Lytt til Rekdal

VI MÅ KANSKJE helt tilbake til starten av 80-tallet for å finne et serieresultat som begeistrer Vålerenga-fansen mer enn 4-0 i Bergen. Det forteller det meste om en klubb som de siste 20 åra sjelden har opplevd sportslig suksess som speiler engasjementet rundt klubben. Nettopp derfor er det all grunn til å lytte til hva trener Kjetil Rekdal presiserte i Bergen i går kveld:

  • For Vålerenga handler det om å overleve i Tippeligaen. Om minst 30 poeng. Fortsatt.

OG FORTSETTER VÅLERENGA som nå, så har de nådd målet innen utgangen av juli. Men det er nettopp denne tenkningen Rekdal advarer mot. Fordi det samme regnestykket vil sende Vålerenga helt opp i medaljestriden. Kanskje helt til topps. Og der har ikke Vålerenga noe å gjøre allerede denne sesongen. Ikke laget. Og neppe heller hodene i ledelsen. Det vet i hvert fall treneren. Så får det heller komme som en overraskelse på dem som verken har registrert at det bare er spilt fire serierunder, eller at Brann faktisk er et bunnlag.

FORHÅPENTLIGVIS tilhører ikke spillerne denne gruppa. I så fall straffes de allerede søndag - samtidig som de dokumenterer at de ikke hører hjemme i den nøkterne fotballvirkeligheten Rekdal forsøker å skape i Vålerenga. Da kommer Odd Grenland til Ullevaal. Kanskje Norges beste lag så langt denne sesongen. De kommer sammen med 12000-15000 mennesker. Det vil liksom være typisk Vålerenga å tabbe seg ut.

SAMTIDIG ER DET noe utypisk over årets Vålerenga-lag. Det preges av moral, løpsstyrke og en stor grad av kynisme. Ikke tradisjonelle Vålerenga-kvaliteter, kanskje litt kjedelige. Men garantert verdifulle både i Rekdals 30-poengsperspektiv - og allerede nå til helga.

For når Rekdal allerede har klart å prege laget med mange av de kvalitetene som forbindes med navnet hans, så er det heller ingen grunn til å tro at ikke Vålerenga skal være nullstilt og maksimalt skjerpet etter gårsdagen fest i Bergen.

3174 MENNESKER betalte for å se Lyn mot Molde på Ullevaal i går. Det forteller en hel del om hovedstadens fotballpublikum. Noen ble sikkert hjemme fordi Lyn fikk juling i Trondheim for noen dager siden. Det forteller litt om en manglende forståelse for fotballspillets vesen.

  • Det var ikke overraskende at Lyn tapte i Trondheim. Det var heller ikke overraskende at de i går slo Norges - inntil da - beste fotball-lag.

Alt Lyn har prestert så langt i sesongen, tilsa begge deler. Lyn kan være veldig gode og underholdende. Og ganske ustabile. Det utgangspunktet burde trukket folk til landslagsarenaen i går.

Men lojaliteten til Lyn kan foreløpig måles i cirka én seterekke i Cola-svingen.

LYN HAR IMPONERT mer enn Vålerenga denne sesongen. De ligger poenget foran på tabellen, de har slått medaljekandidatene Molde og Lillestrøm hjemme på Ullevaal, og de har tippeligaens kanskje beste spiller etter fire serierunder: Jonny Hanssen.

Slik sett blir gårsdagens antall tilskuere meningsløst lavt. Og spesielt når vi vet hvilke - i sammenlikning - horder som vil begi seg mot Ullevaal når Vålerenga møter Odd Grenland søndag.

Men foreløpig har ikke hovedstadens innbyggere skjønt at Oslo i øyeblikket har den samme etterlengtede sportslige tyngden som de fleste andre hovedsteder i Fotball-Europa: Minst to lag i tetstriden.