Andrus Veerpalu Holmenkollmedaljen:

Må ikke gi medaljen tilbake

Andrus Veerpalu er utestengt i fire år etter dopingskandalen under Ski-VM i Seefeld 2019. Likevel ber ikke Skiforeningen han om å levere tilbake Holmenkollmedaljen, til tross for endringer i regelverket tidligere samme år.

UTESTENGT: Andrus Veerpalu ble utestengt i fire år etter VM-skandalen i Seefeld i 2019. Foto: NTB.
UTESTENGT: Andrus Veerpalu ble utestengt i fire år etter VM-skandalen i Seefeld i 2019. Foto: NTB. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Han blir ikke bedt om å levere tilbake medaljen, sier Stian Berger Røsland i Skiforeningen til Dagbladet.

Andrus Veerpalu ble tildelt Holmenkollmedaljen i 2005.

14 år seinere, 1. januar 2019, ble kriteriene for hvem som kan motta Holmenkollmedaljen endret. Regelen sier at den som er domfelt for brudd på dopingregelverket ikke kan motta medaljen.

Og om du får en dopingdom på deg etter at du har mottatt medaljen, blir du bedt om å returnere den.

Andrus Veerpalu ble utestengt fra idretten i november 2019, etter at regelen trådte i kraft. Han er utestengt for medvirkning til bloddoping av blant annet sin egen sønn, i etterkant av Operasjon Årelating under ski-VM i Seefeld.

På daværende tidspunkt var Veerpalu trener for de estiske langrennsløperne.

Han står også som «Not allowed» på Det Internasjonale Skiforbundets (FIS) sin hjemmeside.

HAUKE: Svenske Expressen har snakket med den dopingdømte Max Hauke, som ble tatt på fersken under VM i Seefeld da han bloddopet seg. Østerrikeren åpner seg om hvorfor han tok det valget han gjorde. Video: SportsExpressen TV Vis mer

- Ikke tilbakevirkende kraft

Alle som har fått medaljen før 1. januar 2019 slipper altså unna. De blir ikke bedt av Skiforeningen om å levere tilbake medaljen. Heller ikke Veerpalu blir bedt om å returnere medaljen.

Selv om han er utestengt etter regelendringen.

- Regelen ikke har noen tilbakevirkende kraft på noen som helst måte, sier Røsland.

Regelen skiller heller ikke på utøverne som har blitt dømt for bevisst dopingsvindel, og andre utøvere som ubevisst brøt en dopingregel.

- Foreldelsesfristen bør være lang

Verdens antidopingbyrå (WADA) har utvidet foreldelsesfristen fra åtte til 10 år, for å forhindre doping i idretten.

Holmenkollmedaljen deles ut av styret i Skiforeningen etter kriterier de selv har fastsatt.

Norges Skiforbund, på sin side, er ikke involvert i utdelingen av medaljen, forteller skipresident Erik Røste.

- Kriterier som gjelder utdeling av Holmenkollmedaljen må derfor Skiforeningen svare på, understreker Røste.

TIDLIGERE DOPING BØR STRAFFES: Skipresident Erik Røste mener foredlingsfristen i dopingsaker bør være lang. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
TIDLIGERE DOPING BØR STRAFFES: Skipresident Erik Røste mener foredlingsfristen i dopingsaker bør være lang. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- Mens resten av verdens utvider foredlingsfristen til ti år, gjør Skiforeningen det motsatte. Hva tenker du om det?

- På generelt grunnlag mener jeg at foreldelsesfristen i dopingsaker bør være lang. Hvis det legges fram bevis på tidligere doping, skal dette straffes, sier Røste.

Skipresidenten trekker fram at det er prinsipielt viktig, i alt dopingarbeid, å skille mellom bevisst- og ubevisst doping.

- Det finnes dommer i CAS hvor utøvere er dømt for regelovertredelse, men hvor det ikke er utdelt straff. Dette viser viktigheten av å skille mellom bevisst doping og en ubetydelig feil, understreker han.

Kan aldri motta æresmedaljen

Dagbladet sportskommentator Esten O. Sæther har tidligere skrevet at han mener Therese burde gi tilbake medaljen. I protest mot en regel som sidestiller bevisst og ubevisst regelbrudd.

Johaug fikk utdelt Holmenkollmedaljen i 2013, før hun ble dopingdømt i 2016. Hun vil ikke bli bedt om å levere tilbake medaljen.

Det samme gjelder Ljubov Jegorova, Larisa Lazutina, Harri Kirvesniemi.

Martin Johnsrud Sundby er blant dem som aldri kan bli tildelt æresmedaljen, etter at den nye regelen tredde i kraft. Det til tross for at han etisk ikke har gjort noe galt, skrev Dagbladets sportskommentator.

Også CAS presiserte at Martin ikke hadde prøvd å oppnå en fordel ved at legene hans brukte et forstøverapparat for å behandle astmaen mest mulig effektivt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer