han sluttet seg til Nike-treningsgruppa og Alberto Salazar, kom endelig det første VM-gullet. Mo var blitt 28 år, trente dels med Salazar, hadde lange opphold i Kenya og Etiopia og løp bare fortere og fortere.

Utviklingen av makstempoet skjedde ved hjelp av Salazars venn John Smith som har stått bak både rekordholder Kevin Young på 400 meter hekk og en rekke amerikanske sprintere. Den da godt voksne Mo Farah ble med ett en av verdens beste også på 1 500 meter, og presset persen ned i fantastiske 2.28.81. Det er den Europarekord som Filip og Jakob Ingebrigtsen jaget under Diamond League-finalen i går kveld, og som fortsatt står på tross av brødrenes nye knallsterke løp. Avstanden opp til Farahs nivå er drøyt et sekund.

Med John Smiths ekspertise ble Mo sitt steg i spurten så eksplosivt at han kunne dominere alt fra 1 500 meter til 10 000 meter, før han begynte å vinne også på maraton. Det var en flott framgang. Problemet for Mo Farah er bare alle de andre av Smiths elever som er tatt etter tilsvarende utvikling på ulike øvelser.

Men altså etter et likt mønster.

FOR Mo Farah sin vei til medaljene, har vært en reise i grenseland. Det er derfor en parlamentshøring om den hemmelig injeksjonen han tok med det fettforbrennende stoffet L-carnitine, endte med krav om enda en etisk utredning. Denne gangen fra britiske medisinske myndigheter.

Alberto Salazar sine stjerner oppholder seg for ofte i dette grenselandet. Tilbake på 1980-tallet da Alberto av og til vant maraton sammen med Grete Waitz, kunne han nærmest presse seg til døde for å vinne egne løp. Som trener for det største prestisjeprosjektet i amerikansk friidrett har Salazar testet det meste for å dra maksimalt ut av løperne sine.

DENNE glødende iveren til å presse ned tidene på langdistansene, har dratt trenerguruen rett inn i en gråsone. For tida er også han under etterforskning av nasjonale idrettsmyndigheter for den eksperimentelle medikamentbruken sin etter at en tidligere medhjelper har vitnet for det amerikanske antidopingbyrået USADA om forsøkene med nettopp L-carnitine.

Da hadde Salazar prøvd en drikk med dette stoffet for å få en av løperne i Nike-prosjektet i best mulig form før en amerikansk OL-kvalik på maraton, men underveis i forberedelsene så han at dosen ikke var stor nok. Løperen kunne ikke rekke å bli hjulpet av stoffet.

Derfor ba Salazar en av assistenttrenerne sine om heller å teste større doser med L-carnitine som krem. Resultatet var forbløffende. Testpersonen løp sensasjonelt raskt noe Salazar begeistret fortalte kameraten Lance Armstrong i en e-mail. For Armstrong var ennå ikke avslørt som verdens mest kjente doper, og skulle snart satse på triatlon i Iron Man:

- Lance, ring meg så fort du kan! Vi har testet det, og resultatet er fantastisk. Du er den eneste utøveren som får full innsikt bortsett fra Galen Rupp. Dette er for utrolig. Alt er helt lovlig og naturlig. Du kommer til å gjennomføre Iron Man 16 minutter raskere ved å bruke det, lovte Salazar kameraten sin som to måneder seinere imponerte i Iron Man i Panama med andreplass rett bak en verdensstjerne i triatlon.

Nike-trenerer Salazars henrykkelse over stadig bedre medisiner overgår det meste av fantasi, og gjorde at Mo Farah for halvannet år siden i hast flyttet hjem igjen til England. Med treneren sin under etterforskning ble det for mye oppstyr selv også for Farah; han som i årevis er blitt skarpt kritisert av deler av britisk media.

SAMARBEIDET med Alberto Salazar er i hvert fall en god grunn for kritisk gjennomgang av hvordan Mo Farah har vunnet alle medaljene sine. Det som skjedde i USA er muligens ikke galt etter regelboka, men forøvrig helt vilt.

I to åpne forsvarsbrev nylig, beskrev Salazar selv galskapen i all hans medisinbruk. Der fortalte han om egne eksperimenter etter at den da dopingutstengte sprinteren Justin Gatlin i 2 006 beskyldte fysioterapeuten sin for å manipulert fram saken. Ifølge Gatlin fikk han uforvarende smurt inn en testtosteronsalve under massasje.

Da den samme fysioterapeuten tre år seinere etter et løp uventet la armen rundt Salazars stjerneelev Galen Rupp (sølv på 10 000 meter i sist OL etter Mo Farah), ble denne løperen så skremt at han og Salazar startet et eget forskningsprosjekt om hvorvidt det er mulig å dope en annen ved å smøre krem på huden.

Ved hjelp av medisinsk ekspertise knyttet til Nike Oregon Project fortalte prosjektet at Gatlins teori ikke kunne stemme:

- Jeg sover bedre etter dopingtester på store mesterskap nå som det viser seg at vi ikke er blitt sabotert, skrev Salazar i en e-mail til legen som ledet forskningen.

Så spørs det hvordan det blir med søvnen når de amerikanske myndighetene er ferdig med gjennomgangen av treningsmetodene hans, når rettssaken mot Jama Aden kommer eller når historien bak injeksjonen til Mo Farah er skikkelig sjekket av britene selv.

I MELLOMTIDA fortsetter Alberto Salazars elever å vinne, Seinest i går kveld var det nye vidunderet Sifan Hassan totalt overlegen på 5 000 meter under Diamond League-finalen i Brüssel. Tidligere i sommer har denne etiopisk fødte nederlenderen prestert en tid på 3 000 meter som ikke har sett sin like etter at de kinesiske jentene tidlig på 1990-tallet løp fra alle i verden fordi de angivelig fikk servert skilpaddeblod. Og kanskje litt annet.

Mo Farah dropper uansett VM i Doha om tre uker. Han satser i stedet på å vinne Chicago maraton igjen; løpet der han satte ny europeisk rekord med 2.05.11 i fjor.

Det er veldig fort.

Men ble vi bare lurt også denne gangen?