KLAGER IKKE: Livet mitt er ikke blitt dårligere, men ikke bedre heller. Det er livet mitt! sier Steffen Tangstad Foto: HANS ARNE VEDLOG
KLAGER IKKE: Livet mitt er ikke blitt dårligere, men ikke bedre heller. Det er livet mitt! sier Steffen Tangstad Foto: HANS ARNE VEDLOGVis mer

Lyst eller mørkt. Etter diagnosen bipolar har alt to sider for bokselegenden Steffen Tangstad

Seiersrusen. Berømmelsen. Luksuslivet. Han savner det ikke et sekund.

«Denne morgenen virket det helt uvirkelig dumt. Det hadde aldri vært for pengene at jeg gjorde dette. Hva var det jeg søkte? Ære? Virket frykten og smerten tiltrekkende på meg? Følelsen av å mestre en farlig situasjon? ... Det føltes mer som jeg skulle føres til min egen rettergang enn til min drøm.»

Det koker på Hilton Hotel i Las Vegas. Mike Tyson har nettopp feid sin motstander i gulvet i oppvarmingskampen, og nå sitter Muhammad Ali, Sylvester «Rocky» Stallone, Ingemar Johansson, Don King og 6000 tilskuere i salen klare.

Kveldens høydepunkt er kommet.

Hjemme står Norge på hodet. 40 000 nordmenn har betalt tusenlapper for å følge alt direkte på storskjerm via satellitt, midt på natta, på 34 steder rundt om i landet.

KONGENS MANN:  Steffen som gardist, før bokseeventyret begynte. Foto: TOM A. GJERMUNDSEN
KONGENS MANN: Steffen som gardist, før bokseeventyret begynte. Foto: TOM A. GJERMUNDSEN Vis mer

På Inforama i Sandvika er radiolegenden Bjørge Lillelien konferansier i kjole og hvitt, Rolv Wesenlund og Dan Børge Akerø underholder og rapporterer. Det blir ikke større enn dette.

Dagen han har drømt om

Klokka 21 lokal tid denne septemberdagen i 1986 smeller dørene opp og slår ekko i veggene.

Gjennom trengselen, iført hvit badekåpe og røde boksehansker, kommer Steffen Tangstad (nå 56) fra Tverrved utenfor Tønsberg.

Han er varm i kroppen og kjenner hjertet banke som en pumpe i brystet.

Han tenker på sin nyfødte sønn. Før han tar de siste skrittene mot ringen, blunker Stallone til ham.

For første gang i historien skal en nordmann kjempe om VM-tittelen i tungvektsboksing.

Dette er dagen han har drømt om. Men da den endelig er kommet, er noe galt.

Drømmen er blitt til en klump i magen.
 

Magisk øyeblikk i norsk idrett

Det er tredve år siden den historiske VM-kampen i boksing. Det var et magisk øyeblikk i norsk idrett, en kveld da det umulige ble gjort mulig.

PAPPA FOR ANDRE GANG:  Sammen med yngstesønnen Otto som nyfødt i 1988. Også Otto vant flere NM-titler i boksing. Foto: TOR KVELLO / SE OG HØR
PAPPA FOR ANDRE GANG: Sammen med yngstesønnen Otto som nyfødt i 1988. Også Otto vant flere NM-titler i boksing. Foto: TOR KVELLO / SE OG HØR Vis mer

Fortsatt er Steffen Tangstad den eneste nordmannen som har kjempet om tittelen som verdens beste tungvektsbokser, som mange mener overgår alt av norske idrettsprestasjoner.

Nå sitter hovedpersonen selv i sitt 300 kvadratmeter store hus på Nøtterøy, omkranset av skog og kratt og med en terrasse som strekker seg 360 grader rundt boligen.

I dag lever han rolige dager, står opp seint, spiser en sakte frokost, leser litt, går tur eller løper i skauen.

Og han skriver, kanskje blir det ei bok. Det er vel ti år siden han var i arbeid, sist i mediekonsernet Modern Times Group (MTG), men han savner ikke å jobbe. Ikke ett sekund.

