Henrik Kristoffersen i rettssak mot Norges Skiforbund

Må trene utenfor laget

Kristoffersen tapte rettssaken.

VERRE ETTER DOMMEN: Etter all uenigheten vil ikke lenger de andre ha med Henrik Kristoffersen på landslagstreningene. Nå får han et eget opplegg som landslagsutøver. Laget er definitivt splittet, og det vil påvirke Skiforbundets støtte til verdensmesteren. Foto: Bjørn Langsem
VERRE ETTER DOMMEN: Etter all uenigheten vil ikke lenger de andre ha med Henrik Kristoffersen på landslagstreningene. Nå får han et eget opplegg som landslagsutøver. Laget er definitivt splittet, og det vil påvirke Skiforbundets støtte til verdensmesteren. Foto: Bjørn LangsemVis mer

HENRIK KRISTOFFERSEN får verken nye personlige markedsrettigheter eller privat erstatning fra Norges Skiforbund. Det er den juridiske avklaringen etter Oslo Tingrett sin kjennelse i denne saken.

Men utenfor rettssalen fortsetter kaoset. Dette blir inntil videre et norsk alpinlandslag som ikke trener sammen:

  • Etter seieren i rettssalen vil ikke lenger alpinmiljøet ha med Henrik Kristoffersen blant de andre landslagskjørerne.

Nå kommer det et fast opplegg der Henrik er fjernet fra resten av gruppa. Heretter blir han holdt adskilt fra landslagets treninger.

ETTER all turbulensen sist vinter ble en slik splittelse av den norske slalåmlaget innført etter VM i februar som en foreløpig ordning. Da var stemningen så trist at det var like greit å holde den unge stjernen unna resten av gruppa.

Meningen var å jobbe med forsoning så fort rettssaken var avsluttet, men de siste månedene har situasjonen dessverre ikke blitt bedre. Både før og under tingrettsforhandlingene var det Henrik selv som vektla viktigheten av å skaffe seg et eget opplegg framover. Nå er det for mange av lagkameratene, lederne og trenerne som i tillegg ikke synes det gir noen sportslig mening å være sammen med ham.

I hvert fall ikke så lenge han selv er så negativ til å jobbe for sporten og laget.

HENRIK er ikke alene om å slite med det å trene sammen på normalt kameratslig vis. Alpinlaget har vært preget også av andre personlige konflikter, men de er nå blitt ordnet uten at det tilsynelatende har dempet motsetningene mellom slalåmstjernen og resten av elitegruppa.

Etter å ha jobbet med ulike løsninger den siste tida, er det klart at Henrik Kristoffersen uansett må trene for seg selv:

  • . Denne gangen har laget satt stopp.

Det skjedde første gang etter en krangel våren 2017. Da reagerte lagkameratene på oppførselen hans. Forsoningen som kom etter Henriks unnskyldning til resten av gruppa den påfølgende høsten, holdt seg en stund. Da så det lovende ut for at alle skulle få glede av å trene sammen.

Så skar det seg igjen i den hverdagslige kontakten. Henrik klaget som før over opplegget på landslaget. Ett par måneder før sist VM ble det fullt brudd igjen.

Nå er altså brudd selve opplegget.

SKIFORBUNDET satser på å løse tvisten ved å gi Henrik Kristoffersen tilbud om å bli solo landslagsløper. Selve innholdet i den planen er ennå ikke konkret. Lederne ønsker naturlig nok å lirke med den unge verdensmesteren, men ikke for enhver pris. Det betyr at det individuelle opplegget med egne hjelpere må tilpasses de felles ressursene på alpinlandslaget. Der har man akkurat av økonomiske grunner blitt tvunget til å skjære ned på antall utøvere på guttas fartslandslag.

Seinest sist VM toppet Norge med sine ganske små ressurser medaljestatistikken sammen med USA og Sveits. Da hadde det vært fristende å satse penger man egentlig ikke har for å holde oppe framgangen, men det går ikke. Etter år med underskudd rekker ikke de felles midlene til brede landslag for både menn og kvinner, og nå er det heldigvis politisk vilje til å løfte jentenes muligheter.

Da er vi også rett inn i kjernen av den egentlige konflikten i Kristoffersen-saken:

  • Hvor mye skal en frivillig bevegelse bygget på felles lek bruke på en enkelt stjerne?

Her må norsk skisport etter seieren i rettssalen balansere mellom hensynet til hele bevegelsen og verdien av den opplevelsen som Henrik Kristoffersen ganske sikkert vil gi et stort norsk TV-publikum i år framover.

