«Må jobbe for å skjønne meninga med dette»

Sammen med mann, massør og en skytetrener lader Liv Grete Skjelbreid Poirée opp til OL med dårlig samvittighet.

MONTGENEVRE (Dagbladet): -  Jeg innrømmer at jeg må jobbe for å skjønne meninga med dette, sier Liv Grete og tenker på hun som ikke er med, datteren Emma (3).

Mens Liv Greete, mannen Raphael og hans private støtteapparat trener i den franske landsbyen Montgenevre 1800 meter over havet, er Emma hjemme hos mormor og morfar i Hålandsdalen.Det sliter på Liv Grete.

-  Jeg vet jo det er riktig å gjøre det sånn. Jeg vet hun har det kjempebra. Og det er best at hun har rolige trygge og stabile forhold. Hun er tre år nå, aktiv og krevende. Det hadde ikke vært så bra for henne å bare reise rundt med oss, til nye steder hele tida og med en mamma og pappa som stadig måtte ut og trene og konkurrere. Hun skjønner jo ikke helt det, at mamma og pappa må ut hele tida og ikke kan være der sammen med henne. Det er leit for henne, men minst like vanskelig for oss, sier Liv Grete til Dagbladet.

Emma i hodet

-  Jeg er redd en slik tilværelse vil stagnere Emmas utvikling. Derfor er hun hjemme der hun kan ha det stabilt rundt seg, få tid til å få venner og slike vanlige ting, sier Liv Grete til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Men fy som jeg savner henne. Jeg har henne i hodet hele tiden, og samvittigheten er så som så noen ganger.

-  Så mye at det går på bekostning av trening og OL-motivasjon?-  Nei. Og det er litt rart, men selv om situasjonen jeg er i nå er en belastning, motiverer den også. Jeg teller liksom dager, og tre uker er det over. Det er noe stort å glede seg til. Og da er jeg veldig innstilt på å gjøre det beste ut av dagene framover.

Skal tenke

 TUNGT:  Mange nedturer for Liv-Grete Skjelbreid Poirée de siste sesongene. Hun innrømmer at hun ofte må stille seg spørsmålet om det er verdt slitet å satse på skiskyting. Foto: Daniel Sannum Lauten
TUNGT: Mange nedturer for Liv-Grete Skjelbreid Poirée de siste sesongene. Hun innrømmer at hun ofte må stille seg spørsmålet om det er verdt slitet å satse på skiskyting. Foto: Daniel Sannum Lauten Vis mer

-  Jeg er veldig motivert for OL, og har hatt en bortimot perfekt oppladning. Bank i bordet!

-  Men ut fra det du sier nå, med beltastningen ved å være borte fra Emma, da kan vi vel gå ut fra at dette er siste sesongen din?Tja, det er vel ikke akkurat det som er fokus nå. Men det kan det være. Jeg har bestemt meg for å gjøre det maksimale ut av OL. Jeg skal gå fem gode løp. Så skal jeg hjem. Resten av sesongen skal gjøres unna og så skal jeg sette meg ned og tenke.

-  Og jeg skal bruke den tiden det tar å komme fram til det riktige svaret. Akkurat nå har jeg det ikke. Jeg vet ikke hva det blir til. Men sjansene for at jeg slutter eller fortsetter er nok omtrent like store. -  Jeg må vurdere å farge håret, sier Liv Grete - og ler latteren som har gjort minst annenhver nordmann småforelsket i henne.

-  Men i går fikk jeg et hint. Ei jente på tre-fire år kom bort til meg og påsto at jeg hadde grå hår!

Langrenn?


-  Kan du ikke bli langrennsløper i stedet?-  Haha! Kanskje det, du skal aldri si aldri. Jeg har inntrykk av at det er litt lettere å være mor der. De er ikke borte så lenge om gangen som vi er. Og så kan jeg bruke mye mindre tid på trening, jeg slipper jo å skyte.

Før OL i Salt Lake City for fire år siden var Liv Grete borte 270 døgn. Denne gangen er det ikke så mye, men nok.

Hun har satset og hun har trent. Og hun har vunnet verdenscuprenn i vinter. Hun har klart å reise seg etter kollapsen sist vinter der hun måtte gi seg før VM egentlig var i gang.

-  Det har vært en lang og tung vei å komme tilbake etter det som skjedde sist vinter. Nesten for tung.

-  Har du tenkt på å gi opp?-  Det har jeg tenkt på mange ganger.

-  Hvorfor gjorde du det ikke?-  Fordi jeg er så sta. Fryktelig sta kan jeg være. Og når jeg først har satt meg et mål gjør jeg svært mye for å nå det.

-  Kan du vinne i OL.-  Ja, jeg kan det.