BOMMET:  Steffen Tangstad tilbrakte mange uker i Las Vegas før VM-kampen i 1986. - Jeg fikk brakkesjuke og bommet på toppformen inn mot kampen. Foto: DAGBLADET
BOMMET: Steffen Tangstad tilbrakte mange uker i Las Vegas før VM-kampen i 1986. - Jeg fikk brakkesjuke og bommet på toppformen inn mot kampen. Foto: DAGBLADET Vis mer

En stund holdt han foredraget «Tangstad vs. Tangstad», der han fortalte om de store valgene i livet, men nå er det lenge siden siste foredrag.

Bruker god tid om morgenen

Han er skilt, har «to flotte sønner» og «en kjæreste fra ti år tilbake».

- Jeg liker å bruke god tid på morgenen, og har ikke mange planer i løpet av dagen. I mange år levde jeg et travelt og stressende liv, og jeg savner ikke det. Jeg likte det den gang, da hadde jeg en livsstil jeg trivdes med og som betalte seg godt. Og sånn har det egentlig alltid vært, jeg har ikke sett på det jeg har gjort som arbeid. Jeg har gjort det jeg har ønsket å gjøre mot betaling, sier han.

- Inkludert 15 år i MTG med utallige reiser verden rundt?

- Ja, veldig. Jeg forhandlet ikke tv-rettigheter og lagde egne programmer fordi jeg måtte og trengte et levebrød. Jeg gjorde det fordi jeg likte det, det fikk meg til å tikke på den tiden. Og da det ikke var lystbetont mer, sluttet jeg. Jeg kan ikke ha det på noen annen måte.

Det beste kjøpet

Ut av et glass rister han noen piller mot høyt blodtrykk.

På et ark på veggen står det skrevet med løkkeskrift: «Jeg skal aldri bli en sur, bitter, gammel mann - Steffen Tangstad».

Et annet sted: «Medfølelse er skjønnhetens søster». En dompap lander på fuglebrettet i vinduet, der vestfoldsola sender varme stråler vår vei. Nå har Steffen satt seg med kaffe og en skål frokostblanding.

- Jeg kjøpte huset her for over 30 år siden, det er det beste kjøpet jeg har gjort. Her har jeg fred og ro, sier han og peker ut vinduet.

Han er blitt 56 år, matchvekta er noe høyere enn i glansdagene.

DET NYE LIVET:  Etter at han ga seg som bokser 27 år gammel, fikk Tangstad mer tid med sønnene Otto (t.v.) og Truls. Foto: TOR KVELLO / SE OG HØR
DET NYE LIVET: Etter at han ga seg som bokser 27 år gammel, fikk Tangstad mer tid med sønnene Otto (t.v.) og Truls. Foto: TOR KVELLO / SE OG HØR Vis mer

Steffen «The Norwegian Iceberg» er fremdeles gjenkjennelig, 188 centimeter høy, brede skuldrer og enorm ryggtavle, og solide knyttnever som var berømte for sin «handspeed».

Under 100 kilo før 1. august

Håret er noe tynnere, pondusen noe større. I glansdagene veide han rundt 95 kilo, nå er han oppe i 105. Men nå må han ned i vekt, et veddemål med eldstesønnen Truls (30) kan nemlig føre til at han må hoppe i fallskjerm.

- Jeg har sagt at jeg skal komme meg under 100 kilo før 1. august. Går ikke det skal han kaste meg ut av et fly. Og selv om jeg har vært oppe i paraglidere er det faktisk det verste jeg kan tenke meg, bare tanken gjør meg redd. Nei, jeg må under 100 kilo. Jeg bare må.

De siste åra har det tyngste trykket sittet i topplokket.

Han kan ha dager som er helt svarte, da han stenger verden ute og har nok med seg selv.

En stund trodde han at han var deprimert, men 105 timer hos en psykiater gjorde ham ikke mye klokere.

Men for fem år siden ble han sendt til nevropsykolog, som kjørte ham gjennom en rekke tester. Han scoret høyt på intelligens, bra på hukommelse, forståelse og motorikk. Etterpå fikk han et papir stukket i hånda, en diagnose var satt.

Den traff ham som en knyttneve.

