Made in Trøndelag

Det er ikke språket som er problemet med den utenlandske dominansen i norsk toppfotball. Dette gjelder bare fotballen.

GELSENKIRCHEN (Dagbladet.no): Sjelden har jeg fått så mange sinte brev i innboksen som da jeg en gang tidlig i sesongen laget følgende overskrift på en kommentar om slovaken Marek Saparas suksess med RBK:

- Ikke vår gutt!

Det var en blemme av meg. Ikke innholdet i kommentaren, men vrien på tittelen. Debatten om antall utlendinger i norsk toppfotball kan lett spore av i misforstått nasjonalisme, og den passer særdeles dårlig i slike grumsete grøfter.

Dette dreier seg hverken om språk eller verdi av nasjonalitet, men om å få kvalitet i utviklingen av vår egen fotball.

DET ER derfor Norges Fotballforbund rett over nyttår kommer til å stramme inn kravene til klubbene i Tippeligaen og 1.divisjon når det gjelder bakgrunnen til spillerne.

Endringen vil sannsynligvis ende med at 14 av spillerne i klubbenes 25 manns tropper må være såkalt "lokale".

Dette begrepet blir raust tolket. Bare to av disse 14 skal utvikles i egen klubb da enten som juniorspiller i 36 måneder etter fylte 15 år eller uansett alder etter å ha spilt minst tre hele sesonger i samme drakt.

Resten av de lokale spillerne kan uavhengig av alder eller nasjonalitet hentes fra hvilken som helst norsk klubb så sant de har spilt der minst tre sesonger eller igjen har en bakgrunn fra ungdomsavdelingen på 36 måneder. Og da er du til og med ung helt til du er 21 år.

TRØNDERSK TREKLØVER: Av de elleve som var i RBK-laget på gårsdagens trening, er det seks trøndere: Bjørn Tore Kvarme, Vidar Riseth, Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey, Roar Strand og Steffen Iversen. På bildet er Steffen Iversen (t.v.), Per Ciljan Skjelbred (med ryggen til) og Øyvind Storflor i kamp om ballen. Foto: ARNT E. FOLVIK/DAGBLADET
TRØNDERSK TREKLØVER: Av de elleve som var i RBK-laget på gårsdagens trening, er det seks trøndere: Bjørn Tore Kvarme, Vidar Riseth, Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey, Roar Strand og Steffen Iversen. På bildet er Steffen Iversen (t.v.), Per Ciljan Skjelbred (med ryggen til) og Øyvind Storflor i kamp om ballen. Foto: ARNT E. FOLVIK/DAGBLADET Vis mer

Her blir altså "Made in Trøndelag" et svært vidt begrep, men slik er jo også merkingen på de fleste andre av produktene vi konsumerer som brød og sirkus.

DE RESTERENDE 11 frie spillerne i elitetroppene, kan etter Fotballforbundets innstilling komme fra hvor som helst. Det var gulroten til toppklubbene som har slitt med det nåværende kravet om at bare tre utlendinger i startoppstillingen kan hentes utenfor EU/EØS-området.

Men denne justeringen er mye mer enn lokkemat. Den er en nødvendig klargjøring av årsaken til hele kvotetenkningen rundt utlendinger i norsk toppfotball. For igjen; dette gjelder ikke nasjonalitet men derimot kvalitet.

Det siste definert på en ny og riktigere måte.

ROSENBORG er selve kroneksempelet på denne endringen. Sist gang trønderne hadde suksess i Champions League var det med et lokalt basert lag. Til og med etter en normal tolkning av begrepet "lokalt".

Da RBK i august i realiteten spilte seg til enda en Champions League-deltakelse, skjedde det med 7 utlendinger i startoppstillingen borte mot Tampere. 3 – 0 seieren var et sterkt resultat , men ble ikke fulgt opp av stabile sportslige prestasjoner i Tippeligaen.

Til det har årets RBK-mannskap – og for den saks skyld også flere av de foregående utgavene -- vært for tilfeldig sammensatt. Norges desidert beste klubblag de siste tiårene har beveget seg fra en skapt kjempesuksess til kjøpt delvis suksess, og det er den utviklingen denne regelendringen vil motvirke.

PÅ DEN måten blir det også mening i de utflytende definisjonene av lokale spillere. Hovedpoenget er å få kontinuitet på spillersiden slik at toppklubbene presses til å løse sine årlige utfordringer mer gjennom spillutvikling enn spillerkjøp.

Made in Trøndelag

Selv med et nytt regelsett blir det en vrien oppgave. Et stadig større og mindre fotballkyndig publikum krever raske løsning på sine underholdningsbehov og klubbledelsene får stadig veikere ryggrad til å møte disse kravene med sportslig integritet. Slik er det ikke sikkert at de gode hensiktene oppfylles.

MEN DET er jo lov å prøve; på samme vis som RBK i hvert fall kommer med et litt sterkere lokalt innslag til kveldens vriene bortekamp mot FC Schalke på Veltins Arena..

Selve oppturen i Champions League ble til slutt i høst helt trøndersk for RBK med gamleguttas suksess i midtforsvaret, de avgjørende scoringene til Steffen Iversen og storspillet til Alexander Tettey og Per Ciljan Skjelbred.

Fortsetter framgangen helt inn mot jul blir det flere enn fansen og klubblederne som lar langsiktighet være langsiktighet til fordel for gledens øyeblikk.

Enda mer norsk Champions League-spill vil uansett se ut som om det er laget midt i Trøndelag.