Henrik Kristoffersen rettssak mot Norges Skiforbund

MÅ vi gi Henrik eget helikopter?

To ganske ulike virkeligheter i norsk idrett.

STORE KRAV TIL NORSK IDRETT: Henrik Kristoffersen og pappa Lars er overbevist om at videre sportslig framgang betinger et annet opplegg enn det Skiforbundet til nå har vært villig å gi dette famileteamet. Men skal idretten gi etter for disse kravene? FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.
STORE KRAV TIL NORSK IDRETT: Henrik Kristoffersen og pappa Lars er overbevist om at videre sportslig framgang betinger et annet opplegg enn det Skiforbundet til nå har vært villig å gi dette famileteamet. Men skal idretten gi etter for disse kravene? FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.Vis mer

SAMME dag som superalpinisten Henrik Kristoffersen forklarte Oslo Tingrett hva som skal til av rammevilkår for at han kan konkurrere skikkelig mot den enda mer supre verdenscupvinneren Marcel Hirscher, var jeg på anleggskonferanse i Bergen. Spørsmålet der var hvordan lokalsamfunn på Vestlandet best mulig skal sikre at alle får sjansen til å få en aktiv fysisk hverdag i nærmiljøet sitt.

Situasjonen vestpå er ganske lik resten av landet. Litt i overkant av en tredjedel av befolkningen er organisert i idrettsbevegelsen og leker passe mye. Så er utfordringen at resten beveger seg nok til beste for helse og humør.

Der er idretten bare ett av flere ok verktøy. For å oppnå maksimal helseeffekt i alle aldersgrupper og sosiale lag, må lokalsamfunnene både i distriktene og byene tenke mye bredere enn de tradisjonelle idrettsanleggene med sine baner og haller tilpasset de vante konkurransene.

Det kan være utfordrende for idrettsbevegelsen med dens sportslige særinteresser, men oppgaven virker i det minste langt mer inspirerende enn det kravet norsk idrett er forelagt fra Henrik Kristoffersen og hans støttespillere i tingretten.

For må virkelig Norge tilby den unge superalpinisten vår et helikopter for at han i årene framover skal kunne vinne flere VM -og OL-gull?

DETTE kravet ble tilnærmet ordrett framsatt i løpet av den første uka i saken mellom Henrik Kristoffersen og Norges Skiforbund. Det kom som en konsekvens av at Kristoffersen-siden tilbød seg å droppe kravet om 15 millioner i erstatning for tapte reklameinntekter dersom Skiforbundet blant annet kunne garantere samme støtteapparat som den østerriske energidrikkgiganten Red Bull.

Red Bull har Marcel Hirscher og en rekke andre av verdens fremste alpinhelter og sportsnavn på laget sitt. Og ja; Red Bull tilbyr skyss med helikopter for å sikre mest mulig hvile for sine utvalgte sponsorobjekter mellom konkurransene:

Transport er et vesentlig tema. Det handler om hvordan man kommer seg til og fra trening. Red Bull vil ved behov stille med helikopter, samt privatfly til og fra renn. Dette gjør de for x antall løpere, forklarte Henrik selv dette behovet i retten, og utdypet:

- I tillegg oppgraderer de flybilletten til «business class» på lange reiser. Tid er en ekstrem faktor i alpint i 2019. Det handler om hundredeler, samt det å ha så mye energi som mulig, sa 24-åringen.

Han har en alpin CV mer enn god nok til å bli trodd, men skal Henrik Kristoffersen få alt det han ber om?

Inkludert et helikopter som kan sørge for maksimal komfort mellom renn og treningsøkter?

AKKURAT det skal ikke avgjøres i den rettssaken som avsluttes i morgen. Der er spørsmålet om innskrenkningen av Henriks markedsrettigheter som proffalpint står seg juridisk i forhold til norsk lov. Når dommen kommer om noen uker, vil ordlyden i tillegg påvirke hvilke muligheter idrettsbevegelsen har til fritt å skaffe og bruke felles sponsormidler. Altså hvorvidt en enkelt utøvers høyst personlige behov eller krav, kan underordnes hensynet til fellesskapet.