LIVET SOM LETT:  Deltakelsen i «Skal vi danse» i 2006 sendte vekta ned i 92 kilo. -  Jeg har aldri vært lettere. Foto: EIRIK HELLAND URKE
LIVET SOM LETT: Deltakelsen i «Skal vi danse» i 2006 sendte vekta ned i 92 kilo. - Jeg har aldri vært lettere. Foto: EIRIK HELLAND URKE Vis mer

«Jeg våkner og slår vinduet opp mot sola. Det er en tidlig sommermorgen hjemme på Tverrved, jeg er barn igjen og kjenner en deilig ro inni meg. På trappa sitter pappa med ansiktet mot sola, han ser på meg med sitt furete, brunbarkede ansikt og smiler. Jeg er lykkelig, og jeg ler når jeg skynder meg ut til ham. Pappa tar rundt meg på ordentlig, og jeg ser i ham alt du ikke får kjøpt. Var det den følelsen jeg hadde søkt?»

Har ikke nerver til å se på

Kanskje begynner alt her: 19-årige Steffen kommer hjem fra en amatørbokseturnering i Ungarn, og kan ikke vente med å fortelle faren om prestasjonene.

Pappa Odd Tangstad, opprinnelig fra Nordland, hadde inspirert Steffen til å drive med idrett, både svømming, ski og friidrett, og følger Steffen tett.

Men da han ser sønnen bokse stiller han seg i en krok og tar hjertemedisinen. Han har ikke nerver til å se på.

Han beroliger seg med at Steffen ikke skal satse på boksing.

Jo, han vinner sju nordiske mesterskap som junior, har plakater av Muhammad Ali på gutterommet og «The White Champion» Ingemar Johansson som forbilde, men framtida ligger i skolevesenet.

Ambisjonen er å bli lærer, han jobber ett år som lærervikar og søker på Lærerskolen.

Så da Steffen returnerer fra Ungarn, oppstemt og lykkelig, lytter faren uten å si så mye.

Så setter han seg i bilen, kjører fra leiligheten bak domkirka i Tønsberg og ned til havna. Der drar han ut med båten og trekker pusten dypt.

Neste gang Steffen ser sin far, ligger han på sykehuset. Bevisstløs og koblet til en pustemaskin etter et hjerteinfarkt.

Kort tid etter dør han.

Og alt endrer seg.

 MED KJÆRESTEN:  Steffen og Anne-Mette Larsen på Ylvis-show i Tønsberg sommeren 2012. Foto: ANDREAS FADUM / SE OG HØR
MED KJÆRESTEN: Steffen og Anne-Mette Larsen på Ylvis-show i Tønsberg sommeren 2012. Foto: ANDREAS FADUM / SE OG HØR Vis mer

- Ville drive bort smerten

- Hvis pappa hadde levd, ville jeg aldri blitt proffbokser. Da han døde, ville jeg drive bort smerten og sorgen gjennom boksingen. Det var motivasjonen. Ikke penger, ikke ære. Jeg elsket å kjenne på den smerten.

Smertelindringen begynner i Miami. Boksetrener Harald Svendsen låner ham pengene til flybilletten, penger han har fått fra en antikvitetsforhandler i Skovveien i Oslo, Reiulf Mørk, mannen som skulle bli en meget god venn.

På 5th Street Gym, samme sted som Muhammad Ali bygde seg opp, trener han med Alis gamle trener, Angelo Dundee.

Etter 50 amatørkamper gjør han seg klar til sin første proffkamp, og 1. oktober 1980 bokser han uavgjort mot en amerikansk tungvekter på Chateau Neuf i Oslo.

Det blir starten på et rabalder, Steffens overgang til proffboksing irriterer amatørforbundet.

Boksing forbudt i Norge

Politikere engasjeres. Under ett år seinere er profesjonell boksing forbudt i Norge.

- Og der sto jeg, med en uavgjortkamp og uten lov til å bokse eller trene i Norge. Jeg følte det som om jeg var kastet ut av landet mitt.

Så han drar tilbake til Florida. Denne gang blir Steffen kjent med en forretningsmann fra Chicago, Lowell Denton, som ser noe i det hvite boksehåpet fra nord.

SLAGET I LAS VEGAS I:  Han begynte VM-kampen bra, men da Michael Spinks først traff, så traff han. - Det var som et strømsjokk gjennom kroppen, sier Steffen Tangstad. Foto: AP
SLAGET I LAS VEGAS I: Han begynte VM-kampen bra, men da Michael Spinks først traff, så traff han. - Det var som et strømsjokk gjennom kroppen, sier Steffen Tangstad. Foto: AP Vis mer

Han tar Steffen med til Chicago og ting begynner å skje. Han settes opp mot kvalifiserte motstandere, og vinner den ene kampen etter den andre - flere på knockout.