Dette gjelder å ta vare på en bredest mulig norsk skikultur.

DENNE rettssaken har jo nettopp vært ment som en avklaring hvordan idrettens frie rett til å organisere leken står seg i møtet med storsamfunnets vanlige regler. En stund så det ut som om dette også skulle bli et internasjonalt rettslig oppgjør om idrettens eiendomsrett til sine egne konkurranser, men det perspektivet ble begrenset med EFTA-domstolens avgjørelse seint i fjor høst. Da ble denne saken bare norsk.

Ved å konsentrere seg om hodeplagg og hjelm-reklamen i stedet for et generelt angrep på alle Skiforbundets felles markedsrettigheter, har også Henriks advokater i den norske rettsbehandlingen gjort det hele mer personlig enn prinsipielt.

Rent følelsesmessig har det vært uheldig.

FOR underveis er dette for mye blitt Henrik Kristoffersen mot røkla, og for lite en kjølig juridisk gjennomgang av hvordan toppidrett som forretning må tilpasse seg storsamfunnets regler.

Den unge utøverens iver etter et personlig treningsopplegg ville blitt lettere forstått uten erstatningskravet på 15 millioner kroner. Kravet gjorde at han virket unødvendig grisk.

Samtidig speiler dette svært høye erstatningsbeløpet den raske økonomiske utviklingen i norsk skisport de siste tiårene der flere av de største stjernene i løpet av karrieren både har skaffet seg store inntekter og lagt grunnlaget for et seinere yrkesliv knyttet til sportsbaserte business.

MEN alle disse millionene skjuler også de store interne forskjellene som er med å skille landslagsdrift fra vanlig forretning. De astronomiske inntektene har jo stort sett begrenset seg til de aller største navnene. For de fleste landslagsutøverne i den norske storhetstida fra Lillehammer-OL 1994 til i dag, har verken premiepengene eller PR-verdien holdt til å bli økonomisk uavhengige:

  • I den nasjonale skirusen som har preget norsk kultur disse tiårene, har antall økonomisk priviligerte egentlig vært lavt.

Innad på lagene har denne store forskjellen mellom de få rike og de mange andre sjeldent ført til bråk. Både skisporten selv og de enkelte stjernene har forstått at det lønner seg for alle å utjevne ulikhetene så lenge utøverne er samlet på landslag.

Den tenkningen har gitt en gjennomgående sterk lojalitet til felles treningsarbeid; blant annet ved at de høyest betalte utøverne har redusert på sine personlige markedsmuligheter.

DET er denne lojaliteten Henrik Kristoffersen har angrepet både gjennom krav om større personlige sponsorrettigheter og ønsket om å få slippe å trene med de andre på landslaget.

Selv har han vært opptatt av å få fram at dette angrepet bare er motivert i et brennende ønske om å skaffe seg et maksimalt sportslige opplegg, og må bli trodd på akkurat det.

Problemet for resten av skisporten er bare at kravet om erstatning, kuttet i de felles markedsmulighetene og tilretteleggingen av egentreningen for den unge alpinstjernen, har kommet med en felles prislapp.

Henriks ønske om å drive sporten som han selv vil, går i sum utover de andre.

står nettopp hensynet til helheten rettslig sterkere. Idrettens organisering har inntil videre fått en juridisk aksept.

For norsk toppidrett er det i seg selv viktig. Den såkalte «landslagsmodellen» som Skiforbundet har valgt for å hjelpe fram de beste utøverne sine, har vært en resultatmessig suksess. Det er bred enighet om at dette systemet er grunnlaget for den langvarige norske idrettslige framgangen.

Ved å satse på sterke nasjonale lag i stedet for spredte elitelag i regioner eller klubber, har skisporten klart å utvikle og dele kunnskap på effektivt vis. Denne konsentrasjonen rundt landslagene passer et lite land med svak statlig finansiert toppidrett.

Innholdet i selve rammen har variert underveis, men retningen har vært klar:

  • Det å sikre stabil drift av sterke landslag, er viktigere enn å hjelpe den enkelte utøver til å få ta med seg mest mulig av fordelene selv.

Underveis har den norske toppidretten også skjønt at det sjelden er noe motsetningsforhold mellom det med egen og felles suksess.

Selvsagt har det vært både åpne og skjulte konflikter underveis, men saken med Henrik Kristoffersen har vært noe helt for seg selv.

Det blir den dessverre i lang tid framover.