Det er det som skjer nå gjennom den såkalte «landslagsmodellen» der felles sponsormidler blir fordelt ut fra en medlemsstyrt idrettspolitikk. De siste sesongene har det gitt Henrik Kristoffersen en årlig andel av disse fellesmidlene på rundt sju, åtte millioner kroner. Det høres ganske bra ut, men det er likevel sannsynlig at han alene som internasjonal stjernealpinist kunne skaffet seg mye mer.

Om han hadde fått sjansen.

KLASSEALPINIST: Henrik Kristoffersen er blant de beste i norsk alpinhistorie. Men hvor stor særbehandling gir det 24-åringen rett til? FOTO: AP /Michael Probst.
KLASSEALPINIST: Henrik Kristoffersen er blant de beste i norsk alpinhistorie. Men hvor stor særbehandling gir det 24-åringen rett til? FOTO: AP /Michael Probst. Vis mer

UTFORDRINGEN for idretten er at en dom i Henrik Kristoffersens favør i verste fall kan gi andre norske stjerner i andre idretter de samme mulighetene til personlig å ta ut en større bit av det felles sponsormarkedet. Mister idretten de absolutte markedsrettighetene knyttet til landslagene, må norsk toppidrett finansieres på en annen måte. Kanskje glipper også den tette forbindelsen mellom bredde og elite som kjennetegner idretten vår.

Eller som advokat Gunhild Dugstad forklarte i retten om hvorfor Skiforbundet etter de turbulente årene med privatløperen Petter Northug, måtte stramme inn systemet for landslagene i disfavør av Henrik Kristoffersen:

- Det var ikke vårt mål å maksimere utøvernes inntekter på bekostning av fellesskapet, sa Dugstad som var leder i det utvalget som tidlig i 2016 sørget for disse innstramningene. Samt et påfølgende nei i styret til Norges Skiforbund et drøyt halvt år seinere til Red Bull som privat sponsor på Henrik Kristoffersens hjelm fordi denne reklameplassen allerede var kjøpt av Telenor til inntekt for hele Skiforbundet.

DENNE anerkjent advokaten er medlem av Idrettslaget Ørnar og var tidligere alpinist på et bra nasjonalt nivå. Hun har en bakgrunn som gjør det lettere å skjønne hva saken i tingretten dreier seg om.

For mange andre er det vanskelig. Sammenhengen mellom proff internasjonal sportsunderholdning slik Henrik Kristoffersen tilbyr oss på TVen og idrettens norske hverdag, er blitt for uoversiktelig. Det er vel derfor Kristoffersen-siden i retten ganske uforstyrret har fått tegne bildet av en utøver som har gjort tilnærmet alt alene og et skiforbund som «skummer fløten» av dette strevet.

UANSETT hvor mye man ønsker å belønne de norske vinterheltene for deres fantastiske prestasjoner, må et slikt bilde ha noen nyanser. Først og fremst en riktigere forståelse av norsk idrett som en medlemsstyrt bevegelse.

Et forbund er jo ikke noe annet enn det flertallet av klubbene til enhver tid bestemmer. Da er det ikke lenger Skiforbundet som skummer fløten av de utøvernes popularitet, men derimot hele sporten.

Slik blir også Kristoffersens søksmål mot Norges Skiforbund automatisk et søksmål mot norsk skisport.

samme vis er kravet om helikopterskyss og andre av Henriks helt spesielle personlige goder ikke et krav mot Skiforbundet. Det er et krav mot hele skisporten, og må som vilken som helst annen stor prioritering behandles demokratisk der.

Da kan det bli vrient.

For jeg tviler på at mange nok av medlemmene i de rundt 1150 norske skiklubbene synes at Henrik Kristoffersens sjanser til VM -eller OL-gull er viktigere enn å bruke felles penger på for eksempel en fortsatt oppbygging av kvinnelandslagene.

Nå er det på mange vis ikke klima i Norge for egne helikoptere til idrettsheltene våre.