Drømmene vokser i ham, han sier han skal bli verdensmester, men folk ler. Selvsagt gjør de det. En norsk verdensmester i tungvektsboksing? En mann fra Tverrved som skal overta tronen etter Ali, Foreman, Holmes, Liston og Frazier? Dream on!

Og det gjør han. Han drømmer videre, slår seg videre og vinner den ene fighten etter den andre.

Han får et navn, stiger på rankingen. Fremdeles ukjent, fremdeles langt unna målet, men på vei. Alt går etter planen.

Knuser kjeven i første runde

Så møter han James «Buster» Douglas. En mann som noen år seinere blir den første til å slå Mike Tyson.

Denne kvelden på Bismarck Hotel i Chicago, 16. oktober 1982, knuser han kjeven til Steffen allerede i første runde.

Steffen må grave dypt i smerteterskelens kjeller, holde ut i 10 runder og på mirakuløst vis klarer han uavgjort. Han bokser nærmest i transe.

- Jeg hadde ikke noe valg! Ellers ville jeg vært på første flyet hjem, og alt ville vært slutt. Jeg har fremdeles ikke følelse i kjeven, når jeg spiser så renner det ut. Nerven ble brutt. Nå skal jeg ta en bit, så får du se.

EM-VINNER: Steffen har brutt en barriere og er europamester i tungvekt i 1984 etter seier over Lucien Rodriguez. Foto: AP / NTB Scanpix
EM-VINNER: Steffen har brutt en barriere og er europamester i tungvekt i 1984 etter seier over Lucien Rodriguez. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Da han endelig er bokseklar igjen, flere måneder seinere, har Denton funnet en ny trener. Baptistpresten Johnny Brown, en mann med egen menighet og navnet sitt på den tilhørende kirken, skal ta Steffen ett hakk videre.

- Jeg var preget av fordommene i landet og tenkte at en svart trener skulle jeg aldri ha. Og her kom Denton med en liten, stygg og svart neger - og negre er svarte, men han var køøøl svart. Jeg ville bare avvise ham. Men i løpet av ti sekunder ble jeg tiltrukket.

- Hva skjedde?

- Han sa: «Steffen, square up and relax». Så dro vi hjem til garasjen hans og han viste meg hva «square up an relax» var.

Lærte å bokse

Han reiser seg fra stolen og stiller seg bredbent på gulvet. Kroppen står sidelengs, åpen og med armene nede.

- «Put your right foot forward and let your shoulders down, sa han. «Men jeg føler meg sårbar», sa jeg.

«Det er bra», svarte han. «Hvis du er lukket, kommer ingenting inn. Men da kommer ingenting ut heller».

Han smiler.

- I løpet av ti sekunder lærte han meg å bokse.

- Du endret boksestil?

- Fullstendig! Etterpå lekte jeg med alle på gymmen. Jeg hadde knekt koden. Jeg var bra før det også, men noe manglet. Da jeg slapp ned armene ble alt mye lettere. Jeg ble tryggere. Det var ingen som kunne treffe meg.

I den første kampen med Brown som trener, ti måneder etter Douglas-fighten, sabler han ned Larry Robertson og vinner på teknisk knockout.

En ny seiersrekke følger, og 1,5 år seinere er han klar for EM-kamp.

Etter 12 runder mot franske Lucien Rodriguez er dommerne enstemmige: Steffen Tangstad er seierherre.

Avisene i Norge rydder førstesidene, vi har fått en norsk EM-mester i tungvekt.

INNGANG: Steffen og teamet på vei inn til EM-matchen i København i 1984. Foto: DAGBLADET
INNGANG: Steffen og teamet på vei inn til EM-matchen i København i 1984. Foto: DAGBLADET Vis mer

Drømmen lever.

Men før han får oppfylt ønsket om en VM-kamp, skal han få flere tilbakeslag.

