ROLIG: Til tross for Magnus Moans advarsel, er ikke Johannes Høsflot Klæbo bekymret for at høye forventninger og press vil gå på bekostning av utviklingen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ROLIG: Til tross for Magnus Moans advarsel, er ikke Johannes Høsflot Klæbo bekymret for at høye forventninger og press vil gå på bekostning av utviklingen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Press, opphaussing og norske idrettstalenter

Magnus Moans alarm: Bekymret for Klæbo, Riiber og Ødegaard. - La dem være i fred

Kombinertprofilen Magnus Moan frykter at unødvendig høye forventninger kan ødelegge for Norges største talenter. Nå tar han et oppgjør med opphaussingen av de unge.

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Få ting skaper større nysgjerrighet og interesse blant norske idrettselskere enn når et nytt talent åpenbarer seg og viser konturene av en kommende verdensstjerne.

I norsk idrett har vi de siste årene fått fram flere nye supertalenter: I langrenn trekkes Johannes Høsflot Klæbo (20) fram som et av tidenes største talent. Martin Ødegaard (18) befinner seg i samme kategori i norsk fotball, mens Jarl Magnus Riiber (19) er et talent av den helt unike sorten i kombinert.

I friidrettsverden blir dessuten Karsten Warholm (21) og Jakob Ingebrigtsen (16) trukket som unike talenter også i internasjonal sammenheng, noe de beviste på Bislett torsdag kveld. På tennisarenaen omtales Casper Ruud (18) som det største norske talentet i historien.

- Slutt å hausse opp

Men proporsjonalt med hyllesten og superlativene øker også forventningene og fallhøyden. Det bekymrer kombinertesset Magnus Moan. Han frykter at opphaussingen av Norges største idrettstalenter kan påvirke utviklingen deres negativt.

OPPFORDRING: Magnus Moan ber det norske folk og norske medier om å roe ned opphaussingen av de største talentene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Man kan si mye om folk som har talent, men det hjelper ikke om man ikke får det ut. Mitt råd til utøvere, folk og media er å slutte å hausse opp de største talentene. La dem få jobbe i fred og utvikle seg, sier Moan til Dagbladet.

- Jo mer man snakker om at man er et talent, jo mer bygger man opp unødvendige forventninger. Da blir fallhøyden så mye større.

Klæbos svar til Moan

Moan håper at disse norske stortalentene bygges opp som helt vanlige utøvere.

- Vi har hatt mange store norske talenter i ulike idretter som ikke har lykkes. Det er eksempelvis mange norske fotballspillere som ikke har levd opp til forventningene, uten at vi trenger å gå inn på navn. Det hjelper ikke å hausse dem opp, sier 33-åringen.

Verken Klæbo, Ødegaard, Riiber eller Warholm lar seg stresse av presset og forventningene som stilles til dem.

- Det spørs om man setter seg ned og leser avisa. For min del føler jeg det ikke har så mye å si. Det viktigste er å beholde beina godt plantet på jorda og være seg selv, sier alltid reflekterte Johannes Høsflot Klæbo til Dagbladet.

ROLIG: I likhet med Johannes Høsflot Klæbo tar Martin Ødegaard oppmerksomheten med knusende ro. Foto: John T.Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Jeg leser ikke så mye om meg selv i avisa. Det synes jeg ikke er så spennende. Jeg vet jo hva jeg står for og mine verdier. Det er det jeg prøver å få ut til folket.

Ubekymret Ødegaard

Martin Ødegaard tenker på samme måte som skitalentet.

- Hva som skrives og hva som forventes, er ikke noe jeg fokuserer på. Det er hyggelig at folk har tro på meg, men det viktigste for meg er hva jeg kan gjøre for å utvikle meg videre, sier Heerenveen-spilleren til Dagbladet.

Der Ødegaard allerede har opplevd perioder med kritikk, har Klæbo stort sett fått positiv omtale. Han er forberedt på at det kan endre seg.

- Det har vært mye positivt nå, men jeg skal ikke grave meg ned om det kommer mer negative ting etter hvert, forteller langrennsesset.

- Det største presset legger jeg på meg selv. Det spiller ikke så stor rolle hva folk rundt meg sier. De skal få si hva de vil. Media er viktig for oss. Vi vil at skisporten skal ta steg videre og at det skal være interessant å se på oss. Da er vi avhengige av media, sier Klæbo.

Verre nå enn før

EGET PRESS: Jarl Magnus Riiber legger trolig mer press på seg selv enn omgivelsene gjør. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet Vis mer

Dagens idrettsutøvere blir stadig mer synlige i takt med den digitale utviklingen. Både Moan og Astrid Uhrenholdt Jacobsen er glad for at de slapp det presset som de største talentene utsettes for i dag.

- Hadde jeg slått igjennom i dag, hadde det nok vært enda større trykk. Det er krevende når alt du gjør blir dekket av medier og det er stor nysgjerrighet. Det er viktig for de unge at de fortsetter å holde fokus, sier Heming-jenta til Dagbladet.

Moan tenker det samme.

- Jeg unngikk heldigvis opphaussingen i den alderen. Det var mer forventninger tidlig til en kar som Petter Tande, men ikke like mye som for eksempel Riiber i dag, sier trønderne.

- Men ikke misforstå meg: Jeg er helt enig i at talentet er stort, men det er ikke ideelt for utviklingen å hausse opp talentet. La dem få være seg selv og utvikle kvalitetene sine og få ut potensialet, oppfordrer kombinertprofilen.

Legger press på seg selv

ØKT PRESS: Karsten Warholm har fått mer og mer oppmerksomhet og økte forventninger den siste tiden. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Der Martin Ødegaard og Johannes Høsflot Klæbo gjerne snakker seg selv ned, bidrar ikke akkurat Jarl Magnus Riiber og Karsten Warholm til å dempe forventningene rundt dem selv.

- Selv med store skadeplager har jeg vist at jeg kan være ganske suveren. Det er når jeg er 26-27 år jeg vil være på topp. Da er jeg best på ski og har jobbet inn teknikkene. Akkurat nå er jeg bare på rundt 50 prosent av mitt maksimale potensial, sier Riiber til Dagbladet.

- Nå er du allerede i verdenstoppen, betyr i så fall det at du kan bli ganske suveren i verden?

- Ja, det er det som målet. Jeg vil bli suverent best, varsler kombinertunikumet.

Best i verden håper også Warholm å bli på 400 meter hekk, altså en løpsdistanse med skyhøy internasjonal konkurranse. Sunnmøringen er, som han viste under Bislet Games, på god vei.

- Jeg klarer ikke å finne en grunn til at jeg ikke kan bli verdens beste. I fjor var jeg åtte tideler unna å vinne OL-gull, og jeg er nok den med størst forbedringspotensial på hekkepasseringer, sa Warholm til Dagbladet tidligere i uka.

- Men det er heavy å bli best i verden. Man vet aldri. Plutselig kommer det en Usain Bolt i vår øvelse, eller kanskje blir jeg 400 meters svar på Usain Bolt? Det er vanskelig å si.