GODE VENNER: Diego Armando Maradona sammen med Jorge 'Magico' Gonzalez. Foto: AP Photo/Luis Romero/NTB Scanpix
GODE VENNER: Diego Armando Maradona sammen med Jorge 'Magico' Gonzalez. Foto: AP Photo/Luis Romero/NTB ScanpixVis mer

Historien om Jorge «Mágico» Gonzalez

«Magikeren»: Den beste fotballspillerne du trolig aldri har hørt om

Jorge «Mágico» Gonzalez: Geniet som ikke ønsket å være verdens beste fotballspiller. Han ville bare ha det moro på banen, men har likevel blitt omtalt som en av de aller beste spillerne i verden.

(FourFourTwo): Jorge «El Mago» Gonzalez var ikke som andre fotballspillere. For der mange drømmer om å bli verdens beste, ønsket Gonzalez bare å ha det gøy med fotball.

Han var den yngste i en søskenflokk på åtte og bodde med bestemoren sin fordi foreldrene ikke hadde råd til å brødfø alle barna. Han var 18 år da han fikk sin profesjonelle debut for klubben ANTEL i hjemlandet. Som 24-åring dro han til Europa.

Han representerte El Salvador og var aktiv mellom 1975 og 2000. Han spilte på samme tid som fotballstorheter som Diego Maradona, Johan Cruyff og Pelé (mot slutten av karrieren hans).

Selv om Gonzalez aldri nevnes i samme åndedrag som noen av de største profilene gjennom tidene, er det de som mener at han burde blitt det. Diego Maradona fikk en gang spørsmål om han så på seg selv som verdens beste fotballspiller.

- Nei, det er en som er bedre enn meg. Navnet hans er Jorge Gonzalez, svarte Maradona, som også har uttalt at Jorge Gonzalez er en av de ti beste spillerne han har sett.

- Jeg var heldig som fikk spille med ham. Han var unik. Vi forsøkte å etterlikne ham på trening, men vi klarte det ikke, har Maradona uttalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fotball en lek

Så hvorfor ble ikke «Magikeren» bedre kjent for folk flest? Noe av grunnen kan ligge i at han var fra lille El Salvador. Det er de som mener at han ville hatt en høy stjerne dersom han ble født i et land som Argentina i Brasil.

Men den største grunnen er nok at Gonzalez ikke var mors beste barn utenfor banen. Han omtalte seg selv som «uansvarlig» og lite profesjonell. Han så ikke på fotballen som en jobb, men som en lek.

- Dersom jeg gjorde det, ville det ikke vært meg. Jeg spiller bare for gøy, uttalte han i et intervju som aktiv.

- Jeg vet at jeg ikke er en helgen. Jeg liker å feste på kveldene, og selv ikke min mor kunne fraråde meg det. Jeg er uansvarlig og en dårlig profesjonell, og det er mulig jeg kaster bort den største muligheten i livet mitt, uttalte han.

El Salvador deltok i VM i 1982, mye takket være Gonzalez. Nasjonen sleit deretter i gruppespillet mot Ungarn, Belgia og Argentina (anført av en ung Diego Maradona), og tapte alle tre kampene med 1-13 i målforskjell. Likevel var det en spe spiller med langt krøllete hår som fikk oppmerksomhet fra speiderne.

Etter VM skal Gonzalez ha hatt en avtale med den franske storklubben Paris Saint-Germain, men Gonzalez møtte aldri opp den dagen han skulle signere. Klubber som Barcelona, Real Madrid, Atlético Madrid og Real Betis skal også ha vært interessert.

I stedet gikk turen mot alle odds til den spanske klubben Cádiz i regionen Andalucía i Spania, hvor han tilbrakte totalt åtte sesonger over to perioder.

Det er en stor havneby hvor Gonzalez kunne nyte late solrike dager og feste med vakre kvinner om natta, noe som kan ha spilt en stor rolle i valget hans. Han fikk en veldig stor stjerne i klubben.

Magikeren

For på banen kunne du se at Gonzalez så på fotball som en lek. Han blendet sitt publikum med lekre finesser, raske vendinger og offensive driv. Cádiz-fansen trykket ham til sitt bryst, og sportskommentatoren Rosalio Hernández ga ham navnet El Mago (Magikeren).