«Slutten kan være like god som begynnelsen. Iblant er kanskje slutten bedre enn begynnelsen. Den representerer og føles mer som en forandring enn begynnelsen. Begynnelsen er ukjent, den vokser og gror, håpet og troen får kroppen til å sitre. Slutten er klar, vissheten om hva som har vært; og begynnelsen. Slik henger begynnelsen og slutten sammen, de går sammen inn i fremtiden - slutten og begynnelsen inn i evigheten! Alt er og blir sånn! Den store bomba kommer ikke, den er her, har alltid vært her, i oss, med oss og rundt oss. Den skaper lykken og tragedien i øyeblikkene. Det er uforutsigbart hele tiden! Livet på godt og vondt! Slik er det å ha en bipolar lidelse - forferdelig og godt.»

Da nevropsykologen har fullført sine tester, sier hun: «Du er bipolar du, Steffen».

- Det slo luften ut av meg. Samtidig ble jeg nesten lettet. Det forklarte hvorfor jeg hadde tatt de valgene jeg hadde tatt i livet.

- Hva gikk opp for deg?

- At det har preget mye av veien jeg har valgt, som da jeg sluttet i MTG. At det egentlig har preget alle valgene mine siden jeg var 20.

- Gode dager betales med dårlige

- Hvordan er det å leve med en bipolar diagnose?

- Når jeg er deprimert, låser jeg meg inne, legger meg på sofaen og vil bare sove. Da vil jeg ikke se noen, da er alt svart. Men det går opp og ned, gode dager betales med dårlige.

Rundt to av 100 i Norge er bipolare og lidelsen kjennetegnes av at stemningsleiet svinger mellom to ytterpunkter, fra oppstemthet til depresjoner, men også perioder uten tegn på sykdommen.

Bipolar lidelse 1 er den mest typiske, mens bipolar lidelse 2, som Steffen har, kjennetegnes av alvorlige depresjoner og mildere oppstemte perioder.

Nå reiser han seg og leter i hyllene etter papirene på diagnosen.

- Jeg trodde at jeg led av depresjon, men når jeg leser om bipolar lidelse ser jeg at det stemmer.

Han blar og blar gjennom bunker, mye er utskrifter av ting han har skrevet. Han vifter med noen papirer.

««Jeg skal komme meg under 100 kilo før 1. august. Går ikke det skal han kaste meg ut av et fly.»»

- «Tanker», har jeg kalt dette. En hel bunke med tanker. [bilde=10,right,eight]

- Har du gått på medisiner?

- Nei, det vil jeg ikke. Jeg prøvde lykkepiller, men det virker ikke på en bipolar. Jeg fikk hallusinasjoner, mistet ereksjonen og alt ble bare tull. Så prøvde jeg Quetiapin, men da gikk jeg mye opp i vekt. Dessuten sto det «bør ikke tas hvis du har hjerteproblemer i familien». Da sluttet jeg med en gang. «Hva i alle dager har du gitt meg?» spurte jeg legen.

- Har du arvet din fars hjerteproblemer?

- Jeg har høyt blodtrykk, ja.

- Vil du heller holde ut med diagnosen enn å bli medisinert?

- Ja. Psykiateren ville ha meg på litium, men fy faen. Det er jo gift! Den flater deg helt ut og det vil jeg ikke. Nå har jeg bestemt meg for ikke å ta noe medisin.
 

- Sånn er det å være meg

- Hvordan klarer du deg i de mørkeste stundene?

- Hvis jeg klarer meg alene i Chicago i mørke stunder, skal jeg klare dette. Det hjelper å lese om hvordan hodet fungerer, jeg har lest en del filosofi også. Spinoza og han fra 22. juli-rettssaken ...

Han forsvinner inn i stua og returnerer med ei bok. [bilde=11,right,eight]

- Einar Øverenget, «Å bli sin egen venn». Den er god. Han skriver at tankene som får deg inn i depresjonen, også kan få deg ut av den. Det er de samme tankene.

- Ja?

- Tankene er kraftfelt som vekker følelser i oss, du kan det er mulig å sette deg selv i en tilstand ved hjelp av tankene. Det betyr at tanken er sterk nok til å bryte mønstre også.

Han leser fra boka: «Alt i alt har vi en voldsom mulighet til å påvirke vårt eget liv, og skape vårt eget følelsesliv.»

- Sånn tenker jeg om mine problemer. Sånn er det å være meg.

«Det var så utrolig deilig å gå ut av hotellet,

Las Vegas Hilton - verdens største hotell - og se at plakatene av meg var borte. Plakatene med mitt ansikt som hadde lyst over hele byen i mange uker. Nå var det en frihet å slippe det. Hadde jeg vunnet hadde reisen ikke stoppet her.»

