Made in Japan

Selv tre feil på fem minutter gjør ikke at fotballen skal skrote det nye som kommer fra Japan.

DET ER noen tiår siden stempelet «Made in Japan» med billigere priser og høyere kvalitet skremte de som trodde de kontrollerte vestlig forbrukerkultur.

Lederne fra de etablerte fotballnasjonene sitter slett ikke rystet igjen etter den første testen på hva hjemmelaget japansk fotball er blitt til, men de følger garantert med.

For dette er utviklingen som kommer til å prege sporten i år framover selv om alt raknet i innspurten mot et middels australsk lag.

DEN LYNRASKE japanske førsteomgangen mot Australia var som å kjøre klippene fra forrige VM i hurtig film.

Det i seg er ikke stillstand, men utvikling.

For i 2002-mesterskapet var både Japan og Sør-Korea arrangører, og vertskap med ekstra trøkk hører denne sporten til. Sånt ser du i hver eneste gode hjemmekamp verden rundt.

Mye mer spennende er det når det høyt oppdrevne tempoet blir ført systematisk videre på bortebane. Først da går det an å snakke om en stilutvikling.

EN EGEN asiatisk stil er akkurat hva sporten trenger.

HOLDT IKKE HELT INN: Japanerne tok ledelsen i 1. omgang, men gjorde feil helt mot slutten og tapte. Foto: AP
HOLDT IKKE HELT INN: Japanerne tok ledelsen i 1. omgang, men gjorde feil helt mot slutten og tapte. Foto: AP Vis mer

Som i all annen forbrukerkultur er Asia det nye stormarkedet. Det er her konsumentene kan telles både i hundrevis av millioner og et par milliarder, og slike muligheter setter fantasien i sving hos flere enn omreisende fotballtrenere.

Japan har fått Zico som tilsynelatende bare fortsetter det trenerarbeidet forgjengerne både i Japan og Sør-Korea gjorde før VM i 2002. Det asiaterne ikke har i centimetere og kilo tar de igjen i bevegelighet over store flater.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pluss i kollektiv tenkning.

DET SISTE gjør at den asiatiske fotballen kan oppnå raskere suksess enn andre av sportens fornyere.

I årevis har vi ventet på det store afrikanske gjennombruddet, men det har fremdeles ikke kommet. Dette til tross for at enkelte av de afrikanske landene individuelt sett har adskillig bedre spillermateriale enn asiaterne.

Enn så lenge er imidlertid tenkningen annerledes. Det er en slående kontrast mellom Elfenbenkystens individbaserte angrepsfotball og de kollektive løpene i det japanske 3-5-2-systemet.

MEN FORELØPIG skorter det altså både på ork og personlig kvalitet.

Oppgjøret mellom Japan og Australia holdt lenge et adskillig høyere tempo enn de tidligere VM-kampene, men forskjellen forsvant ganske tidlig i andre omgang. Da var det slutt på det kollektive japanske midtbanepresset og den imponerende framdriften i angrepsspillet.

Made in Japan

Manglende ork ga Australias trener Guus Hiddink en sjanse til å spille sine taktiske kort, og han gjorde det godt. Enda flere centimetere og kilo inn på banen presset smartheten ut av japanerne. Først mistet den lynraske keeperen Yoshikatsu Kawagushi fatningen og stormet umotivert inn i en klynge utespillere rett før 1-1 og så ble presset så svakt foran straffefeltet at det ga Tim Cahill plass til å smelle inn et lekkert 2-1-mål fra distanse.

Da var det definitivt kjørt.

DET ER det også for Japan i dette mesterskapet.

Med Brasil og Kroatia som de to øvrige lagene i gruppa, holder det ikke å tape mot den mest primitive nasjonen.

Slik vil den asiatiske utviklingen ta enda litt lenger tid. I hvert fall for de asiatiske landene selv.

MEN SELVE stilen blir fort snappet om. Etter at Sør-Korea og Japan overrasket med tempotrøkket i forflytningene for fire år siden, har flere nasjoner og klubblag justert takten opp i sitt eget spill.

Fjorårets Start-utgave under Tom Nordlie her hjemme er et godt eksempel på resultatene som en slik tempoøkning kan gi. Foreløpig er den ikke ensbetydende med suksess. Til det har sporten for mange variable.

ET HISTORISK eksempel på det er Øst-Tyskland fra forige gang VM ble arrangert i Tyskland. Det var midt under kommunistenes verste dopingkjør med østtysk idrett og satsingen på å få fram et godt fotballag ble systematisert gjennom den forskningen som styrte all østtysk idrett.

Likevel var en slik systematisk kunnskaptilnærming til fotball ikke nok for å nå helt til topps i denne sporten. Der østtyskerne ellers vant alt, forble vesttyskerne best i fotball.

Men når de beste benytter seg av deler av det som er «Made in Japan» kan helheten bli riktig bra.

AVGJORDE: Tim Cahill kom inn og scoret to raske mål. John Aloisi scoret Australias tredje.
TEMPO: Nå spiller japanerne også lynraskt på bortebane.