Må tåle å være superreserve

PISA (Dagbladet): Ole Gunnar Solskjær (25) misliker å bli kalt superreserve. Men han har neppe noe valg. Sjansen for å få ønskejobben i en startoppstilling er enda mindre på Norge enn på Manchester United.

Solskjærs ønskerolle som spiss er forbeholdt andre spillere - både på klubblaget og på landslaget: Dwight Yorke og Andy Cole er på Manchester United hva Tore André Flo er på Norge: Bortimot urokkelige som sjefens førstevalg.

Og enda vanskeligere for Solskjær når det handler om norsk landslagsfotball - og Tore André Flo er uaktuell:

  • Landslagssjef Nils Johan Semb vurderer åpenbart også John Carew og Egil Østenstad som sterkere kandidater til jobben som enslig spiss for Norge.

På treninga i går var det Carew og Østenstad som vekslet på å gjøre jobben da Semb drillet oppspillsvarianter.

Hadde Solskjær vært et reelt spissalternativ, så hadde naturligvis også han blitt testet i rollen. Solskjær forble ett av to alternativer på venstreflanken. Det andre alternativet var den tradisjonelle hodespilleren: Håvard Flo.

Beste fall

Trøsten for Solskjær er inntil videre denne:

  • Det er bedre å spille for Norge enn ikke å gjøre det - selv om han må inn i en rolle som ikke står øverst på den personlige ønskelista.
  • Det er bedre å bli omtalt som superreserve enn bare reserve.
  • Skal han bruke av Englands mest effektive fotballspillere i en rolle der han ikke får utnyttet sine beste sider. Eller er luftstyrken på flanken så viktig at Håvard Flo får spille fra start.

Mot Italia kan Solskjær i beste fall oppnå det første - som venstre flankespiller. Problemstillingene for Nils Johan Semb er disse:

Paradoks

Den mest spennende løsningen er naturligvis å spille med to spisser. Det er uaktuelt for Nils Johan Semb - og langt på vei også forståelig:

Norge mangler midtbanespillere med tilstrekkelig fart og ferdigheter som førsteforsvarere til at midtbaneleddet kan reduseres med én spiller.

Derfor blir situasjonen til Ole Gunnar Solskjær et stort paradoks:

I en bitteliten fotballnasjon som Norge burde noe så sjeldent som en eminent målscorer blitt applaudert inn på landslaget.

Men nettopp fordi den lille fotballnasjonen Norge mangler fotballspillere som kan utfylle Solskjær, så blir han stående utenfor. Eller i beste fall løpende på en venstreflanke.