Da han skal forsvare EM-tittelen et halvår etter triumfen i København, er han storfavoritt. [bilde=12,right,eight]

Svenske Anders Eklund er ingen match, sies det, men uka før kampen mister Steffen følelsen i beina.

Han klarer ikke å bevege seg, og en av styrkene hans er å forflytte beina raskt.

«Det går over, det går alltid over», tenker Steffen.

Men det går ikke over.

Tre ganger går Steffen i bakken

En terapeut knar smerten bort fra beina, men den forflytter seg til ryggen. Da han står i ringen og klokkene ringer kan Eklund nesten dytte ham over ende.

Tre ganger går Steffen i bakken og tapet er et faktum.

«Tangstad er ferdig», sier ekspertene, «han kommer aldri tilbake nå».

Men han er ikke ferdig, ikke i sitt eget hode.

Han flytter til Oslo og trener hardere enn noen gang.

Flere ganger i uka springer han ni kilometer ren stigning fra West Hotell på Frogner og opp til Holmenkollen, der han løper i trappene til han spyr.

1. november 1985 er comebacket klart: Det tyske pansertoget Reiner Hartman venter på ham i ringen i København, karrieren skal tilbake på spor.

- Jeg kunne ikke tape

Steffen har overtaket, men i femte runde skaller de sammen og han blør kraftig over øyet. Dommeren vil stoppe kampen. Selv ikke mirakelmannen i hjørnet, Paddy Burns, klarer å stoppe blødningen. Før sjuende runde, sier Steffen: «Gi meg ti sekunder».

- Jeg hadde akkurat kjøpt huset, hadde masse gjeld og kona var gravid. Jeg så for meg hele korthuset falle sammen, det handlet om resten av livet mitt. Det var en blanding av smerte, frykt og redsel for å miste alt. Kampen kunne ikke stoppes. Jeg kunne ikke tape.

Få sekunder ut i sjuende runde sender han tyskeren i bakken. Så en gang til. Og enda en gang.

Det siste slaget sender Hartman nesten ut av ringen.

Og av alle rundene Steffen bokset i sin karriere, enten som amatør eller proff, så kan ingenting overgå dette.

[bilde=13,right,eight]Han bokser sitt livs runde, en historisk og helt karriereavhengig runde, en maktdemonstrasjon på frykt og rå styrke.

Vinner over spanske Evangelista

To måneder seinere vinner han over spanske Alfredo Evangelista og er klar for ny EM-kamp.

Der møter han den gamle rugbykjempen John Westgarth, en tittelkamp som blir en tett, jevn og hard affære.

De siste rundene henger de over hverandre som to fylliker i en bar.

Spenningen er stor da dommeren samler dem i ringen for å annonsere vinneren, men så løftes Steffens arm i været.

Han er ny europamester, norske fans invaderer ringen og vifter med flaggene.

 Vår mann er tilbake. Nå er han ranket blant verdens ti beste og offisiell utfordrer til VM-tittelen.

Likevel er en VM-kamp langt unna, for ni tungvektere er foran ham på lista.

Det er ikke bare å ringe over dammen og melde seg til tjeneste. Du må gjøre deg interessant, skape en salgbar idé.

Det er ikke rankinglistenes orden og rettferdighet dette handler om, men dollar og business.

Og planleggeren og opportunisten Steffen Tangstad viser seg å være den skarpeste businessmannen av dem alle, og legger en plan.

Han drar til Atlanta, Georgia.

- I want to fight you

I forbindelse med et boksestevne der han er rimelig sikker på at Michael Spinks vil befinne seg, går han inn i en hotellresepsjon. Om litt ser han Spinks, og Steffen går rett bort: «Hi, Mr. Spinks. I'm Steffen from Norway, I want to fight you».

Spinks har like før brutt Larry Holmes' årelange seiersrekke på 48 kamper og overtatt VM-beltet. Han er på toppen av verden, Den Nye Boksekongen. Han ser rart på Steffen, det samme gjør manageren. «Steffen who?»

- De visste sikkert ikke hvem jeg var, men jeg satte noe i gang i hodene på dem. Da de skulle tenke på neste tittelutfordrer, ville de kanskje huske meg.