Han scoret 15 mål på 33 kamper den første sesongen i Cádiz og var med på å slå klubber som Barcelona og Real Madrid. Sesongen etterpå scoret han 14 mål på 31 kamper.

I den aller første kampen for Cádiz, en vennskapskamp sommeren 1982, spilte han mot Rafael Dominguez. Sistnevnte vil aldri glemme møtet.

- Jeg var den første forsvareren som møtte ham. Han spilte på topp, og var litt ut mot venstre selv om han var høyrebeint. Vi tapte med sju eller åtte mål, jeg husker det godt, og jeg så nesten ikke ballen gjennom hele kampen. Jeg møtte ham hele tiden og alt jeg gjorde var å løpe etter ham. Jeg spurte meg selv: «Hvem faen er denne fyren?». Så så jeg ham på TV noen måneder etterpå og så at han gjorde det samme mot de beste forsvarerne i Spania, jeg innså at jeg ikke var så dårlig og at han var veldig god, sier Dominguez.

Her kan du få et lite innblikk i hvordan Magikeren var som spiller:

Og Cádiz var tilsynelatende den eneste plassen han trivdes utenfor El Salvador. Han forsøkte seg i seinere i spanske Valladolid, men fant seg ikke til rette.

Han ble invitert med Barcelona til USA hvor han spilte to kamper og scoret to mål sommeren 1984 under en vennskapsturnering, men det resulterte ikke i en kontrakt med katalanerne.

Noen vil ha det til at det var på grunn av utenomsportslige ting og at han blant annet kom for seint til selve flyturen. I stedet dro han tilbake til Cádiz, som han først forlot på grunn av det utenomsportslige.

En rebell

Sportslig var han en fryd å se på, men utenfor banen var han en rebell. Trenere forsøkte å holde bånd på ham ved å gi ham bøter og utelate ham fra kamper hver gang han droppet en trening, uten at det hjalp. Men han hadde så stor stjerne blant fansen at trenerne måtte svelge noen kameler.

Han hadde ikke noen problemer med å komme for seint til kamp eller drikke seg drita like før, hevder noen. Andre hevder han ikke rørte alkohol.

Uansett skjulte han aldri sin begeistring for å være ute i seine nattetimer og han var glad i å sove lenge om morgenen. Likevel skal han ha vært i god fysisk form.

- Under oppkjøringen, da de tvang oss til å løpe i sand, maktet han fortsatt å snakke med oss etter at vi hadde gitt 80 prosent innsats. Han var i ekstremt god fysisk form som gjorde at han kunne slappe av, sier argentinske Hugo Vaca som spilte sammen med Gonzalez i Cádiz.

- Jeg vet ikke om han kunne spilt på samme nivå som Messi eller Maradona, kanskje ikke, fordi fotball var lek for ham og ikke en jobb, men sannheten er at jeg aldri har sett noen gjøre så mye med så liten innsats. Jeg husker at det var stillhet på tribunen, ikke bare på El Carranza, når han hadde ballen i beina, sier Vaca.

La opp i 2000

Gonzalez la fotballskoene på hylla for 17 år siden som 42-åring. Han tok farvel med heltestatusen i Cádiz i 1991 som 33-åring, men legenden og mytene lever videre.

Han emigrerte seinere til USA hvor han jobbet som trener i Houston. I dag lever han livets glade dager i hjemlandet El Salvador. Han spiller amatørfotball og er god venn med Diego Maradona.

- Jeg har aldri sett på meg selv som et eksempel til etterfølgelse. Jeg liker å leve livet mitt på min egen måte, sier Gonzalez.

Seinere har en stadion i El Salvador blitt oppkalt etter ham. Estadio Magico Gonzalez huser blant annet landslaget. Det var ikke hovedpersonen så fornøyd med.

- Nei, jeg liker det ikke, selv om det kom i min levetid. Ja, jeg er smigret, men jeg liker det ikke. Alle vi som er fra El Salvador som forsøker å gjøre noe godt, er verdig denne utmerkelsen. Når det er sagt så er jeg smigret, sier Gonzalez, som har oppnådd heltestatus også i hjemlandet.

Kilder: El Español, ESPN, El Diario de Hoy, FIFA.com, Goal.com.