Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Må glemme smertene

Hanne Haugland hoppet middelmådige 188 centimeter og ble nummer tre i kjølige Malmö i går. Aldri har hun hatt større smerter i en konkurranse. Men Hanne nekter å gi opp OL-håpet. Fordi hun øyner håp om å avslutte karrieren med medalje fordi nivået er så lavt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er fullt mulig å ta medalje med 195 centimeter, sier ektemann og trener Håkon Särnblom.

Den høyden klarte Hanne under e-cupen 9. juli.

Sist tirsdag hoppet Hanne 185 centimeter i Stockholm. Da var det sol og varme og perfekte forhold. Med verkende rygg og lår dro Hanne pottesur fra stadion - voldsomst skuffet over sin egen prestasjon. I går var det bikkjekaldt i Malmö. Det blåste surt. Jentene hoppet i langbukser. Skikkelig møkkavær for en høydehopper.

- Sånn sett var dette framgang, Hanne?

- Nei, jeg vil ikke si det. Jeg var glad da jeg gikk ut på 191 cm. Det var iskaldt her nede. Jeg ville ikke ha det mer vondt. Når det er så kaldt som dette, da kjennes det i den gamle, giktiske kroppen min.

Det er fullt mulig at verdensmesteren fra 1997 deltok i sitt siste stevne utenfor Norges grenser i går.

Smertene varierer

- Vurderte du å trekke deg før stevnet?

- Nei, det gjør jeg aldri. Så feig er jeg ikke. Jeg hopper mot alle vinder.

I 1997 hoppet Hanne Haugland 201 centimeter. Vinteren 1998 pådro hun seg en alvorlig nakkeskade under trening. Siden har hun ikke vært høyere enn 196 centimeter. Til helga tar hun sin tolvte NM-tittel under NM i Steinkjer.

- Hva skjer etter NM?

- Jeg vet ikke. Jeg har ikke bestemt meg. I dag hadde jeg bestemt meg for ikke å være så sur og lei som i Stockholm. Og det var OK også - inne på banen, men det gjorde altså vondt i dag.

- Føler du at du er på vei mot noe?

- Jeg kan ikke si det ennå. Jeg skal ta en liten evaluering etter NM. Noen hopp er kjempepositive. Det er de hoppene da jeg glemmer at det gjør vondt. Men i andre hopp knekker jeg bare sammen. Da ser det ut som jeg veier 1000 kilo.

- Du må altså glemme at det gjør vondt?

- Ja, jeg er nødt til det. Noen dager gjør det ikke vondt i det hele tatt, men dagen i dag er det verste jeg har vært med på.

Har OL-sjanse

For Hanne er det avgjørende å ikke syte overdrevent.

- Jeg kan ikke la smertene gå innpå meg hele tida. Jeg må fokusere på det positive. Det er den eneste sjansen jeg har for å være med videre denne sesongen.

For etter OL - om Hanne drar dit - er det slutt uansett. Hanne vurderer fram og tilbake. Dilemmaet er følgende:

  • Gi seg før OL - med respekt både for seg sjøl og fra konkurrentene.
  • Eller dra til OL, gamble på at helsa holder og oppnå et godt resultat. Men samtidig risikere å bli slått ut i kvalifiseringen med elendig hopping.

- Det er litt spesielt med det siste stevnet. Litt dumt å drite seg ut da - i det siste jeg skal gjøre på banen. Det ville være veldig kjipt, sier Hanne.

- Samtidig kan jeg gamble på at det går bra, legger hun til

Ti jenter har vært høyere enn Hanne i år.

- Men nivået er ikke så høyt. Her blir jeg nummer tre på 188. I Stockholm gikk tredjeplassen på 192 centimeter, sier Hanne.

- Litt dumt å sitte hjemme om jeg er god for 195 centimeter og likevel ha en sjanse, sier Hanne.

HOPPET I BUKSE: Det var bare 11 sure grader i Malmö i går. Det ble tredjeplass med svake 188 cm på en smerteritt Hanne Haugland.