Ikke lenge etter ringer Mogens Palle, den danske boksepromotoren: «Steffen vi har fått VM-kamp! Men vi er bare tilbudt 200000 dollar». Steffen svarer: «Vi? Jeg har alle rettighetene til meg sjøl».

Han er en kløpper til å tenke business, skriver aldri under på avtaler, verken med manager eller promotor, og sitter med alle kortene nå som en VM-kamp er i boks.

 Tv-rettighetene i Norge er hans og bare hans, og han har sponsorer - Poco Loco og Finlux - som gjør at totalen for VM-kampen ender på rundt ti millioner kroner i inntekter.

Kampen om kronjuvelen

Men det er en annen historie. Den historien som får plass i de store bøkene, finner sted i Las Vegas 6. september 1986.

SLAGET I LAS VEGAS II: Steffen slås ned, tar telling, og før dommeren er ferdig sier han de berømte ordene: «I've had enough». Foto: Dagbladet
SLAGET I LAS VEGAS II: Steffen slås ned, tar telling, og før dommeren er ferdig sier han de berømte ordene: «I've had enough». Foto: Dagbladet Vis mer

Kampen om VM-beltet i tungvektsboksing, kronjuvelen i en av verdens største idretter.

Det er dagen han har ventet på. Men også dagen da det ikke betyr så mye.

Ikke nå lenger.

«Nå måtte jeg velge. Jeg hadde muligheten til å bli rik. Jeg hadde muligheten til å bli verdensmester i tungvektsboksing, men jeg risikerte også å få hodet mitt smadra. Jeg måtte lytte til følelsene mine. Jeg måtte ta et valg».

VM-kampen kan kort beskrives slik: Tangstad vinner første runde og er god i andre. Skal han virkelig vinne VM-beltet? Men så snubler han i tredje runde. Og 40 sekunder ut i fjerde slår Spinks ham ned, først én gang, så en gang til.

Det siste slaget er som et strømsjokk gjennom kroppen og han ser for seg Ingemar Johansson som ligger og rister på canvasen etter slaget fra Floyd Patterson, som en kalv på slakterbenken.
 

«I've had enough»

Han hører dommer Richard Steele telle ned. « ... four, five, six». «Jeg vil ikke slås bevisstløs», tenker han, og før dommeren teller ferdig sier han de berømte ordene: «I've had enough».

Der og da legger han opp, 27 år gammel.

I løpet av den tiden det tar for ringdommeren å telle fra én til åtte, tar han en av sitt livs viktigste avgjørelser. Han velger helsa framfor en mulig VM-tittel og en pott på 10 millioner dollar.

- Hvis den skjebnesvangre sjuenderunden mot Hartman var mitt sportslige høydepunkt i karrieren, var dette den klokeste.

I de avgjørende sekundene tenker han klart. Han vet at etter tre på trynet mot verdens beste tungvektsbokser, venter mer smerte. Vanvittig mye smerte. Og selv om han skal få inn en lucky punch og vinne VM-tittelen, hva da? Da vil alt fortsette.

Én kamp til. Og enda én. Mer smerte, mer lidelse.

«I've had enough» er ikke slutten. Det er begynnelsen. Han har bevist at det umulige er mulig. At en nordmann, en vanlig fyr fra Tverrved, kan kjempe om VM-tittelen. Han har fred med seg selv, smerten er borte.

- Har du noensinne angret på at du sa «I've had enough»?

FØR KAMPEN:  31. juli, seks uker før VM-kampen, møtes Steffen og Spinks til pressekonferanse på Hilton Hotel i Las Vegas. It?s on! Foto: NTB SCANPIX
FØR KAMPEN: 31. juli, seks uker før VM-kampen, møtes Steffen og Spinks til pressekonferanse på Hilton Hotel i Las Vegas. It?s on! Foto: NTB SCANPIX Vis mer

Han banker et vannglass i bordet.

- Ikke ett sekund. Min sønn var nyfødt, huset var nyoppusset. Jeg lengtet etter mitt nye liv.

- Og smerten etter din far var drevet bort?

- Den var borte da jeg gikk inn i ringen.

«Det er disse magiske, stundene, øyeblikkene - nærmest surrealistisk føles det når jeg våkner grytidlig, i dag tirsdag 13. august 2013 kl. 04.40. Det er nesten ett år siden jeg følte det slik. Jeg hadde gått til sengs til normal tid, ganske påseilet, og etter en kraftig argumentasjon med den piken jeg holder mest av, kjæresten min. Jeg knuste et vinglass i min hånd, i ren forbannelse over meg selv, etter et utbrudd av en trivialitet som hadde fått det til å ulme i meg. Hvorfor, kan jeg ikke nøyaktig sette ord på eller formidle en god forklaring på».

- Noen ganger er det forferdelig, det er stunder da jeg bare venter på at det skal lysne.

Da er jeg umulig å være sammen med. Det er så uforutsigbart når mørket slår inn.

- Å skrive er terapi

Nå sitter han med ei pære i hånda og ser ut kjøkkenvinduet. Han snakker om livet som bipolar.

- Å skrive er terapi. Og å lese. Jeg har lest om skuespiller Stephen Fry, som er bipolar. Han bruker diagnosen til å utnytte en kreativ kraft. Når jeg skriver kan jeg også få en flyt og da kan ingenting få meg ut av den.

På Mac-en foran ham ligger en rekke dokumenter han har skrevet de siste åra.

- Jeg vil ikke si at livet mitt er blitt dårligere, men ikke bedre heller. Det er livet mitt! Og for å håndtere det, for å overleve inni deg sjøl, må du få innsikt i deg sjøl. Sånn har jeg holdt på hele livet, derfor er jeg ikke så opptatt av diagnosen.

Dette intervjuet ble avlyst fem ganger. Han har gode og dårlige dager.

- Noen bipolare ble en gang spurt: «Hvis det gikk an å trykke på en knapp for å fjerne lidelsen, ville du gjort det?» Nesten alle svarte nei.

INNVEIING: Boksepromotor Don King bak, Spinks og Steffen på vekta. Den historiske VM-kampen nærmer seg. Men i hodet er Steffen allerede ferdig med boksekarrieren. Foto: NTB SCANPIX
INNVEIING: Boksepromotor Don King bak, Spinks og Steffen på vekta. Den historiske VM-kampen nærmer seg. Men i hodet er Steffen allerede ferdig med boksekarrieren. Foto: NTB SCANPIX Vis mer

- Hvorfor det, tror du?

- Du er i hvert fall ikke flat! Gleder skal betales med smerter, alt har to sider.

- Hvordan er oppturene for deg?

- Deilige ... Jeg oppfattes nok som en seriøs mann, ikke veldig utadvendt og glad, men når oppturene kommer kan folk tro at jeg er full. Jeg kan ha drukket én øl og bli nektet servering.

Han smiler forsiktig.

- Men så er jeg bare i veldig godt humør.

«Det har allerede gått noen timer siden jeg sto opp, og sola har gjemt seg bak noen skyer, eller noen skyer har sløret sola. Den er der hele tiden, alltid sterk. Den får alt til å leve, for all tid. Som enkelte ord og uttrykk. Jeg elsker deg! Jeg tror på deg! Et par av mange fantastiske uttrykk når de blir brukt i riktig kontekst og oppriktig mening. Jeg har opplevd og følt på kroppen hva et slikt uttrykk som ?jeg tror på deg? kan bety.

Steffen Tangstad reiser seg og strekker

på kroppen. På et bokcover står det skrevet med håndskrift «Lev. Ikke bare overlev - Robin Williams». Og under: «De fleste bekymringer går ikke i oppfyllelse».

Veggene er fulle av kunstverk, han er en ivrig samler.

En rekke bilder av sønnene som små er plassert på et bord i anretningen.

Og ett sted ser vi et innrammet bilde av ham fra «Skal vi danse» i 2006, da gikk han ned til 92 kilo. Aldri har han vært lettere.

- Føler du at livet ditt er begrenset?

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer

- Nei. Jeg lever akkurat det livet jeg vil leve. Jeg er ingen materialist, men jeg har et stort hus, bil, båt, hytte, to kjekke gutter og en kjæreste. Jeg bor i skauen og kan gå rett ut og løpe. Ikke har jeg lyst til å reise noen steder, jeg har reist nok.

- Hva om du fikk tilbud om en jobb?

- Jobb? Jeg trenger ikke jobb. Jeg har alltid jobbet med det jeg liker, uten at jeg har følt det som en jobb. Og hva skal jeg gjøre nå som får meg til å tikke?

Kort tenkepause. Han ser opp.

- Har du noen forslag?